Hvor hardt rammet er tilliten til folkefinansiering?

Dette er et oppdatert utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.

Hva er saken? 

Det er tøffe tider for lånebasert folkefinansiering. Fire aktører er blitt tre etter at Perx gikk konkurs før jul.

Fredag forrige uke var det skiftesamling i Oslo tingrett etter konkursen. Der presenterte bostyrer Morten Haugen den vanskelige situasjonen etter konkursen.

– Konkursen ser ut til å være forårsaket av vedvarende underskudd, utilstrekkelig tilførsel av kapital og omdømmetap etter medieoppslag. Det kan stilles spørsmål ved om forretningsførselen var kritikkverdig og kan ha vært medvirkende til konkursen, sa Haugen i retten.

Han kategoriserte Perx som «en sårbar virksomhet med stor risiko», og at det han foreløpig har fått innsikt i bare er «toppen av et isfjell». 

300 parter har betalt inn 500 kroner hver, slik at bobehandlingen kan fortsette og ikke minst at systemleverandøren Espos kan gjenoppta tilbakebetalingen av lån og renter til långivere.

I alt er det utestående lån på 540 millioner kroner fordelt på 150 låntagere og cirka 3500 långivere som er påvirket av konkursen. Men ettersom låneavtalene er direkte mellom låntaker og långiver, er de ikke en del av konkursen i låneformidleren Perx.

Mesteparten er også lån der nedbetalinger og renter betales i tide, men på grunn av konkursen blir pengene stående på klientkonto hos Espos. Dermed risikerer også gode låntagere mislighold, samtidig som långiverne står i fare for å tape pengene sine.

Konkursen kom etter at E24 i løpet av høsten publiserte en lang rekke artikler som avdekket klart problematiske sider ved virksomheten til Perx. Så trakk revisor BDO seg fra oppdraget på grunn av manglende tillit, og til sist fikk Perx beskjed fra Finanstilsynet om at det ble nei på søknaden om å bli registrert som låneformidler. Den ble sendt inn etter at den nye låneformidlingsloven trådte i kraft 1. juli 2023. 

Dermed gikk Perx fra å ha formidlet lån for 191 millioner kroner i første halvår, til omtrent ingenting etter sommeren. 

Perx-sjef Lars Hafstad har langt på vei gitt omtalen i E24 skylden for konkursen. På egne sider skriver selskapet: «Av de ca. 1700 lånene vi har fasilitert, hvorav 739 fortsatt er aktive, har E24 skrevet om 5 låntakere og deres lån». 

Bostyrer Haugen mener det ikke er så enkelt og grunnen til skriveriene er å finne i virksomheten til Perx.

– Var problemet at virksomheten var sårbar og ga grunnlag for flere uheldige saker i media. Saker som selskapet ikke hadde rygg til å bære. At reisverket ikke var solid nok, sa Haugen i E24.

Hvorfor er det interessant? 

To konkurser i løpet av to og et halvt år, blant fem lånebaserte aktører, er ikke en fasit norsk folkefinansiering bør være veldig stolt over.

Før avsløringene i E24, fortalte Perx-sjef Hafstad BankShift at han nærte et håp om at selskapet skulle kunne nå break-even i 2025. I så måte har han nok et poeng i at E24 senket selskapet, men bostyrer Haugen har et like godt poeng når han sier at «reisverket ikke var godt nok».

Det som har kommet frem i E24s artikler, viser ganske så tydelig, slik FinShift ser det, at selskapet både har brutt regler (noen e-poster fra Perx-gründer Andreas Gyrre til låntakere gir ikke et godt inntrykk) og har mislyktes i å gi långiverne nok informasjon om lånene ved flere tilfeller.

I en tillitsbasert virksomhet som folkefinansiering, spiller det ingen rolle om det bare skulle være de fem låntakerne som E24 har skrevet om som er problemet. Det er fem for mye, om det er Perx' innsats som er opphavet til problemene.

Våren 2023 var bransjen gjennom en lignende runde da den lånebaserte aktøren Monio måtte kaste inn håndkleet, også det etter at E24 hadde gravd frem graverende informasjon om to låntakere. 

Etter konkursen i Monio ble det kjent at eieren Sparebank 1 SR-Bank måtte ut med nesten 30 millioner kroner for at folkeinvestorene skulle holdes tilnærmet skadesløse.

En slik kapitalsterk eier, som er opptatt av omdømme, finnes ikke i Perx. Dermed er faren stor for at denne konkursen ikke ender like godt.

I løpet av høsten blåste det også rundt Fundingpartner. Finansavisen avslørte at selskapet hadde formidlet minst 640 millioner kroner i lån uten å ha vært godkjent av Finanstilsynet. Selskapet bommet nemlig på at den nye låneformidlingsloven endret forholdet for folkefinansieringsselskaper fra meldeplikt til registrering.

– Saken er at vi har glemt et Altinn-skjema. Registreringen burde vært gjort innen fristen, sa Fundigpartner-sjef Geir Atle Bore til avisen i oktober.

Etter det FinShift kjenner til venter selskapet fortsatt på et svar fra tilsynet.

Selskapet har også blitt dratt inn i skandalen rundt den bedragerisiktede kjøpmannen Inderjeet Singh. I 2023 tok Singh private investeringsselskap Indsin Invest opp to lån på henholdsvis 17 og 30 millioner kroner via Fundingpartner. Pengene skulle, ifølge DN, brukes til å refinansiere lån til morsselskapet Lentusgruppen, investere i Indsins prosjekter og realisere nye, samt finansiere «generell drift».

I bostyrers rapport etter konkursen i Indsin Invest, kommer det frem at Singh brukte en stor del av lånet på 30 millioner kroner til å betale ekskona i et skilsmisseoppgjør. Forholdet er politianmeldt av Fundingpartner for ulovlig disponering av midler.

