FINSHIFT | ANALYSE
Hvem fikk mest utbytte av Sparebanksutvalgets rapport?
At det store stridsspørsmålet i ettertid skulle handle om sparebankenes rett til å bruke en av del av overskuddet på eierkapitalen til kundeutbytte i stedet for gaver, var ikke helt ventet.
Dette er et oppdatert utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.
Hva er saken?
Sparebankutvalget fikk i oppdrag av regjeringen å se på om kapitalstrukturen i norske sparebanker var i henhold til EUs bankregelverk.
Da utredningen ble presentert for et par uker siden, ble den møtt med blandede reaksjoner.
Glede over at «worst case»-scenarioet – at alle sparebanker med egenkapitalbevis måtte bli aksjebanker – ikke ble virkelighet. Men også misnøye med at utvalget foreslår en forenkling av prosessen for å gjennomføre akkurat den omvandlingen.
Det som i ettertid har ført til mest krangling, er imidlertid forslaget om å fjerne sparebankenes mulighet til å dele ut kundeutbytte fra eierkapitalen, som ble innført i 2016. Både forslaget i seg selv, og det faktum at DNB ser ut til å ha brukt mye tid og krefter på å argumentere for at et slikt utbytte er konkurransevridende og ikke i henhold til finansforetaksloven.
– Det er en etablert praksis at man argumenterer for egne interesser og rammevilkår, uten å forsøke å endre vilkårene for andre. Derfor er det oppsiktsvekkende når Norges største og delvis statseide bank opererer på den måten, sa Tomas Nordbø, finansdirektør og konstituert administrerende direktør i Rogaland Sparebank til BankShift
Nordbøs kommentar representerer i høy grad synet til de ni sparebankene som nå risikerer å miste muligheten til dele ut kundeutbytte. I fjor delte de til sammen ut drøyt to milliarder kroner.
BI-professor Tore Bråthen, som har ledet utvalget, avviser helt at man har latt seg påvirke av enkeltbanker eller andre aktører. Til Dagens Næringsliv sier Bråthen:
– Vi har ikke satt opp aksjebanker mot egenkapitalbevisbanker i våre vurderinger. Det er også mange sparebanker som er kritiske til ordningen med kundeutbytte. Grunnen til at vi så bredt har redegjort for vårt syn når det gjelder kundeutbyttet, er fordi vi visste at det er kontroversielt.
– Det er seks–syv banker som har reagert veldig sterkt på det vi har foreslått, men det er ganske mange banker som har ment at kundeutbyttet er organisert helt galt prinsipielt.
Det synspunktet deles blant annet av Røkke-kompanjong og inntil nylig styreleder i Sparebanken Møre, Leif Arne Langøy, som sier til DN tirsdag at kundeutbytte i sparebanker er «helt feil og det er feil at det gir skattefradrag».
Hvorfor er dette interessant?
At det finnes delte meninger om forslagene Sparebankutvalget legger frem, ligger i sakens natur. Etter halvannet års arbeid og to utsettelser, må vi bare anta at konklusjonene er veloverveide med tanke på om dagens sparebanker klarer å leve opp til EUs lover og regler.
EBA har blant annet uttrykt tvil om regelverket for egenkapitalbevis i sparebankene. Nå foreslår utvalget noen endringer som skal fjerne tvilen om sparebankenes egenkapital oppfyller EU-kravene til ren kjernekapital.
Det er likevel et par ting som FinShift synes er litt spesielt med kundeutbyttets være eller ikke være.
► Det er lett å skjønne utbyttebankenes irritasjon over DNBs sterke interesse for saken, særlig om det har eksistert en uformell overenskommelse om man ikke aktivt skal svekke konkurrentenes rammebetingelser.
Formelt sett har jo DNB et poeng: Banken får ikke dele ut kundeutbytte som aksjebank. Med tanke på at DNB har slitt med veksten i privatmarkedet i de senere år, er det mulig å forstå at noen tolker aktiviteten som et forsøk på å gjøre konkurransen litt mindre utfordrende.
For det er noe som skurrer når Norges desidert største bank klager over konkurransevridning, fordi ni betydelig mindre banker betaler tilbake et par milliarder til kundene i løpet av et år. Leverer man kvartalsresultat på 12,2 milliarder kroner etter skatt, som i tredje kvartal, fremstår nesten som litt smålig.
► Det andre er at utvalget mener at tradisjonen med å bruke overskuddet på sparebankenes selveide egenkapital som gaver til allmennyttige formål er blitt så svekket etter at kundeutbytteordningen ble innført, at den nå må fjernes.
Ifølge utvalgsleder Bråthen kan kundeutbytte «være god markedsføring for sparebanken, men svekker bankens evne til å gi allmennyttige gaver der banken ble stiftet».
Med tanke på i hvilket tempo norske banker fusjonerer med hverandre og tar sikte mot stadig større beitemarker (Sparebanken Norge og Sparebank 1 Norge), så spørs det vel i hvilken grad «gaver der banken ble stiftet» kan opprettholdes.
Flere mener at faktisk kundeutbytte er helt i tråd med sparebank-tanken.
Geir-Egil Bolstad, finansdirektør i Sparebank 1 Østlandet, er én:
– Sparebankene har i all sin tid jobbet for å ivareta vanlige folks interesser, og kundeutbyttet er en transparent modernisering av sparebankenes rolle på dette området, sier Bolstad til BankShift.
Sindre Noss og Finn Olav Brekken i Hayon, som står bak Renteradar er inne på noe lignende i et debattinnlegg i Dagens Næringsliv.
«Kundeutbytte er en god ordning for tilbakebetaling av noe av de ekstra marginene bankene må ta fra kundene for å sikre seg mot mulige tap. Når tapene uteblir, kan en del av overskuddet tilbakeføres til kundene. Kundeutbytte kan også gi sparebankene en viktig konkurransefordel i et marked som snart kan bli utfordret av globale aktører. Det er intet avvik fra sparebankenes samfunnsoppdrag, men heller en tilpasning til moderne behov og forventninger».
Hva er konsekvensen?
Det vet vi ikke før i vår, i beste fall. Utvalgets forslag er sendt ut på høring av Finansdepartementet med frist 3. februar neste år.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har kommunisert en tydelig ambisjon om å legge frem et lovforslag før sommeren, basert på Sparebankutvalgets arbeid og tilhørende høringssvar.
Med tanke på hvor mange ganger FinShift har skrevet om Finansdepartementets manglende evne til å få avsluttet saker, enten det gjelder folkefinansierieringsregelverk eller annet, er det likevel tvilsomt om vi får vite får et svar før finansministeren heter noe annet.
Relaterte saker
→ (+) Slik jobbet DNB-lobbyen mot kundeutbytte i sparebankene
→ (+) Sparebankene reagerer på DNBs lobbyarbeid: –Oppsiktsvekkende
→ (+) Utvalgsleder om fjerning av kundeutbytte: – Visste at det er kontroversielt (Dagens Næringsliv)
→ (+) Staten er storeier i DNB: Nå skal departementet vurdere om konkurrentene skal fratas en viktig konkurransefordel
→ Slik konkluderer Sparebankutvalget: Vil sette en stopper for kundeutbytte
→ Hva skal vi med sparebankene? (Dagens Næringsliv)
→ Sparebankenes kunder bør fortsatt få utbytte (Dagens Næringsliv)
Likte du denne saken. Abonner på nyhetsbrevet FinShift, så får du den rett i epostkassa hver onsdag.