REGULERING
I oktober forsikret næringsministeren at Vedum var på saken – men norsk folkefinansiering venter fortsatt på nytt regelverk
I to og et halvt år har norsk folkefinansiering ventet på å få nye og mer EU-harmoniserte regler å forholde seg til. Finansdepartement vet fortsatt ikke når reglene kan være på plass.

«Verdipapirlovutvalgets utredning om folkefinansiering er til behandling i departementet, med sikte på utarbeidelse av en lovproposisjon som kan legges frem for Stortinget. Det er ikke mulig å angi et konkret tidspunkt for fremleggelse pr. nå.»
Slik svarte Finansdepartement på de fem spørsmål BankShift stilte (se spørsmålene nederst i saken) om status på innføringen av et nytt folkefinansieringsregelverk.
Det er til forveksling likt svarene departementet har kommet med helt siden Verdipapirlovutvalget i desember 2021 anbefalte at EU-forordningen som skulle harmonisere reguleringen rundt folkefinansiering skulle innlemmes i norsk lovgivning.
Øynet håp i januar
Da regjeringen i januar i år til sist besluttet å innlemme EU-forordningen i EØS-avtalen øynet bransjen håp – særlig de lånebaserte folkfinansieringselskapene. De har hatt mest å tjene på nye regler, blant annet fordi en fjerning av investeringsgrensen på én million kroner per investor og år ville gjøre det mulig for institusjonelle investorer å bruke mer penger i folkefinansierte prosjekter.
Alt som gjensto var at regjeringen skulle utarbeide en proposisjon som Stortinget så skulle godkjenne.

– Jeg håper og tror at de klarer det før sommerferien, slik at det ikke krasjer med budsjetter og annet på høsten. Men jeg har stor respekt for at det er mye annet som skal opp i Stortinget, sa Kameo-sjef Sebastian Harung etter beskjeden.
Fundingpartners Geir Atle Bore poengterte hvordan bransjen kunne vært til hjelp i et marked med ekstremt lav boligbygging og pengekraner som er blitt skrudd igjen.
– I dagens marked, hvor bankene har strammet til ekstra hardt, er det blitt ekstra tydelig at folkefinansiering fyller et reelt behov for de små- og mellomstore bedriftene i Norge. Med dette vedtaket kan vi skaffe finansiering til enda flere bedrifter, sa Bore.
Stor skuffelse
Derfor er skuffelsen stor når Stortinget nå har tatt «sommerferie» uten at regelverket er blitt vedtatt.

