Klarna gjør BNPL-endringer etter trussel om bot

Dette er et oppdatert utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.

Hva er saken? 

Fintech-giganten Klarna har i det stille havnet i trøbbel etter at Forbrukertilsynet har kommet frem til at selskapets paradeprodukt «kjøp nå, betal senere», eller BNPL som er også er kjent som på akronymsk, ikke oppfyller kravene i den nye finansavtaleloven som ble innført i fjor.

– Vi mener at denne tjenesten er en kredittavtale etter loven. Da gjelder det strenge lovkrav som Klarna må følge når de tilbyr tjenesten. Det å bruke Klarna skal etter loven være tilsvarende som å bruke kredittkort, med de samme rettighetene for forbrukere til å reklamere til Klarna ved svindel og mangler på produktet, sier Trond Rønningen, direktør i Forbrukertilsynet til Dagens Næringsliv.

I et brev som Forbrukertilsynet sendte til Klarna, og som DN har fått tilgang til, kommer det frem at Klarna:

► Gjør blant annet «ikke kredittvurderinger i samsvar med lovens krav før tjenesten benyttes av forbrukere».

► «Gir ikke lovfestede opplysninger før avtaleinngåelsen».

► «Oppfyller ikke kravene til form, inngåelse og innhold i avtalen, herunder signering av avtalen fra forbrukerens side».

► Og «følger ikke lovens krav når det gjelder informasjon om klagebehandling og tvisteløsning ved klager fra forbrukere».

Dette var så store avvikelser fra loven at Forbrukertilsynet stilte krav til Klarna om å innrette seg etter loven, eller betale en ukentlig tvangsmulkt på 15 millioner kroner, skriver DN.

Summen ble fastsatt etter tilsynet regnet seg frem til at Klarna tjener 14,6 millioner kroner i uken på BNPL i Norge.

I utgangspunktet fikk Klarna tre uker på seg til å rette opp. Den fristen ble utsatt med ytterligere et par uker. Klarna har sagt fra at selskapet skal gjennomføre endringene som tilsynet krever, men at det teknisk ikke lar seg gjøre å få på plass før i midten av juni.

– Klarna har meddelt at de vil innrette seg etter loven. Vi går nå gjennom svaret fra Klarna for å undersøke om tiltakene er tilstrekkelige, og om tidsplanen er akseptabel, sier Rønningen i DN.

Hvorfor er dette interessant? 

Klarna og toppsjefen Sebastian Siemiatkowski er ikke veldig kjent for å legge seg flate på første forsøk, når det blir rettet kritikk mot dem.

Høsten 2021 var Klarna beredt til å gå sak etter at den svenske Finansinspektionen økte kapitaldekningkravet til banken Klarna med omtrent 80 prosent. Selskapet var uenig i metodikken og antakelsene som var lagt til grunn for beslutningen.

Og i fjor høst sa Siemiatkowski at han aldri skulle skrive under på den kollektivavtalen som fagforeningen Unionen hadde lagt frem etter åtte måneders forhandling. Det var først etter brudd i forhandlingene og minutter fra streik av Klarna til sist ga med seg og signerte avtalen.

Denne gangen velger Klarna å gi etter med en gang, selv om selskapet også nå sier at de er uenige med Forbrukertilsynet i lovtolkningen.

«Den nye norske finansavtaleloven skiller seg på flere områder fra tilsvarende lovverk i resten av EU. Gjennom hele lovforarbeidet har vi fått klare signaler – både fra det norske Justisdepartementet og ESA – om at vår tolkning av dette har vært riktig», skriver kommunikasjonsdirektør Joel Hedin i Klarna i en e-post til DN.

Hva er konsekvensen? 

Det skulle overraske om Forbrukertilsynet slår til med noen ukers tvangsmulkt, når Klarna har sagt at de skal rette seg etter tilsynets krav.

Samtidig er det uventet at Klarna tilsynelatende gir etter uten strid, til tross for at selskapet sier seg å være uenig i lovtolkningen. Særlig som det kan virke som at en forskjell mellom EU-lov og norsk lov kan ligge til grunn for uenigheten.

«Når nå Forbrukertilsynet er av en annen oppfatning retter vi oss selvsagt etter det. Implementeringen er allerede godt i gang. Klarna er aktiv i 45 land og følger alltid lokale lover og reguleringer», skriver Hedin.

Det siste er det kanskje ikke alle tilsynsmyndigheter som holder med om. Samtidig må det nok sies at Klarna har gjort mer enn de fleste andre typiske BNPL-selskaper både når det gjelder kutte ut gebyrer og legge frem statistikk på bruken av tjenestene.

For et par uker siden meddelte Klarna at man skal begynne å dele informasjon om kundenes BNPL-kjøp med to britiske kredittopplysningselskap. Ifølge Klarna gjøres dette for å gjøre BNPL-bruken mer transparent, hjelpe britiske forbrukere med å bygge en bedre kreditthistorie, samt forhindre at forbrukerne pådrar seg en uhåndterlig gjeldsbyrde fra mange ulike kreditorer.

At britiske myndigheter de siste årene har ønsket å få på plass en strengere BNPL-regulering spiller sikkert også inn.

Det vel heller ikke umulig at denne «sjarmoffensiven» på ulike hold i verden, kan ha noe å gjøre med de stadig sterkere ryktene om at en børsnotering av Klarna kan komme allerede i tredje kvartal.

I forkant av notering av den størrelsen (over 20 milliarder dollar, ifølge CNBC), er det viktig å pusse bort alle skavanker.

Da er enklere å bare godta en lovtolkning man er uenig i, enn å risikere å måtte forklare for investorene hvilke konsekvenser den der norske boten som koster 15 millioner i uken, kan ha for selskapet.

Relaterte saker

→ Mener Klarna bryter med finans­avtaleloven - kan få kjempebot
→ (+) Klarna fikk refs – retter seg inn for å slippe bot (Dagens Næringsliv)
→ Går rettens vei for å stoppe skyhøye kapitalkrav (Shifter)
→ Klarna inngår stor betalingsavtale med Uber i forkant av forventet børsnotering (CNBC)