Litt på siden kunne Finansavisen i forrige uke også fortelle at Oblinor-sjef Kristian Gjerde Løkken har vært i tingretten to ganger og tapt begge sakene. I det ene tilfellet ble han dømt for å ha tatt opp et kortsiktig lån uten å gjøre opp for seg. I det andre tilfellet endte han opp i konflikt om aksjer med medgründerne i Oblinor, Bjørn Kristian Stadheim og Are Rodahl Hvalbye, og deres selskap Idealkapital. Begge sakene er anket.

Nå skal det sies at tilfellene med Fundingpartner og Oblinor har få likheter med konkursen i Perx, bortsett fra på et punkt – tillit. Også slike saker kan skade tilliten, selv om det ikke direkte rammer folkeinvestorene.

Det får FinShift til å huske advarselen fra styreleder i det som en gang het Norsk Crowdfunding Forening, Linn Hoel Ringvoll fra Kameo. Hun fremholdt ved en rekke tilfeller hvor avgjørende viktig det var for foreningens medlemsbedrifter å være pinlig nøyaktig med alt som hadde med etterrettelighet å gjøre.

«Et stort feiltrinn fra en bedrift, kan risikere å sette hele bransjen kraftig tilbake», var mantraet til Ringvoll.

Det var den gang alt pekte oppover for bransjen. De seneste årenes nedgangstider har åpenbart gjort det vanskeligere å opprettholde det premisset.

Ja, det skulle være med unntak av Ringvolls eget Kameo da. Ifølge selskapets egen statistikk ble 4 av 246 lån misligholdt i 2025. Det ga en misligholdsandel på 1,6 prosent, den laveste siden 2020. Selskapet hadde heller ikke noen konstaterte tap i fjor.

Kunne det har vært unngått? 

Det man må huske på, er at alt dette har skjedd mens Senterpartiet og Arbeiderpartiet har brukt over fire år på ikke å innføre EUs folkefinansieringsregelverk, som bransjen nærmest har tryglet om.

Kunne det ha gjort en forskjell? Det får vi aldri vite helt og fullt, men et sentralt punkt i det nye regelverket er bedre investorbeskyttelse.

Det innebærer innføring av et skille mellom sofistikerte og ikke-sofistikerte investorer, eller proffer og amatører om man så vil, en ny standard om hvordan mislighold skal rapporteres, og krav om at hvert investeringsobjekt må følges av et standardisert såkalt prospekt, som vil gjøre det enklere og tydeligere å finne frem til relevant informasjon.

Det i seg selv hadde ikke stoppet låntakere fra å misligholde sine lån, men regelverket ville gitt tydeligere rammer og mer forutsigbarhet for både plattformer og investorer. Noe som trolig ville ha bidratt til en mer robust bransje.

Det hadde i det minste gjort det unødvendig for Fundingpartner og Perx å søke om registrering i henhold til låneformidlingsloven, ettersom de da hadde hatt et eget regelverk å forholde seg til.

Bostyrer Haugen mener at sendrektigheten til politikerne i hvert fall ikke har hjulpet forbrukerne. Men han etterlyser også tydeligere regler rundt konkurser. 

– Å ivareta interessene til långivere og låntagere gjennom lovverk, i et system som også håndterer konkurssituasjoner på en god måte, er noe jeg savner. Jeg er spent på om den nye loven løser de problemene vi står i her. Hvis ikke, bør det adresseres, sa Haugen til E24.

Folkefinansiering er i utgangspunktet en positiv ting, som bidrar til bedre tilgang på kapital for bedrifter, og gir privatpersoner mulighet til å investere penger i annet enn fond, aksjer eller ha dem stående på en konto med middels god rente.

Problemet er muligens at forlokkelsen i å få en gjennomsnittlig rente på rundt 10 prosent på å låne ut penger, sammenlignet 3-4 hvis de står på en konto, fort kan bli så stor at litt for mange folkeinvestorer lukker øynene for det faktum at høyere avkastning henger tett sammen med høyere risiko.

Da hjelper det ikke at folkefinansieringsselskapene er rimelig gode på å forklare at dette er investeringer med høyrere risiko enn mye annet og at det er viktig å ikke legge alle eggene i en kurv. Eller at de er tydelige på at når låneavtalen er inngått, er det en avtale mellom långiver og låntaker; plattformens oppgave er å se til at pengene blir tilbakebetalt.

Så lenge folkeinvestorene føler at det er plattformens feil at pengene deres går tapt, vil det påvirke tilliten til både selskap og bransje. Om det er en rettferdig følelse eller ikke, spiller dessverre liten rolle for folkefinansieringsselskapene.

RELATERTE SAKER

→ (+) Bostyrer kritiserer politikerne etter «veldig belastende» Perx-konkurs (E24)
→ (+) Perx-bostyrer ber om 500 kroner per person for å fortsette jobben (E24)
→ (+) Perx-konkursen i retten: – Bare toppen av et isfjell (E24)
→ (+) Lånte til 80 prosent rente: Lånemegler dømt for lånefusk (Finansavisen)
→ (+) Fundingpartner driver ulovlig låneformidling (Finansavisen)
→ (+) Fikk millionlån for å redde selskapet – betalte i stedet ekskona over 14 mill. i skilsmisseoppgjør (Dagens Næringsliv)
→ (+) Megler verdsatte eiendommer til 168 mill. – nå er de verdt en brøkdel (Dagens Næringsliv)
→ (+) Inderjeet Singh misligholder millionlån tatt opp hos 1793 långivere (Dagens Næringsliv) 
→ (+) Fortsatt nedtur for folkefinansiering
→ Underslagsdømt fikk låne 160 mill. fra småsparere (E24)