– Jeg skjønner ikke hvorfor regjeringen ikke gjør mer for å innført dette. Det er ikke mer enn noen uker siden næringsministeren sa at hun manglet raske tiltak for å hjelpe byggenæringen. Her er et gratis tiltak som vil hjelpe å få mer finansiering til byggebransjen og mer bygging, men regjeringen velger tilsynelatende ikke å gjøre noe med det, sier Geir Atle Bore til BankShift.
Det Bore henviser til, er at næringsminister Cecilie Myrseth i slutten av mai ikke hadde noen konkrete løfter til byggenæringen utover at satsinger på helse og forsvar i statsbudsjettet også kan bidra til økt byggeaktivitet.
– Det blir viktig for meg å holde dialogen med bransjen, for å se hvilke tiltak vi kan ha. Jeg har ikke noen tiltak til dem i dag, men jeg håper og tror at man setter i gang veldig mye bygging i ulike bransjer nå, sa Myrseth til E24.
«Må implementeres»
Lang vei til ny folkefinansieringslov
-
EUs vedtak
EU vedtok å innføre en egen forordning for folkefinansiering allerede høsten 2020. Den regulerer aksjebasert folkefinansiering og lånebasert folkefinansiering rettet mot bedrifter. Siden det er en EU-forordning er Norge etter EØS-avtalen er forpliktet til å innlemme den i norsk rett.
-
Verdipapirlovutvalget
Verdipapirlovutvalget får i oppdrag å utrede og utarbeide regler om finansiell folkefinansiering med tanke på å gjennomføre forventede EØS-regler som svarer til folkefinansieringsforordningen.
-
Utvalgets utredning
Verdipapirlovutvalget leverte sin utredning. Den er publisert som NOU 2021: 10 «Ny lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet - Gjennomføring av forordningen om europeiske tilbydere av folkefinansieringstjenester til næringsvirksomhet (folkefinansieringsforordningen)». Anbefalingen var å innføre forordningen.
-
Høringsfrist
Høringsfristen på Finansdepartementets lovforslag.
-
Utsettelse
EU-kommisjonen besluttet å skyve på det endelige startpunktet for EU-forordningen i EU- og EØS-området fra 10. november -22 til samme dato i 2023.
-
Kameo gikk foran
Da forordningen trådte i kraft i fjor høst, valgte Kameo å innføre de nye og betydelig strengere reglene for forbrukerbeskyttelse i forordningen også for norske kunder, selv om det fortsatt ikke var tatt noen beslutninger av norske myndigheter.
-
Regjeringens vedtak
Regjeringen vedtar å innlemme EU-forordningen i EØS-avtalen.
Til sammenligning var statssekretær Geir Indrefjord mer positiv etter at EØS-innlemmelsen var klar i januar. Da uttalte han: «Folkefinansieringsmarkedet kan fungere som et alternativ til mer tradisjonelle finansieringskilder. Når vi får en ny lov om folkefinansiering så vil det kunne gi nye finansieringsmuligheter for bedrifter, samtidig som vi ivaretar tryggheten for forbrukerne».
Derfor forundres Sebastian Martens Harung, daglig leder i Kameo, over hvorfor regjeringen ikke klarer å få sendt over en proposisjon til Stortinget.
– Det er en EU-forordning. Vi vet at den må implementeres, og så må vi bare sitte og se på at norske myndigheter nærmest stritter imot endringene som kommer fra EU. Samtidig er håp alt næringsministeren har å tilby i en situasjon der bygg- og anleggsbransjen som sto for rundt 40 prosent av alle konkurser i Norge i 2023.
Forsikring fra næringsministeren
Det er ikke første gang Harung oppgitt konstaterer at det skjer lite med EU-forordningen for folkefinansiering i regjeringskorridorene.
Etter å ha deltatt på et inspillsmøte med daværende næringsminister Jan Christian Vestre i september i fjor, skrev Harung en kronikk i Finansavisen der han ønsket at Finansdepartement delte det samme synet og de samme visjonene og at Vestre og Vedum burde samsnakke mer.
Det tok under en uke før Vestre hadde svart Harung og takket for innspillene om harmonisering av regelverket for folkefinansierte prosjekter.
«Jeg ser at Norge kunne fått enda flere spennende gründerprosjekter om gründerne hadde et supplement til bankene. Jeg kan forsikre om at finansministeren er på saken.» skrev Vestre i svaret.
Tross forsikringen fra Vestre skjedde ikke mye. I desember konstaterte Harung at det ikke var rart at finansminister Vedum verken hadde besvart invitasjon til kaffeprat eller meldt om fremdrift på regelverksområdet. Da hadde Kameo talt opp 165 saker som ifølge regjeringens hjemmesider var vedtatt i EU, men ikke innlemmet i EØS-avtalen.
– Det er som å være nummer 165 og få beskjed om at man stadig rykker frem i køen, sa Harung til Finansavisen.
Nå frykter Bore at proposisjonen vil drukne i budsjettarbeid til høsten.
– Nå har de ferie frem til september. Da er det plutselig ikke mye igjen av året, selv om det strengt tatt bare handler om få sendt over proposisjonen for godkjennelse, sier Bore.
Dette var spørsmålene BankShift stilte til Finansdepartementent:
1. Når planlegger Finansdepartementet å legge frem en proposisjon for Stortinget slik at Norge også får på plass et regelverk som man er forpliktet til å innføre?
2. Det har gått fem måneder siden EØS-innlemmelsen var på plass. Hva er årsaken til at det fortsatt ikke er lagt frem en proposisjon?
3. Aktører som Fundingpartner og Kameo som har virksomhet både i Norge og Sverige, har måttet forholde seg til forskjellige regelverk siden november i fjor. Synes departementet at det er greit at norske selskaper må bruke tid og ressurser på ekstra tiltak fordi norske myndigheter ikke får innført et regelverk som i utgangspunktet skal være likt det i EU?
4. Både myndigheter og aktører ser ut til å være enige i at det nye regelverket (særlig innen lånebasert folkefinansiering) både gir et bedre forbrukervern og gir nye muligheter til å få inn frisk kapital i en byggenæring som går på lavbluss. Statssekretær Geir Indrefjord uttalte i februar: «Folkefinansieringsmarkedet kan fungere som et alternativ til mer tradisjonelle finansieringskilder. Når vi får en ny lov om folkefinansiering så vil det kunne gi nye finansieringsmuligheter for bedrifter, samtidig som vi ivaretar tryggheten for forbrukerne» Burde det da ikke ha vært prioritert å få et forsinket regelverk på plass så raskt som mulig?
5. Kameo-sjef Sebastian Harung skrev i et innlegg i Finansavisen før jul at det finnes hele 165 lignende saker som er «vedtatt i EU i, men ikke innlemmet i EØS-avtalen». Finnes det en motvilje mot å vedta EU-beslutninger i Finansdepartementet eller mangler det bare ressurser?