FINSHIFT | ANALYSE

Lang vei til nasjonale ambisjoner

Mye skal falle på plass før en landsomfattende sparebank er en realitet, men det skulle ikke overraske om det til sist ender med en norsk versjon av store Swedbanks samarbeid med små svenske sparebanker. 

Banktoppene Jan Erik Kjerpeseth i Sparebanken Vest og Geir Bergskaug i Sparebanken Sør slår sammen sine virksomheter.
Publisert Sist oppdatert

Dette er et oppdatert utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.

Hva er saken? I forrige uke sprakk den dårligst bevarte bankhemmeligheten de siste månedene. Den nye banken som blir resultatet av fusjonen mellom Sparebanken Vest og Sparebanken Sør skal hete Sparebanken Norge.

At den skulle bli virkelighet, har ligget i kortene helt siden BankShift i begynnelsen av august avslørte at Sparebanken Vest til sist hadde fått godkjent varemerket etter å ha lagt til sin egen logo til navnet Sparebanken Norge.

Det skulle riktignok ta nesten en måned før det ble kjent at sparebankene i vest og sør skulle fusjonere og ytterligere én måned før de bekreftet det nye navnet.

– Med utgangspunkt i våre baser i Kristiansand og Bergen skal vi bygge en nasjonal sparebank, sa konsernsjef Jan Erik Kjerpeseth til Dagens Næringsliv da planene ble lagt frem fredag.

– Foreløpig har vi ikke et styre, og det er litt tidlig å snakke om en ferdig utmeislet strategi for den nye banken, men det er åpenbart at vi gjør dette for å bygge en plattform for nasjonal distribusjon, la Kjerpeseth til.

Hvorfor er dette interessant? Det blir i praksis første gang på 2000-tallet at Norge får en sparebank med nasjonale ambisjoner. Planene vil med all sikkerhet gi ny fart til fusjonsdansen som har pågått i  bank-Norge en stund.

Samtidig skal man være klar over at det å bygge en nasjonal bank ikke er gjort over natten.

Det geografiske dekningsområdet til Vest og Sør er ikke akkurat nasjonalt, og selv om man legger til alle samarbeidspartnerne i Frendegruppen, er store deler av landet udekket, særlig nordover.

Sparebanken 68° Nord med hovedkontor på Leknes i Lofoten er det eneste Frende-medlemmet nord for Trondheimsområdet.

I DN-intervjuet antyder Sparebanken Vest-sjefen at det bli aktuelt med nyetableringer i flere norske byer.

– Fusjonen med Sparebanken Sør frigjør fire milliarder i egenkapital, og vi kan og vil vokse organisk – flere byer kan være aktuelle for oss. Samtidig ønsker vi alle andre banker som vil være med på å bygge en nasjonal sparebank velkomne. Vår vekst vil både være organisk og strukturell.

Så kan man jo alltid argumentere for at konseptet Bulder gir Sparebanken Vest en form for nasjonalt alibi i dag. Men tilbudet er fortsatt litt for begrenset for å kunne kalles virkelig nasjonalt.

Samme dag som Sparebanken Norge-planene ble presentert, fikk en bekjent av FinShift følgende svar da hen undersøkte mulighetene for å gjøre om en del av boliglånet til fastrente:

«Hei og takk for din henvendelse om Fastrentelån. Bulder har dessverre ikke tilbud om Fastrentelån i dag. Sparebanken Vest sitt markedsområde er Vestlandet. Dersom du ikke bor eller skal flytte hit kan vi dessverre ikke tilby Fastrentelån. Vi har likevel undersøkt om vi kan gjøre et unntak, men bankens policyregler veier tyngst og gjør at vi i denne omgang dessverre ikke kan tilby splitting av dagens rammelån i Bulder med Fastrentelån i Sparebanken Vest.»

SPV og Bulder ser jo ut til å ha gjort sitt for å komme kunden i møte, likevel blir det en god illustrasjon på hva som skal til for å gå fra regional til nasjonal bank.

Hva er konsekvensen? Per i dag har Sparebankforeningen 83 medlemmer. Med de annonserte fusjonene som ikke er gjennomført enda, er antallet sparebanker nede godt under 80.

I årets første FinShift gjettet vi på tosifret antall fusjoner i løpet av 2024 og at antallet sparebanker ville være ned rundt 70. Det ser ut til å ha vært litt heftig, men fusjonstrenden blir ikke borte.

Eller som Inge Reinertsen i nyfusjonerte Sparebanken 1 Sør-Norge (SR-Bank og Sørøst-Norge) uttrykte det da han fikk vite at at han hadde fått en konkurrent som ville bli litt større enn hans egen bank.

– Det blir enda større strekk i sparebanklaget på størrelse. Så jeg tror vi vil se småbanker som snakker med hverandre, små vil snakke med større banker, mellomstore vil snakke med de store. Og jeg blir slett ikke overrasket om noen av de store òg kommer til å snakke med hverandre.

Disse to storfusjonene, som blir Norge tredje og fjerde største banker med et utlånsvolum på drøyt 400 milliarder kroner, har alle forutsetninger for å bli navene i den fortsatte fusjonsdansen. For hva kan de andre medlemmene i Sparebank 1-alliansen eller Frendegruppen egentlig sette imot, om den største aktøren bestemmer seg for noe?

Man skal ikke se bort fra at begge to om tre-fem år kan ha drevet allianse- og gruppesamarbeid dithen at det mest minner om Swedbank i Sverige.

Sparebanken Norge og Sparebank 1 Norge er blitt de store nasjonale aktørene som inntar Swedbank-rollen, mens øvrige banker får den samme rollen som de 58 svenske sparebankene som samarbeider med Swedbank. En lokal merkevare med fysiske kontorer som bruker de samme digitale systemene som den store aktøren.

Relaterte saker:

→ Vest og Sør dropper regionmodellen – blir Sparebanken Norge
→ (+) Inge Reinertsen om Sparebanken Norge: – Vi har i realiteten vært Sparebank 1 Norge i snart 30 år 
→ Nok en aktør vil bli hele Norges sparebank
→ (+) Fusjonspartnerne i Sør og Vest gjør alvor av «Sparebanken Norge» (Dagens Næringsliv)
→ (+) Nei til «Sparebanken Norge» ble ja med logo fra Vest
→ (+) Kjempefusjon: – Det er naturlig at Norges største sparebank ser på Oslo

Likte du denne saken? Abonner på nyhetsbrevet FinShift, så får du den rett i epostkassa hver onsdag.