Når den som trenger det mest, får den dårligste dealen

Dette er et oppdatert utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.

Hva er saken? 

Dagens Næringsliv har i en serie artikler de siste ukene vist hvordan flere norske banker har et rentetilbud for personer med verge som er under enhver kritikk.

Det er ikke små beløp det handler om. Samlet har over 60.000 personer med verge 24,6 milliarder kroner stående på konto hos de 43 bankene i Norge som tilbyr denne typen kontoer. Drøyt 21 milliarder kroner er plassert på kontoer som tilbyr flytende rente uten binding, også kalt produkt 1 i den statlige portalen, som holder oversikt over kontoene og bankene vergen kan velge mellom.

Sparebank 1 Nord-Norge kom ekstra dårlig ut i DNs undersøkelse. I begynnelsen av september sto banken oppført med det dårligste tilbudet på 0,15 prosent. Totalt 184 millioner kroner var plassert med den renten, mens fastrentekontoene med mye høyere rente bare hadde 37 millioner.

Da DN tok kontakt ble renten endret fra 0,15 til 2,10 prosent på dagen. Det var første gang siden 2020 at renten ble justert. Men selv etter økningen har banken et av de dårligste rentetilbudene i produkt 1-kategorien.

Nordea sitter på den største vergeporteføljen med 850 millioner kroner. Dette etter at man overtok kundene da Danske Bank la ned personmarkedsvirksomheten i fjor. Også Nordea har hevet renten i det siste – fra 1,75 til 2,75 prosent. 

Nå er det ikke alle banker som tilbyr småsmuler i rente. Best i klassen er Rogaland Sparebank med 4,6 prosent, tett fulgt av Sparebank 1 SMN med 4,5 prosent. I alt er det 12 banker som ifølge portalen tilbyr en flytende rente uten binding på 4,00 prosent eller mer. 

Hvorfor er dette interessant? 

Om bankene lurer på hvorfor EPSI-undersøkelsen viser at norske bankkunder generelt er sånn middels fornøyde med tilbudet, kan de jo fundere litt på hvordan avsløringer som dette setter seg i folks bevissthet.

Selv om tilbudene varierer veldig mellom ulike banker, fester det seg fort et bilde av kyniske banker som tar en sjanse på å tjene litt ekstra penger om muligheten byr seg.

Det er ikke vanskelig å holde med Thomas Nielsen i First Fondene når han mener at alle som er avhengige av verge burde få bankenes beste innskuddsrenter automatisk, særlig siden disse, fordi risikoen skal være lav, bare kan plassere pengene på kontoer som gir rente, og ikke i fond.

– Å utnytte folk som har behov på den måten, synes jeg ikke er god forretningsskikk. Det er guffent, og grenser til lureri, sa Nielsen til DN.

Interessant nok kom klageinnstansen Diskrimineringsnemnda i fjor til en konklusjon som ikke ligger så veldig langt fra det standpunktet. En far som lenge hadde vært misfornøyd med forvaltningen av datterens penger, vant frem i nemnda, etter at den hadde kommet frem til at informasjonen familien hadde fått om endring av renten på datterens bankinnskudd var så mangelfull at det utgjorde diskriminering av datteren.

Hva er konsekvensen? 

Formelt sett er det de lokale statsforvalterne som håndterer pengene for alle personer med verge. De henviser vergene til den nevnte portalen hos Sivilrettsforvaltningen, der de kan velge bank og kontotype.

Ordningen har fått kritikk i flere runder. Allerede for fire år siden mente statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus at dagens forvaltningssystem burde vurderes fjernet fordi «enkelte personer under vergemålssystemet ikke har tilgang til like god avkastning av sine midler som resten av befolkningen».

Konsulentselskapet KPMG leverte en rapport i fjor med en lignende konklusjon. Og Diskrimineringsnemnda hadde i sin dom meninger også om bankmarkedet: «For nemnden fremstår det åpenbart at konkurransen mellom bankene nå ikke fungerer etter intensjonen».

BN Banks Endre Jo Reite har prøvd å regne på hva forvaltningen av vergemålsmidler har kostet kundene siden den ble innført i 2013. Han mener det handler om milliardtap.

Ordningen sivilrettsforvaltningen åpenbart sliter med å få til å fungere på en effektiv måte, høres mistenkelig lik ut et selskap som FinShifts lesere er godt kjent med. Steinkjær-bedriften Fixrates digitale markedsplass, som hjelper bedrifter å plassere overskuddskapital til best mulig rente i norske banker, gjør jo, slik FinShift ser det, omtrent det samme som det offentlige sliter med.

Og jammen viser det seg at også Fixrate-gründer Brynjar Ellingsen synes det. Allerede før DNs artikkelserie dro i gang, utdypet han dette både i debattinnlegg i DN og i en lang post på Linkedin. I sistnevnte skrev han:

«Å lage en plattform for bankinnskudd er temmelig komplekst. Vi har plagdes med dette i snart 10 år, og etter at 80 milliarder innskuddskroner har gått gjennom vårt system begynner vi å få dreisen på det. Vi har fiks ferdig teknologi som kan gjenbrukes - her er det rom for besparelser! Og ja, hvis det var til å misforstå, i forlengelsen av vår replikk i DN ber vi altså Sivilrettsforvaltningen om en kopp kaffe og noen gode diskusjoner - kanskje kan vi, i en privat oppstartsbedrift, bidra med noe, til det beste for de svakeste i samfunnet.»

RELATERTE SAKER

→ Finansdepartementet vurderer bank-krav (Dagens Næringsliv) 
→ Forvaltere raser mot lave renter for personer med verge: – Det er jo lovlig svindel (Dagens Næringsliv)
 → To banker skrur opp rentene for personer med verge (Dagens Næringsliv) 
→ Personer med verge hadde over 300 millioner på konto med 0,15 prosent rente (Dagens Næringsliv) 
→ Staten felt for diskriminering av funksjonsnedsatte: – Kan gjelde mange saker (Dagens Næringsliv) 
→ Bank ga rente på 0,15 prosent til personer med verge: – Her må vi rett og slett legge oss flate (Dagens Næringsliv)

Likte du denne saken. Abonner på nyhetsbrevet FinShift, så får du den rett i epostkassa hver onsdag.