Trøndelag Sparebank: – Fusjonen var mer krevende enn vi så for oss

TRONDHEIM: Trøndelag Sparebank er én av flere banker som har tatt valget med ikke å etablere et hovedkontor etter en fusjon. 

Da sparebankene Hemne og Åfjord fusjonerte for litt over to år siden gikk fusjonen godt, men prosessen viste seg å være mer utfordrende enn ventet, forteller bankens viseadministrerende direktør Inge Hårstad til BankShift.

LES OGSÅ

Flere banker dropper hoved­kontoret: – Jeg sitter i bilen

– Fusjon er en tung prosess. Du skal avgjøre verdien på bankene, forretningsprosess, verdi på bank, hvem skal være med videre, hvem skal være banksjef. Så kjemi og tillit er viktig i prosessen, advarer Hårstad til andre fusjonsfysne banker.

Han sier at fusjonen i det store og det hele har gått bra, mye takket være den sterke kjemien mellom partene. Det handler om tillit, felles forståelse og et godt utgangspunkt. 

– Men fusjonen var mer krevende enn både det jeg og Tor (Espenes, administrerende direktør i Trøndelag Sparebank, red.anm.) så for oss. Den tekniske siden, med alt som skal fungere, var et kjempestort prosjekt. 

Det menneskelige aspektet

Hårstad sier at spesielt det å samle ulike kulturer i fusjoner, kan være en stor og tidkrevende prosess.

– Der holder vi på enda, og er ikke helt i mål, selv om det er over to år siden vi fusjonerte. Men vi er godt på vei. Kulturbygging involverer mange mennesker og krever sin tid, forteller han.

I januar omtalte BankShift at Trøndelag Sparebank var den som hadde oppbemannet mest blant alle småbankene. Hårstad forteller at dette skyldtes at banken etablerte seg på nye steder som Brekstad og Trondheim. I tillegg kjøpte banken et regnskapskontor. 

De nyansatte kom med en uventet bonus – de har bidratt til å sette sammen de to ulike kulturene.

– Det tror jeg faktisk har vært en fordel. Det har gjort det lettere å forme en ny, felles kultur, forteller han.

– Der rumpa er

Inge Hårstad har bakgrunn fra økonomistudier og har erfaring fra næringslivet på Vestlandet og Trøndelag. Som viseadministrerende direktør i Trøndelag Sparebank har han ansvar for bedriftsmarked, personmarked, forsikring og kundesenter.

Trøndelag Sparebank har 72 årsverk etter fusjonen, som er fordelt på Hitra, Frøya, Brekstad, Åfjord, Kyrksæterøra og Trondheim. 

Men hovedkontor har de altså ikke.

– Vi har ikke noe hovedkontor, nei. For å løst sitere Pumba i Løvenes Konge: Kontoret er der rumpa er, sier Hårstad.

Selv bor Hårstad i Åfjord, men jobber på tvers av alle bankens lokasjoner.

– Det handler om å være til stede overalt – kontoret er der du er. Forretningsadressen vår er på Brekstad.

– Ifølge Aksel Mjøs, førsteamanuensis ved Institutt for finans ved Norges Handelshøyskole (NHH), kan det være vanskelig å hente ut nok fusjonssynergier når man ikke samler seg om ett hovedkontor. Hva tenker du om denne påstanden?

– Å ikke ha ett hovedkontor gjør det kanskje vanskeligere å hente ut visse synergier, men vi har valgt å være til stede flere steder for å være en lokal bank. Det koster mer, men vi mener det gir større kundelojalitet, høyere kundetilfredshet og større lojalitet blant ansatte, sier Hårstad, og fortsetter:

– Det er en investering vi er villige til å ta, selv om det også betyr at det er ekstra viktig å være bevisste på å hente ut de gevinstene som faktisk er mulig.

Et nytt navn

Banken gikk også for et helt nytt navn etter fusjonen – Trøndelag Sparebank. Hårstad forteller at navnet signaliserer større ambisjoner. 

– Vi ønsket et navn som representerer hele området vårt. Det var overraskende at det var ledig, og vi er stolte av det. Kundene har tatt det godt imot, og vi fikk en stor kundetilstrømming etter navnebyttet og fusjonen. Vi gjennomførte også en emisjon, som ble overtegnet. Det viser at markedet har tro på både navnet og banken.

Han sier at banken har i strategien å være åpen for nye fusjoner, selv om det var krevende sist. 

– Men hvis vi finner en partner med samme filosofi, verdier og måte å jobbe på, er vi åpne for det. Da vil selvfølgelig navnet være et forhandlingstema, men vi har et sterkt eierskap til det og håper det består.

Tar en risiko på vegne av samfunnet

I mars fikk banken kritikk fra Finanstilsynet i en tilsynsrapport. Tilsynet skrev at banken ikke hadde fulgt regelverket for tapsavsetninger nøye nok, gjennom en periode der banken har hatt ekstrem vekst i utlånsporteføljene.

– Er det slik at behovet for vekst tvinger dere til å ta større risiko enn dere ellers ville gjort, som liten bank?

– Det er et godt spørsmål, men det er viktig å si at det ikke er noen direkte sammenheng mellom veksten vi har hatt og økt risiko i porteføljen, sier Hårstad.

– De høyrisikokundene vi har, er få i antall og godt kjente for oss. Det er ikke snakk om nye eller ukjente kunder. Den økte tapsavsetningen handler i stor grad om enkelte spesifikke saker, for eksempel én kunde som har fått utfordringer som følge av høy rente.

– Men er kjente kunder, bare positivt? Eller kan det være slik at en mindre bank som nettopp kjenner kunden godt, er mer disponert til å gi lån til en kunde med litt høyere risiko?

– Vi må jo være ærlige på at vi er en lokalbank som kjenner lokalsamfunnet, og sier kanskje oftere ja der større banker muligens ville sagt nei. Det tror jeg gjelder for de fleste små lokalbanker, påpeker Hårstad.

– Vi kjenner kundene, vi kjenner casene, og vi kjenner ringvirkningene av å si nei – for det handler ofte om å beholde arbeidsplasser og aktivitet i lokalsamfunnet. Det ligger litt i sakens natur at vi tar en viss risiko på vegne av det samfunnet som har bygget opp banken over mer enn hundre år.

Han legger til at banken må forholde seg til det næringslivet som er i nærområdet. 

– Når Finanstilsynet ser på oss og sier at vi burde holde oss unna visse segmenter eller kunder, så er det viktig å forstå at vi ikke har den luksusen. Hvis du driver bank i et lite samfunn, så er du noen ganger nødt til å ta del i det som finnes. Samtidig har vi et godt samarbeid med tilsynsmyndighetene, og vi jobber aktivt med å håndtere risiko på en forsvarlig måte, forteller Hårstad.