Søksmål fra en svunnen tid

Dette er et oppdatert utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.

Hva er saken? 

Denne uken startet en meget spesiell rettssak i Stockholm. I penger regnet, den største i svensk rettshistorie. Klarna krever drøyt 83 milliarder kroner i erstatning fra Google for brudd på konkurransereglene.

Her kan det være på sin plass med et lite tilbakeblikk: de færreste husker nok hvordan denne saken startet og hva det handlet om.

For det var nemlig ikke Klarna som begynte med dette. Det var det den svenske prissammenligningstjenesten Pricerunner som gjorde. I februar 2022 leverte selskapet inn et søksmål til tingretten i Stockholm der selskapet krevde en erstatning på 2,1 milliarder euro, drøyt 21 milliarder kroner i daværende kurs.

Pricerunner mente at Google i mange år misbrukt sin dominerende posisjon som søkemotor og manipulert søkeresultater til fordel for den egne prissammenligningstjenesten.

«Selvfølgelig ønsker vi å bli kompensert for skaden Google har forårsaket oss over mange år, men vi ser også søksmålet som en kamp for forbrukerne, som har lidd stor skade gjennom Googles brudd på konkurranseloven i 14 år – et problem som fortsetter her og nå», sa Mikael Lindahl, som var sjef for Pricerunner da søksmålet ble innlevert.

Årsaken til at det er Klarna som nå driver søksmålet, er at fintech-selskapet kjøpte Pricerunner for litt under ti milliarder kroner på tampen av 2021 og på en måte arvet saken.

– Vi var ikke delaktige i å sette opp søksmålet, men vi var jo kjent med det fra vår «due diligence» av Pricerunner. Vi mener det er riktig beslutning, fortalte Klarna-topp David Fock i et intervju med Shifter, våren 2022.

Siden den gang har selskapene brukt mer enn tre år på å diskutere og forberede seg til rettssaken. I mellomtiden har beløpet som kreves av Google vokst kraftig. Ifølge DI Digital er bare rentene på kravet på nesten 15 milliarder kroner. Men den viktigste årsaken til at kravet har vokst, er at Pricerunner mener å kunne bevise at Google har fortsatt å ramme selskapet også etter 2022.

Rettssaken ventes å holde på frem til jul, og at dom kommer på nyåret. 

Hvorfor er dette interessant? 

At Google står i fare for å måtte betale, fremstår som relativt sannsynlig. Spørsmålet er hvor mye?

EU har i flere omganger slått fast at Google har brutt konkurransereglene når det gjelder prissammenligninger og annonseteknologi. Allerede i 2017 fikk Google en bot på 2,42 milliarder euro for nettopp det Pricerunner anklaget dem for. Den saken ble ikke endelig avsluttet før i september i fjor, da EU-domstolen opprettholdt dommen og boten.

Google mener at selskapet gjorde endringer i sin tjeneste «Google Shopping» etter dommen i 2017, og at alle krav etter dette er grunnløs.

– Antallet europeiske sammenligningstjenester som bruker vårt system har gått fra syv i 2017 til 1550 i dag, uten at EU-kommisjonen har grepet inn, sier Joakim Larsson, kommunikasjonssjef på Google Sverige til DI Digital. 

Pricerunner på sin side mener at mesteparten av erstatningskravet kommer fra ting som har skjedd etter 2017.

Sannsynligheten for full sier for Pricerunner/Klarna er nok begrenset, selv om Google allerede har måttet betale erstatning til den franske prissammenligningstjenesten Acheter Moins Cher (AMC). Eller kanskje nettopp derfor. I 2019 krevde AMC 55 millioner euro i erstatning, den summen vokste etter hvert til 266 millioner euro, men fikk sin avslutning så sent som i sommer da AMC ble tildømt 2,2 millioner euro, drøyt 25 millioner kroner. Den franske domstolen valgte nemlig å se helt bort fra krav etter 2017.

Det kan muligens være en pekepinn på hvordan Pricerunner-målet kan ende. 

Hva er konsekvensen? 

Det kanskje mest fascinerende med denne rettssaken, er at det på mange måter føles som tiden har sprunget fra den.

Pricerunner skal selvfølgelig ikke gi opp jakten på noe de mener er en rimelig erstatning, bare fordi rettens kverner maler langsomt.

Men utover erstatningsnivået, vil en dom ha liten relevans på fremtiden. 

Det er bare et spørsmål om tid før prissammenligning på den måten det krangles om her, vil være historie. Jakten på de beste prisene vil snart være tatt over av KI-agenter og ganske så radikalt endre både hvordan butikker markedsfører sine beste priser, og hvordan kunden finner frem til dem.

Og uansett hvor mye eller lite penger det blir, skal ikke Sebastian Siemiatkowski regne med et enormt tilskudd i Klarna-kassen. Det sveitsiske tvistefinansieringsselskapet Nivalion, som har vært med og finansiert rettssaken, skal få en del av kaken.

Det skal også de tidligere storeierne i Pricerunner: H&Ms styreleder Karl-Johan Persson som eide 29 prosent av aksjene, ventureselskapet Eequity (24 prosent) tidligere Pricerrunner-sjef Nicklas Storåkers (21 prosent) og investeringsselskapet Creades (11 prosent.)

Det kan godt tenkes at Google er ganske så villige til å komme til et forlik. Det er nemlig ikke mer enn drøyt en måned siden EU-kommisjonen slo til med en ny bot til Google. Denne gangen på 2,95 milliarder euro, cirka 34,5 milliarder kroner, fordi selskapet har favorisert sin egen annonseteknologi på en ulovlig måte. Kommisjonen slo fast at Google har misbrukt den posisjonen helt siden 2014. 

RELATERTE SAKER 

→ (+) Klarna krever Google på 83,4 milliarder – nå begynner rettssaken (DI Digital)
→ (+)Tidligere sjef: Google mishandlet Priceunner (DI Digital)
→ EUs øverste domstol bekrefter at Google ulovlig nektet forbrukere valget mellom ulike prissammenligningstjenester (BEUC)
→ Kommisjonen ilegger Google bot for misbruk av dominerende stilling innen annonseteknologi (Belga News Agency)
→ (FinShift) Og nå er det Klarna som møter Google i retten ...
→ (FinShift) Hva er Klarnas rolle i gigantsøksmålet?

Likte du denne saken. Abonner på nyhetsbrevet FinShift, så får du den rett i epostkassa hver onsdag.