Bankene tar stablecoin-bølgen

Dette er et oppdatert utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.

Hva er saken? 

For tre uker siden meldte ni europeiske banker, blant annet Danske Bank og svenske SEB, at de skulle gå sammen om å lage en stablecoin knyttet til euro. I en pressemelding kom det frem at målet er å lage en pålitelig europeisk betalingsstandard i det digitale økosystemet.

Den britiske betalingseksperten Clare Pearson utalte i BankShift at hun trodde at det først og fremst handler om at bankene ønsker å lage et effektivt oppgjørssystem seg imellom, og gjorde en sammenligning med det nordiske P27-prosjektet som havarerte for noen år siden.

– P27 handlet om hvordan man skulle flytte penger for forbrukere og banker sømløst mellom landene. Dette er som P27 basert på ny teknologi, og i større skala, sa Pearson.

Denne uken kom neste stablecoin-relaterte initiativ fra bankhold. Ti betydelig større banker; fem fra Europa, tre fra USA, en fra Japan og en fra Canada, melder at de vurderer å utstede stablecoins som er knyttet til valutaene i G7-landene, det vil si US dollar, kanadisk dollar, pund, yen og euro. 

Slik FinShift forstår det, er bankene ute etter å lage digitale versjoner av disse valutaene og undersøke om de kan effektivisere grensekryssende betalinger og samtidig være i henhold til eksisterende lover.

Hvorfor er dette interessant? 

Sanntidsbetalinger og grensekryssende betalinger har vært høyt på agendaen i mange år i den finansielle verden. Litt forenklet er utfordringene man vil løse følgende: Når bankene er stengt, er det pause i betalingene. Når penger sendes til et annet land er bankene avhengige av batch-baserte oppgjør og et korrespondentnettverk av banker, som er relativt dyrt, komplekst og bruker lang tid.

Med stablecoins kan man, i teorien i hvert fall, kutte ut alle mellomledd og sende penger døgnet rundt hvor som helst i verden.

Det store spørsmålet er hvem som sitter med kontrollen?

Utfordringen for bankene er at de presses fra to hold, når det kommer til digitale penger.

På den ene siden har man de digitale sentralbankpengene som en stor del av verdens sentralbanker vurderer å innføre. Ifølge Panagiotis Kriaris, som nylig var gjest i podcasten Bank Bank, finnes det 134 sentralbanker i verden som vurderer å innføre digitale sentralbankpenger. Skulle alle gjøre det, ville det innebære digitalisering av penger tilsvarende 98 prosent av verdens BNP.

På den andre siden har man de private amerikanske stablecoin-aktørene først og fremst USDT og USDC fra henholdsvis Tether og Circle. Med en markedsverdi på 180 milliarder dollar står Tether alene for rundt 57 prosent av markedsverdien av alle stablecoins på markedet. Sammen med USDC er andelen over 80 prosent.

Med andre ord har to amerikanske selskaper solid kontroll på det globale stablecoin-markedet og fått god backing av myndighetene i USA. En av relativt få ting som republikanere og demokrater har kunnet bli enige om, de første åtte månedene under Donald Trump, er den såkalte «Genius Act». Den ble godkjent i senatet med stemmene 68–30 rett før sommeren. 

Loven legger ikke noen begrensninger på hvem som får utstede stablecoins. Genius-loven slår fast at alle utstedere, uavhengig om det er Walmart eller Goldman Sachs eller Trump-familien, skal defineres som finansinstitusjoner. 

Men den har også noen makropolitiske implikasjoner. På Nordic Fintech Week nylig hørte FinShift følgende i en paneldebatt om nettopp stablecoins.

– Vi kan like det eller ikke, men med «Genius Act» og «Clarity Act» i ryggen, pumper Trump dollar-denominerte stablecoins ut i verden. Hvorfor? Fordi USA sitter med store mengder dollar i statspapirer Kina. Hvis Trump havner i konflikt med Kina, vil de selge disse statspapirene. Ved å sende stablecoins ut i markedet, har han en fin finansieringsmodell med privatkunder og bedrifter som holder stablecoins – en spredning – som er mye bedre for USA. 

