Alle skal bli med på prosessen

Dette er et oppdatert utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.

Åh du har så mange ting i vente

Bli med på suksessen

Sei til venner og kjente

De kan bli med på prosessen

(Prosessen, Kaizers Orchestra, 2009)

Hva er saken? 

Det var nok ikke et rockeband fra Jæren som var i tankene hos Finansdepartementet da det inviterte finansnæringen til Innspillsmøte om EU/EØS-saker på finansmarkedsområdet.

Men for en rockeinteressert fintech-nerd var det litt vanskelig ikke å tenke på de siste tekstlinjene fra sangen «Prosessen» da næringen møtte opp mannsterkt for å fortelle at det største problemet er at departementets implementering av EU-regler i norsk rett går altfor tregt, og at etterslepet går ut over norsk finansnærings evne til å konkurrere på like vilkår.

Finans Norge, Finansforbundet og Fintech Norway var på plass med et tydelig ønske om å bli involvert tidligere i arbeidet, mens storbankene DNB og Nordea var uventet tydelige på hva de ville se. Folkefinansieringsselskapene Kameo og Fundingpartner var der for å markere at de har ventet i snart fire på å bli regulert, mens foreningene for venturekapital, pensjonskasser og verdipapirfond pekte på andre regelverk som de ønsket fortgang i.

Finansdepartementet var representert ved statssekretær Torgeir Michalsen (Ap), som begynte med å si at han ikke var overrasket over at så mange hadde valgt å bruke et par ettermiddagstimer på å snakke om og lytte til synspunkter på EU-direktiv og -forordninger, EØS-avtaler og innlemmelser av dette i norske regelverk.

Han var nøye med å poengtere at for den nåværende regjeringen er EØS-avtalen grunnmuren i Norges tilknytning til Europa, men at det er krevende å holde tritt med utviklingen når konkurranse og rammevilkår går på tvers av landegrensene, og ikke minst fordi et regelverk må være vedtatt i EU, og innlemmet i EØS-avtalen, for det kan tre i kraft i Norge.

Initiativet til innspillsmøtet fra departementet ble imidlertid mottatt med stor begeistring av de fremmøtte. Alle som én begynte med å prise tiltaket; til slutt hørtes de nesten ut som en samling europeiske statsledere på besøk i Det hvite hus. Noe Bernt Zachariassen i Verdipapirfondenes forening ikke kunne la være å notere seg, som av de siste innleggsholderne, for han også la til at «vi er veldig positive til initiativet».

Hvorfor er dette interessant? 

I «Hurdalsplattformen» som Arbeiderpartiet og Senterpartiet la frem i begynnelsen av denne mandatperioden, ble det slått fast at: «Vi vil legge vekt på at reguleringen av norsk banksektor ikke skal påføre mindre banker unødig strenge regulatoriske krav. Det er viktig å sikre likeverdige konkurransevilkår mellom små og store banker og mellom norske og utenlandske banker.»

Det er nok ikke veldig mange i norsk finansnæring som vil si at regjeringen har klart å leve opp til de ambisjonene, uansett om finansministeren har vært Slagsvold Vedum eller Stoltenberg.

De norske nisjebankene har snart flagget ut alle sammen. Fondsforvalterne har gjort noe lignende og flyttet norskregistrerte fond til Sverige eller Finland, og FinShifts favorittgjenganger – folkfinansieringsregelverket – er enda ikke implementert til tross for at Verdipapirutvalget forslo at det skulle innlemmes allerede noen måneder etter forrige i valg. For å nevne noen ting som har gått i motsatt retning til Hurdalsplattformens løfter.

En viss endring ser imidlertid ut til å ha skjedd etter Jens Stoltenbergs comeback i Finansdepartementet. Eller som FinShift kilder i Finans Norge diplomatisk uttrykker det: «Jeg tror nok at vi kan si at forståelsen for viktigheten av at Norge er tett knyttet til Europa gjennom EØS-avtalen er mye større i et Arbeiderparti-ledet finansdepartement.»

Og i vårens Finansmarkedsmelding ble det omtalte reguleringsetterslepet på finansområdet nøye tallfestet. «Ved slutten av mars 2025 var det 93 EØS-relevante finansmarkedsrettsakter som var vedtatt og i kraft i EU, men som ennå ikke var tatt inn i EØS-avtalen», skrev Finansdepartementet. Departementet presenterte også en lang liste over de regelverk som det skulle arbeides med i løpet av 2025. 

Da FinShift etter innspillsmøtet spurte hvor mange som var igjen, ble svaret at det fortsatt er cirka 90 rettsakter som venter på behandling.

Gitt den køen, og hva departmentetet kan gjøre for å få den kortere, kan det verdt å se litt på hva finansnæringens aktører hadde å si i løpet av sine tre tilmålte minutter.

