FINSHIFT | ANALYSE
To finansministre, en mandatperiode, intet regelverk
Å være norsk folkefinansieringsaktør krever ekstrem tålmodighet.

Dette er et oppdatert utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.
Hva er saken?
Årets Finansmarkedsmelding har gitt klar beskjed om at arbeidet med innlemming og gjennomføring av EØS-relevant regelverk må prioriteres.
Da meldingen ble debattert på Stortinget nylig, ble den tilsynelatende evigværende ventingen, i hvert fall i denne mandatperioden, på et nytt folkefinansieringsregelverk, tatt opp ennå en gang.
3,5 år etter at Verdipapirlovutvalget anbefalte at EU-forordningen burde innføres, var det fortsatt aktuelt for norsk fintechs mest uttalte forkjemper på Stortinget, Venstres Alfred Bjørlo, å spørre Jens Stoltenberg: «Vil finansministeren ta tak for at dette regelverket for folkefinansiering raskest mulig blir lagt frem for Stortinget?»
– Når nå EØS-avtalen omfatter dette regelverket om folkefinansiering, så jobber vi nå med å legge saken frem for Stortinget. Det skal skje så fort som mulig, svarte Stoltenberg.
Hvorfor er dette interessant?
Løftet fra Stoltenberg imponerte ingen, og kanskje aller minst de lånebaserte folkefinansieringsselskapene som har ventet og ventet på en harmonisering av reglene mellom EU og Norge, noe de mener er en forutsetning for å løfte den lånebaserte folkefinansieringen i Norge til neste nivå.
– «Så snart som mulig» var løftet i fjor også, så det blir vel i 2026, sa Sebastian Harung i Kameo lettere oppgitt.
– Igjen fikk vi løfter, som vi har hørt i fire år ... Vi tror ikke på det. Det er ikke noen lovnader om deadline, mente Geir Atle Bore i Fundingpartner.
– Norske plattformer taper daglig konkurransekraft mot EU-baserte aktører som allerede opererer under det felles europeiske regelverket, konstaterte Kristian Gjerde Løkken i Oblinor, og forventet at lovforslaget legges frem senest høstsesjonen 2025.
Det blir uansett etter Stortingsvalget. Sannsynligheten for at Finansdepartementet får lagt frem en proposisjon for Stortinget og får en beslutning i retur før politikerne tar sommerferie på fredag er lik null.
Argumenter om at beskyttelsen for folkeinvestorene vil bli bedre, eller at en fjerning av den såkalte milliongrensen, altså hvor mye penger en investor kan investere via folkefinansiering i løpet av et år, vil åpne opp for mer institusjonelt kapital, som igjen kan gi et nødvendig kapitaltilskudd til en byggenæring som sliter kraftig, har ikke vært nok til å få fremdrift i saken.
I november 2023 trådte EU-regelverket i kraft i Sverige, mens Norge altså fortsatt venter. Fjorårets utvikling i utlånsvolum gir en pekepinn om at EU-regelverket kan bidra til vekst, selv om en rekke svenske rentekutt nok har vært en enda viktigere faktor til at utlåningen har skutt fart i Sverige.
De lånebaserte folkefinansieringsselskapene i Norge hadde et samlet utlånsvolum på 1522 millioner kroner i 2024, opp fra 1356 millioner i 2023. Her kan det diskuteres om Perx' 377 millioner kroner i utlån i 2024 skal telle med, siden mesteparten var lån til enkeltmannsforetak og småbedrifter med pant i næringseiendom, noe som gjør at selskapet ikke helt kan sammenlignes med de andre tre som er nevnt over.
Uansett om Perx teller eller ikke, er utviklingen i Sverige på et helt annet nivå. Kameo, som er blitt det desidert største lånebaserte folkefinansieringsselskapet i Skandinavia, vokste med nesten 30 prosent på det svenske markedet. Utlånsvolumet gikk fra 1,4 milliarder kroner i 2023 til 1,81 milliarder i 2024.
Det forklarte Kameo-sjef Sebastian Harung på følgende måte i februar:
– Det er mange ting som spiller inn; vi har et team med god erfaring som har vært med lenge og som vet hva som fungerer. Sverige er et større marked og har en befolkning som er mer villig til å putte penger i alternative investeringer, en betydelig større andel institusjonell kapital og så videre, sier Harung og gjør et lite opphold før han fortsetter:
– Skal jeg peke ut én ting som virkelig forklarer forskjellen så er det regulering, eller mer nøyaktig at reguleringen i Norge ikke er lik som i resten av Europa.
Hva er konsekvensen?
Tidligere lett harselerende FinShift-kommentarer på denne tematikken har hentet inspirasjon fra litteraturen, med titteltravesteringer på Ibsen, Kundera og Beckett. Denne gang er med nok det svenskene kaller en «rolig Norge-historia».
Hvor mange norske finansministre trengs det for å innføre en EU-forordning som ingen er imot? Svar: Ingen vet. Det er fortsatt ingen som har klart det.
For å bruke tilnærmet en hel mandatperiode på ikke å komme i mål med et slikt oppdrag, er nemlig intet annet enn en vits.
RELATERTE SAKER
→ Stoltenberg lover nye regler for folkefinansiering «så fort som mulig»
→ (+) – «Så snart som mulig» var løftet i fjor også, så regelverket kommer vel i 2026
→ (+) Folkefinansiering møtte veggen
→ (+) FinShift: Finansdepartementets uendelige treghet
→ (+) FinShift: En folkefinansieringfiende?
→ (+) I oktober forsikret næringsministeren at Vedum var på saken – men norsk folkefinansiering venter fortsatt på nytt regelverk
→ (+) Nå gjenstår det bare én ting før folkefinansieringsselskapene endelig kan juble
→ (+) Låneutfordrerne trosset dyrtiden og fortsatte å vokse
Likte du denne saken. Abonner på nyhetsbrevet FinShift, så får du den rett i epostkassa hver onsdag.