Men tilbake til bankene og hvorfor de melder seg på stablecoin-racet. Ifølge Kriaris handler det om at aktørene i begge eksemplene over ønsker å skape en delt, men sikker infrastruktur kontrollert av bankene der pengene kan flyttes på sekunder i stedet for dager. Der bankene vil håndtere utstedelse, innløsning, reserver og alle compliance-forpliktelser knyttet til identitet, svindel og tiltak mot økonomisk kriminalitet.

Men for å skape en infrastruktur der euro-stablecoin er basen, må ting endres. I dag er 99 prosent av alle stablecoins knyttet til dollar. Det gjør europeiske banker avhengige av dollarstrømmer og USA-sentriske systemer, noe som gjør at de risikerer å tape i det lange løp, mener Kriaris.

Det er imidlertid ikke alle som synes at det bankene gjør er en god idé. Torbjørn Bull Jensen i K33 Markets er av dem. «Banker bør ikke forsøke å lage sine egne penger. I stedet bør de integrere de stablecoinene som allerede fungerer, og tilby reelle Bitcoin- og kryptotjenester som forvaring, oppgjør og kreditt støttet av solid sikkerhet», skrev Bull Jensen etter de europeiske bankenes melding for noen uker siden.

Han mener at stablecoin vil få veldig stor betydning fremover, men at de ikke kommer til å bli laget av bankstyrte komitéer. Ifølge K33-sjefen har dagens dollar-knyttede stablecoins lyktes fordi de har vokst frem organisk, og ikke gjennom påbud eller vedtak.

Hva er konsekvensen? 

Mange mener at mye ligger til rette for at stablecoins kan bli morgendagens betalingsnettverk. De er sanntidsbaserte, grenseløse og kan programmeres. Ifølge Panagiotis Kriaris er det to ting som bremser utviklingen: 

► Tilkoblingen til betalingsnettverkene i den tradisjonelle økonomien må bli bedre

► Stablecoin er egentlig ikke bygget for betalinger.

Det vil si at koblingen mellom tradisjonell økonomi og betaling og tokeniserte blokkjedeløsninger må bli sterkere. Å hoppe mellom dollar, euro eller kroner på en bankkonto og stablecoin er ikke enkelt nok slik det er i dag.

Til det trengs det at vi begynner å oppbevare våre tilganger i en lommebok fremfor en bankkonto. En bankkonto kan holde verdier i en valuta, en lommebok kan romme mengder av ulike typer tilganger så lenge de er tokenisert. 

Om stablecoins skal etableres som en utfordrer mot det etablerte, vil det også ramme betalingsgigantene Visa og Mastercard. Noen mener at deres fremtid er truet med fremveksten av alternative betalingsmetoder. At deres enorme gebyrinntekter vil skrumpe inn når det bygges systemer basert på stablecoin.

Visa og Mastercard ser ikke ut til å være bekymret. Tvert imot satser begge steinhardt på løsninger som gjør det mulig å koble tilganger i stablecoins til et betalingskort fra noen av dem, og som dermed gjør det mulig å betale i alle terminaler som tar kortene deres.

Visa utvikler også VTAP (Visa Tokenised Asset Platform). Den skal hjelpe banker med å opprette og administrere sine egne stablecoins, og fungerer som et mellomledd mellom banker og blokkjedeteknologi.

I en meget interessant analyse mener Ashish Kochar, porteføljeforvalter i Fidelity Global Equity, at det faktisk kan bli slik at det er Visa og Mastercard som vil forme fremtidens betalingslandskap.

Det er helt enkelt de som har tilliten, skalafordelene, partnerskapene og den regulatoriske erfaringen som skal til for å beholde den posisjonen de har i dag, skriver Kochar.

RELATERTE SAKER

→ 10 storbanker utforsker nytt stablecoin-initiativ 
→ Danske Bank og åtte andre europeiske banker går sammen for å utstede stablecoin
→ Banken vil mislykkes igjen (Kaupr)
→ Eu-banker lanserer stablecoin (Panagiotis' FinTech Newsletter)
→ Stablecoin M&A-kart (Panagiotis' FinTech Newsletter)
→ Stablecoins er hotte, men ikke vedd imot betalingsgigantene (Fidelity International)
→ (FinShift) Politikk og personlige interesser som blandes kan fort bli til kryptonitt 

Likte du denne saken. Abonner på nyhetsbrevet FinShift, så får du den rett i epostkassa hver onsdag.