Konto med automatisk inn(b)låsning

Dette er et oppdatert utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.

Hva er saken? 

Den som skal leie en bolig, må vanligvis betale et depositum tilsvarende tre måneder husleie, men det er tillatt å kreve opptil summen av seks måneders husleie.

For de rundt én million nordmenn som leier bolig i dag, innebærer det at det med dagens leiepriser, er ganske så betydelige beløp som blir stående utilgjengelige på en konto inntil dagen leietakeren flytter ut. Ifølge Husleie.no var snittprisen for husleie i Oslo på 16.430 kroner i tredje kvartal i år. De fleste andre byer ligger i sjiktet 11.000-13.000 kroner/måned, bortsett fra Drammen og Tromsø, som ligger et sted imellom.

I Husleieloven kommer det frem at «det deponerte beløp skal settes på særskilt konto i leierens navn med vanlige rentevilkår i finansinstitusjon som har rett til å tilby slik tjeneste i Norge.»

Hva som er vanlige rentevilkår, råder det ikke enighet om. Dagens Næringsliv har i en serie artikler vist at det for overraskende mange banker er ensbetydende med å ikke betale rente i det hele tatt. Ifølge DN har tre fjerdedeler av de 52 bankene avisen har sjekket, en rentesats på 0,5 prosent eller lavere, hos 17 av dem er den 0,0 prosent.

– Vi mener det er feil, og ikke i tråd med lovverket, sier fagsjef i Forbrukerrådet, Guro Sollien Eriksrud, til avisen.

Hun varsler også at Forbrukerrådet planlegger å gå videre med saken.

– Forbrukerrådet har bestemt seg for å klage flere banker inn til Forbrukertilsynet for å ha urimelig lave renter på depositumskontoen, sier Eriksrud.

Bankenes respons på «avsløringen» varierer fra innrømmelse til avvisning.

«Vi ser at vi kan ha hatt feil forståelse av lovverket på denne type innskudd», er svaret fra en rekke banker som også melder at de hever renten på depositumskontoene. 

De som er mer uvillige til å heve renten, går i stedet på linjen at «en depositumskonto er ikke en sparekonto, men et sikkerhetsprodukt for utleier og leietager», og at den derfor skal prises på en annen måte.

Bankene fremhever gjerne også at en depositumskonto innebærer mer arbeid og kostnader enn en vanlig sparekonto, fordi tvister mellom utleier og leietager fører til mer manuelt arbeid.

Hvorfor er dette interessant? 

Depositumskonto er jo ikke akkurat et av bankverdenens mest spennende produkter.

En nødvendighet for å sikre interessene til både utleier og leietaker i tilfelle det oppstår en konflikt, mens ellers bare en fast sum penger som står låst på en konto. 

Et skikkelig lavengasjementsprodukt, med andre ord. Og som et slikt har det et åpenbart slektskap med en annen avsløring fra DN – at bankene er nesten like dårlige på å betale rimelig rente på kontoer for vergemålsmidler. 

Når det gjelder depositumskonto, har jo leietakeren, som faktisk skal få rentene, liten mulighet til å påvirke hvilken bank som skal brukes. Det er utleier som oppretter kontoen og de har ikke noe igjen for å jage rundt etter banken med det beste rentetilbudet til leietakeren sin. Utleier er garantert mer opptatt av at deres egen bank tilbyr tjenesten, og at gebyret for å opprette kontoen er så lavt som mulig.

Til sammen danner sakene om vergemålsmidler og depositumskonto et bilde av grådige banker som tar sjansen på å tjene litt ekstra på kunder som i utgangspunktet har begrenset med valgmuligheter, men som likevel må bruke bankene.

For å være helt ærlig, er forsøke på å forsvare null i rente også rimelige tynne, slik FinShift ser det. 

Flere banker mener depositumskonto er et sikkerhetsprodukt og dermed ikke noe som har krav på en rimelig rente. Samtidig er det penger som står på en låst konto, ofte i mange år uten at noe som helst skjer.

Hva som er forskjellen på det og bankenes egne høyrentekontoer, der man må binde pengene for en viss periode for å få best mulig rente, er ikke helt godt å si, mer enn muligens at depositumet blir stående lenger på konto.

Selv om pengene står urørt, mener for eksempel Nordeas pressesjef Cathrine Graff at det er feil å forvente samme rentenivå som på sparekontoer.

– Det er mer arbeid og kostnader tilknyttet depositumskonto enn til en sparekonto. Depositumskonto er en tjeneste der det blant annet kreves mye manuell oppfølging fra banken når det er tvister mellom leietager og utleier, slik det er en del tilfeller av, skriver hun i e-post til DN.

Men da er jo spørsmålet hva de 800-1200 kronene som utleier betaler til Nordea i etableringsgebyr, går til? Det må innrømmes at FinShift har sett på gebyret som utleier betaler som et slags forsikring for banken mot eventuelle fremtidige krangler. 

Nordea er ikke alene om å ha et gebyr. Det ser ut til bankgebyrene stort sett befinner seg i området 500-1500 kroner, avhengig av hvor god kunde utleier er hos banken, alternativt om etableringen skjer i nett- eller mobilbank og BankID eller blir etablert på et bankkontor med fysisk oppmøte.

Uansett så fremstår det som en heftig pris sammenlignet med alle andre typer kontoer du kan opprette i en bank. Så mye dyrere kan det ikke være å åpne en depositumskonto.

Det er ikke vanskelig å enig med med Forbrukerrådets Guro Sollien Eriksrud når hun oppfordrer utleiere til å være litt mer bevisste:

– Vi synes ikke utleiere bør velge banker som ikke gir renter. Det er usolidarisk og ulønnsomt for leieboeren, som ellers kunne hatt fordel av rentene.

Hva er konsekvensen? 

En rekke banker har vært ute og meldt at de nå hever rentene både for vergemålsmidler og på depositumskontoer. De minner mest om noen som er blitt oppdaget med fingrene litt for dypt i syltetøyglasset, og plutselig kommet på at det ikke er bra for imaget å sko seg på dem som ikke har noen særlig mulighet å gjøre noe med det.

Tilliten til banker generelt vil få seg enda et skudd for baugen av en slik oppførsel. Folk som føler seg dårlig behandlet eller skrudd, pleier ikke å like det.

Hvis vi for et øyeblikk også blander inn Iteras og Ciceros Consultings rapport om hvordan norske banker skal fortsette å holde seg relevante i en verden som raskt endrer seg og der de blir utfordret fra nye aktører, kan vi slå fast at det å irritere kundemassen på denne måten, ikke er en oppskrift for fremtidig suksess.

RELATERTE SAKER

→ Banker legger seg flate – leietagere får kjempehopp i renten (Dagens Næringsliv)
→ Forbrukerrådet anklager banker for ulovlig lave renter (Dagens Næringsliv)
→ Hundretusener må ha penger på kontoer med mikrorente: – Dette er et ran (Dagens Næringsliv)
→ Husleieloven
→ DNB har tjent mest på vergemålsmidler

Likte du denne saken. Abonner på nyhetsbrevet FinShift, så får du den rett i epostkassa hver onsdag.