FINSHIFT | ANALYSE

Hva med å kunne klage før det finnes et vedtak å klage på?

En ny klagenemnd skal ha som mål å korte ned behandlingstiden på klager på vedtak fra Finanstilsynet. Det betyr ikke nødvendigvis noe for den i mange tilfeller lange ventetiden på å få et vedtak å klage på.

Finanstilsynet.
Publisert

Dette er et oppdatert utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.

Hva er saken? 

Finansdepartementet la i forrige uke frem forslag til en ny finanstilsynslov for Stortinget. En oppdatering som nok kan være på tide, ettersom dagens lov kan spores tilbake helt til 1956, ifølge den offisielle pressemeldingen.

Noen hovedpunkter i det nye lovforslaget er at:

► Finanstilsynet kan som hovedregel ikke instrueres i enkeltsaker og at et eget styre får ansvar for de sakene hvor instruksjonsadgangen er begrenset.

► Finanstilsynets samfunnsoppdrag om å bidra til finansiell stabilitet og velfungerende markeder tas inn i en ny formålsbestemmelse i loven.

► Det etableres en klagenemnd som behandler klager på de vedtakene Finanstilsynet fatter, og som departementet ikke kan gripe inn i.

Hvorfor er dette interessant? 

Det er først og fremst det siste punktet som vekker FinShifts interesse. Den foreslåtte klagenemndenen skal ifølge departementet kunne legge til rette for raskere saksbehandling av klagene.

I en egen pressemelding følger Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge, opp det sporet og sier seg enig i forslaget:

– Det er et stort rettssikkerhetsproblem at saksbehandlingen av klager over Finanstilsynets vedtak tar alt for lang tid, i noen saker flere år. Det er positivt at departementet nå tar tak i dette. Etableringen av en klagenemnd vil kunne bidra til å bedre saksbehandlingstiden, men må imidlertid følges opp med ressurser og kompetanse. Det bør også fastsettes frister for klagebehandling, sier Olrud Moen.

Hva er konsekvensen? 

Olrud Moen har sikkert rett i at klagebehandlinger tar for lang tid og at den praksisen bør bli bedre.

Men man kan jo spørre seg om det kanskje burde finnes en klagenemnd som tar seg av saksbehandlingen av søknader. Altså før det finnes et vedtak å klage på.

FinShift har vært inne på temaet lange behandlingstider hos Finanstilsynet flere ganger. Gjerne i forbindelse med fintech-selskaper som har måttet vente et år eller mer på beskjed. Et mye omtalt eksempel er Lendwill-gründer Anzhelika Osmanova, som måtte vente 19 måneder på å bli registrert som låneformidler.

Den ventetiden er nå overgått av Vipps. Det har nå gått mer enn to år siden Vipps leverte inn sin første søknad om å få godkjent en løsning for utsatt betaling til sin checkout.

Tilsynet brukte 11 måneder på å komme frem til at Vipps måtte være finansforetak, ikke betalingsforetak, for å kunne søke om det.

I mai i fjor ble konsesjonssøknaden innlevert. På Arendalsuka i august sa en lettere frustrert Vipps-sjef Rune Garborg: «Vi står overfor sammenhenger der det tar lengre tid å få konsesjoner og godkjenninger enn å utvikle produkter i seg selv».

Han forklarte også at utfordringen ligger i behandlingstiden, ikke nødvendigvis at prosessen ender med et «nei» fra tilsynet. «Et tidlig «nei» er veldig mye bedre enn at det kommer et «nei» etter en gitt periode», sa Garborg til Shifter.

En rask sjekk med Vipps om status i saken viser at Garborg & Co fortsatt venter på svar om de får oppgradert konsesjonsstatusen, slik at løsningen for utsatt betaling kan godkjennes – 26 måneder etter at den første søknaden ble sendt inn.

Det er ikke vanskelig å gjette at Rune Garborg nok kunne tenkt seg en klagenemnd også for søknader.

Relaterte saker

→ Bransjen støtter lovforslag som vil gi Finanstilsynet mer uavhengighet
→ (FinShift) Veien til søknadssuksess er lenger enn mange tror
→ (FinShift) Vipps ønsker seg raskere avslag
→ – Finanstilsynet famler med å få behandlet søknader der konseptet er nytt  
→ Vipps-sjefen ber politikerne få opp tempoet hos Finanstilsynet