RENTE
DNB har tjent mest på vergemålsmidler
Banken selv påpeker at de høye tallene henger sammen med kundemassen.
Publisert
Sist oppdatert
DNB har tjent mest på å tilby lave renter til personer med verge, viser beregninger gjort av Dagens Næringsliv. I løpet av de siste fem årene har banken hatt en rentenetto på om lag 152 millioner kroner på disse innskuddene.
Ordningen gjelder personer som er satt under vergemål, for eksempel etter sykdom eller ulykke. Statsforvalterne forvalter rundt 24 milliarder kroner på vegne av disse kundene, fordelt på cirka 32 000 kontoer i rundt 40 banker.
Flest velger kontoer med flytende rente uten binding. Her har DNB i år hatt nær 1,9 milliarder kroner plassert, og banken har så langt i år hatt en rentenetto på rundt 26 millioner kroner. Nordea og Sparebank 1 Østfold Akershus følger med henholdsvis 21 og 10 millioner kroner.
Kommunikasjonsrådgiver Julia C. Stelzer Norberg i DNB skriver at bankens inntekter henger sammen med kundemassen, og at bankene med flest kunder åpenbart vil ha større inntekter enn banker med færre kunder.
DNB tilbyr i dag 2,75 prosent rente til kunder med verge, mens vanlige kunder kan få opptil fire prosent. Banken viser til at vergemålskontoene innebærer mer manuell håndtering og uttaksbegrensninger.
Statens sivilrettsforvaltning, som administrerer ordningen, har avvist forslag om å se nærmere på en ny modell. Samtidig har sju banker den siste tiden hevet renten, mens DNB fortsatt ligger blant de laveste tilbudene i markedet.
