Nå skal det bli mer debet enn kreditt fra Klarna

Dette er et oppdatert utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.

Hva er saken? 

Klarna lanserer et nytt betalingskort som kan sies å være både debet og kreditt på en gang. Kortet lanseres i samarbeid med Visa og baserer seg på Visa-teknologien Flexibile Credential, som lar brukeren veksle mellom ulike betalingsløsninger

I Klarnas tilfelle betyr det et debetkort som kobles til et konto hos selskapet, akkurat som hvilket debetkort som helst. Det som er nytt er at man også kan velge noen av Klarnas velkjente kjøp nå, betal senere-løsninger, utsatt betaling eller betaling i omganger.

Kortet ble offisielt lansert tirsdag på messen Money 2020 Europe i Amsterdam, men faktum er at Visa sniklanserte samarbeidet på sitt eget arrangement Global Drop for noen uker siden da selskapet fortalte at Klarna var blitt Visas første europeiske partner på Flexible Credential. Den nyheten druknet dog helt i den store satsingen på KI-assistert handel. 

Hvorfor er dette interessant? 

Klarna har i lang tid vært sett på som kongene av utsatt betaling eller BNPL, ikke bare på hjemmebane, men også globalt.

Derfor kan det fremstå som litt merkelig at Klarna nå kommer med et debetkort, og at man gjør det sammen med Visa, som Klarna selv har malt et veldig stort fiendebilde av opp gjennom årene.

– Dette er strategisk viktig for Klarna. Det er den retningen som våre kunder beveger seg i, sier Klarnas markedssjef David Sandström til svenske Dagens Industri i anledning lanseringen.

Faktum er at Klarna i fjor hevdet at 30-40 prosent av alle betalinger som passerer Klarna-systemet er direktebetalinger, det vil si at noen av Klarnas BNPL-alternativer ikke ble brukt. Samtidig er Sandström tydelig på en sak:

– Alle våre 100 millioner brukere er overbeviste om at kredittfunksjonene innimellom er viktige.

Sandström synes også det er et tveegget sverd for Klarna å bli betraktet som den store BNPL-aktøren, særlig i USA.

– Det har vært fantastisk fordi bransjen har vært het, men mindre fantastisk fordi det ikke har klart å vise frem alt det vi gjør eller hva vi vil gjøre.

Samtidig har det, inntil nylig, rimelig uregulerte BNPL-markedet blitt utsatt for sterk kreditt og krav om mer regulering. Når det har skjedd er det Klarna, som den største aktøren, som har fått stå i skuddlinjen.

Som her i Norge, da Forbrukerrådet i fjor høst truet med tvangsmulkt, hvis ikke Klarna tilpasset seg regelendringene. 

I en slik verden er det faktisk ikke så dumt å lansere et debetkort. Med strengere kredittvurderinger hver gang noen velger utsatt betaling er det ingen ulempe å tilby et kort som alle kan få uten kredittsjekk.

I USA er det også viktig å kunne tilby en mulighet til å samle såkalt «cashback», altså penger kunden får tilbake fra en butikk etter å ha kjøpt noe. Det kan Klarna nå tilby etter lanseringen av kontofunksjonen Klarna Saldo i 12 land i fjor høst.

Hva er konsekvensen? 

Allerede for fire-fem år siden snakket Klarna-sjef Sebastian Siemiatkowski om at det i fremtiden ville finnes en håndfull globale forbrukerbanker og at Klarna skulle bli en av dem.

Gjennom Klarnas kriseår ble det ikke snakket så veldig mye om det, men nå er den visjonen plutselig tilbake. Den ferske lanseringen av debetkort og fjorårets lansering av Klarna Saldo, var de siste puslebrikkene som måtte til for å begynne å tenke stort igjen.

– Et kort er jo bare en bit plast. Det man egentlig får, er tilgang til Klarnas økosystem. Jeg mener utviklingen går i retningen av at man kjøper inn seg i et finansielt operativsystem, omtrent som Windows eller Mac, når man skal velge hvor pengene skal plasseres, sier Sandström til Dagens Industri.

Han mener at det er mange som prøver seg, men få som har tatt de nødvendige stegene. 

– Revolut, Paypal og Nubank er for alvor med i denne konkurransen– sammen med Klarna, sier Sandström.

→ (+) Klarna vil utfordre banker med nytt betalingskort (Dagens Industri)

Likte du denne saken. Abonner på nyhetsbrevet FinShift, så får du den rett i epostkassa hver onsdag.