Månedene da nordmenn ble et mobilbetalende folk

Dette er et oppdatert utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.

Hva er saken? 

I forrige uke kom Norges Bank med FinShifts favorittstatistikk: «Kunderetta betalingsformidling». Årets utgave viser samlede tall for 2024 og begynner med følgende to overordnede faktum:

► Nordmenn gjennomførte 4157 millioner betalinger i 2024. Drøyt tre milliarder ble gjort med kort, mens den siste milliarden var betaling fra konto (e-faktura, avtalegiro og straksbetalinger).

► Den samlede verdien av disse var på cirka 3500 milliarder kroner, hvorav nesten to tredjedeler kom fra kontobetalingene, og den siste tredjedelen fra kortbetalingene.

Går vi videre nedover i statistikken får vi vite at også mer perifere betalingsalternativer fortsatt kan telles i millioner. Som at folk betalte regninger med telefonen, såkalt telegiro, 3,6 millioner ganger, og at regninger sendt i posten (brevgiro) ble brukt 1,2 millioner ganger. Eller at regninger ble betalt direkte i banken cirka 700.000 ganger.

En annen ting som folk tilsynelatende nesten har glemt, er kontanter. Spør du folk om når de sist betalte med sedler, så husker de som regel ikke det. Bruken av kontanter i Norge ligger stabilt på rundt to prosent av alle transaksjoner. Det blir likevel mye penger av det. Uttak i minibanker var på 24,9 milliarder kroner i 2024, mens uttak i butikk var på 12,6 milliarder. Av de nesten 25 milliardene var 3,6 milliarder uttak i annen valuta enn norske kroner.

Tallene tyder på at minibankene ikke har mistet sin rolle ennå. Særlig ettersom det tredje alternativet for å få tak i kontanter – ta dem ut i banken, snart ikke eksisterer lenger. Ved utgangen av 2023 fantes det 74 bankfilialer der det fortsatt var mulig å få tak i kontanter. Et år senere var det kun 39 igjen.

Til slutt har vi det som dette innlegget egentlig skal handle om: Utviklingen i bruk av mobiltelefonen som betalingsmiddel.

Ifølge den statistikk som er blitt gjengitt flest ganger her i FinShift – betalinger med mobil, klokke eller armbånd i fysiske betalingsterminaler – så viser statistikken fortsatt en ganske så beskjeden bruk.12 prosent av alle betalinger i 2024, opp fra 8 prosent i 2023. 

Hvorfor er dette interessant? 

En økning på fire prosentpoeng høres jo ganske så beskjeden ut, selv om det er 50 prosent vekst. Det peker også på utfordringen med å legge frem statistikk fra fjoråret i mai.

For parallelt med at Kunderetta Betalingformidling ble lagt frem, ble også rapporten Finansiell Infrastruktur 2025 lagt frem. Der skriver banken at en spørreundersøkelse viser at én av tre betalinger i butikk nå blir gjort med mobil.

Så hva er rett? Svaret er - begge. 

12 prosent er helt korrekt andelen fjorårets terminalbaserte betalinger med såkalte X-Pays, altså Apple Pay, Google Pay, Samsung Pay og fra desember i fjor også Vipps.Dette en del av den ordinære betalingsstatistikken og omfatter bare betalinger gjort med NFC-teknologi. Det betyr at nettbaserte betalinger som Trumf Pay og Coopay ikke inngår.

Sistnevnte er derimot inkludert i spørreundersøkelsen som viser at andelen er på 30 prosent. Noe som skulle kunne indikere at Norgesgruppens Trumf Pay-lansering har fått et stort gjennomslag etter lansering tidlig i fjor høst.

Viktigere er det sannsynligvis at den er gjort i mars i år, og har fått med seg den fulle effekten av at Vipps begynte med tæpping og, ikke minst, at DNB og Eika-bankene åpnet for Apple Pay rett før jul.

Hva er konsekvensen? 

Tallene gir med all sannsynlighet et veldig godt bilde av hvor klare nordmenn var for å begynne å betale med mobiltelefonen.

Så lenge en majoritet av norske bankkunder ikke hadde tilgang til Apple Pay, eller kunne tæppe med Vipps for den del, var det egentlig umulig å få momentum i den utviklingen.

Dermed var det ikke mer enn rundt 10 prosent som brukte mobilen som betalingsmiddel i Norge, mens Danmark lå nesten på 40 prosent mobilbetalinger.

Det er likevel imponerende at markedsandelen har økt fra litt over 10 til 30 prosent i løpet av et kvartal. Det er tre måneder som vil bli stående igjen som et veiskille innen norsk betaling.

Så spørs det hva et helt år med slike betalingsmuligheter og at Vipps i løpet av de neste ukene får på plass Visa og Mastercard som betalingsalternativ ved siden av BankAxept. Å betale med Vipps i utlandet vil garantert gi mobiltelefonen ytterligere markedsandeler på bekostning av plastikkortene. At betalingen uansett går gjennom betalingsnettverkene til Visa og Mastercard spiller i denne sammenhengen mindre rolle.

Kanskje kan verdens kanskje mest digitaliserte folk gå fra 10 til 50 prosent betalinger med mobil i løpet av ett år. Det er langt fra umulig, kanskje til og med sannsynlig. 

RELATERTE SAKER 

→ Tre av ti betalinger i butikk skjer nå med mobil
→ Kunderetta betalingsformidling 2024
→ Finansiell infrastruktur 2025

Likte du denne saken. Abonner på nyhetsbrevet FinShift, så får du den rett i epostkassa hver onsdag.