– Vi ser dette møtet som en god begynnelse på oppfølgingen av Eldring-utvalgets tydelige anbefaling om engasjement i utredningsfasen i EU, sa internasjonal direktør i Finans Norge, Ellen Bramness Arvidsson, og så frem imot å diskutere enkelte saker mer i detalj tidligere i prosessen.

Eldring-utvalget la i fjor frem NOU-en «Norge og EØS: Utvikling og erfaringer.»

DNBs EU-direktør Inger Johanne Rygh var litt mer rett på sak og konstaterte at etterslep er dyrt, operasjonelt krevende for aktører som driver på tvers av grenser og at det svekker norsk konkurranseevne. Ifølge Rygh er etterslepet irritasjonsmoment nummer én i relasjonen mellom Norge og EU.

Men det aller viktigste for Rygh og DNB er at Norge kommer seg med i EU-kommisjonens gjennomgang av makrovirkemidlene i europeisk banksektor og som skal ende opp i en konkurransekraftrapport som bankkommisær Maria Luís Albuquerque skal legge frem i løpet av 2026.

– Den vil kunne gi et mye bedre datagrunnlag på om det er noe som svekker norske konkurransekraft. I vår investordialog merker vi en usikkerhet om hvor Norge er mot andre europeiske land, sa Rygh.

Hun ønsket også å løfte frem EUs store AML-pakke med nytt direktiv, ny forordning og ikke minst etableringen av et europeisk antihvitvaskingstilsyn, som skal bidra til et mer koordinert tilsynsapparat blant medlemslandene.

Harmonisering av tilsyn vil være et gode for norsk finansnæring, og hvis vi ikke får den pakken raskt på plass, blir vår kredibilitet i kampen mot økonomisk kriminalitet svekket, mener hun.

Daniel Isdal Furset, generalsekretær i Fintech Norway, som samler over 180 selskaper, var opptatt av å poengtere at fintech ikke er en nisje, men en sentral del av fremtidens næring og at man derfor må bli invitert til utvalg og komitéer.

– Skal regelverk fungere i praksis, må flere enn de etablerte bankenes organisasjoner bli hørt. Det handler om å høre alle sider av en sak før man tar en beslutning, sa Furset.

Fundingpartner og Kameo, de to minste selskapene på talerlisten, var begge der for å sparke litt på Finansdepartementet ekstremt trege fremdrift i innføringen av EU folkefinansieringsregelverk.

Jørund Thomassen Gjesvik, daglig leder i Fundingpartner Norge, fortalte at selskapet siden 2021 har vært i dialog med tre forskjellige statssekretærer siden Verdipapirlovutvalget anbefalte at regelverket burde innføres i desember 2021 uten at departement har kommet i mål eller har kunnet gi et tidsperspektiv. Dermed hadde han tre konkrete innspill:

– 1: Vær åpen om forventet tidslinje. Det klarer både EU og EØS. 2: Plukk de lavthengende fruktene først, Hvis man har et regelverk som er gryteklart, ferdig utredet, som alle er for, hvorfor kan man ikke bare implementere det. 3: Vær så snill og implementer folkefinansieringsregelverket», sa Gjesvik.

Kameo sendte sin nye styreleder Knut Brundtland, som også er styreleder i selskapets største eier ABG Sundal Collier, der han var toppsjef frem til 2019. Brundtland løftet frem forskjellene mellom Norge og Sverige fortalte at Kameo virksomhet en gang i tiden var omtrent like stor i begge landene, men at den i dag er ti ganger stor i Sverige.

– Det aller viktigste for den utviklingen er at Sverige har implementert EU-reglene. Det gjør at vi får rammevilkår som er konkurransedyktige, mens vi i Norge har særregler som ikke bare gjør det vanskelig å skalere, men og å bli lønnsomme, sa Brundtland og la til:

– Min store oppfordring til finansdepartementet, er at man må tenke gjennom skadevirkningene av å ikke gjøre noe. Like rammevilkår slik at norske bedrifter kan konkurrere på like vilkår med svenske og danske foretak er avgjørende.

– Vi ber ikke om noen spesialbehandling. Bare at dere implentererer raskt med henvisning til EU-regler, slik svenske gjør. Så får dere rydde opp i de små tingene etterpå, avsluttet Brundtland.

Hva er konsekvensen? 

Som med alle nye initiativer som har sitt første møte, var også dette preget av optimisme og vennlige ord.

Men det er faktisk ganske så viktig for norsk finansnæring at dette initiativet ender opp i noe mer. Når alle fra storbanker til fintech-selskaper og kapitalforvaltningsaktører peker på omtrent det samme: At Norge må komme på banen tidligere i EUs prosesser, at norske særreguleringer må vike for harmonisering med EU, og at implementeringstempoet på norske tilpasninger av lover og regler må skrus opp kraftig. Da er det på tide at embetsmenn og politikere lytter til signalene.

For hvis alle får være med på prosessen, kan det nok bli noe av dette også.

Likte du denne saken. Abonner på nyhetsbrevet FinShift, så får du den rett i epostkassa hver onsdag.