Ilegger flere banker krisebuffer: – Kravene for de nye bankene blir enklere

I Norge er 12 banker ilagt såkalt MREL-krav, det vil si en krisebuffer som bankene kan tære på hvis de blir utsatt for store tap. Nå vil Finanstilsynet utvide gruppen av banker som blir ilagt et slikt krav med rundt 20 banker.

– Målet med MREL-kravene er at banker skal ha nok ansvarlig kapital og konvertibel gjeld til å håndtere en krisesituasjon uten at skattebetalerne må hjelpe til. Enten ved at kapitalen får banken over kneiken, eller ved at den gjør det mer attraktivt for en annen bank å overta driften og forpliktelsene til banken det gjelder, forklarer seksjonssjef for krisehandtering i Finanstilsynet, Ole-Jørgen Karlsen, til BankShift.

MREL (Minimum Requirement for own funds and Eligible Liabilities) er en del av EUs Bank Recovery and Resolution Directive som ble innført i kjølvannet av finanskrisen 2008. Direktivet ble innført i EU i 2014 og Norge i 2019.

– Hvorfor utvider dere til flere banker nå?

– Det er for å sikre finansiell stabilitet. Hvis en bank går over ende så sikrer Bankenes sikringsfond at alle får tilbake 2 millioner kroner. Men det hjelper ikke for store bedrifter som skal utbetale lønninger og kjøpe inn råmaterialer. For dem kan det være svært kritisk om bankforbindelsen deres går over ende. Derfor innfører vi dette for flere banker, sier Karlsen.

Se hvilke banker som har MREL-krav i bunnen av artikkelen.

Lettere krav for

MREL-kravene er en del av bankenes kapitaldekning og bankene som har det i dag oppfyller det vanligvis med senior non-preferred obligasjoner, det er obligasjoner som kan nedskrives eller omgjøres til egenkapital hvis det er behov for det. Den type obligasjoner er det knyttet noe høyere risiko til fordi de kan gjøres om til kjernekapital. Karlsen forklarer at meningen med den ordningen er at de som kjøper den type obligasjoner skal holde et ekstra øye med bankens soliditet.

Bankene som nå blir ilagt MREL-krav blir ilagt en light-versjon.

– Kravene til bankene som har MREL-krav i dag består. Kravene for de nye bankene blir enklere. Det blir ikke like mye rapportering og de kan velge om de vil oppfylle kravene med obligasjoner eller mer egenkapital, forklarer Karlsen.

Ikke sikkert antall banker

I et innlegg på Finanstilsynets hjemmesider står det at utvidelsen vil omfatte foretak som har garanterte innskudd som utgjør mer enn 25 prosent av innskuddsgarantifondet eller har ikke-garanterte innskudd over fem milliarder kroner. Foretak skal ha vært over eller under nevnte grenseverdier i minst to år for å endre status.

– Fordi vi ikke vil at de bankene som akkurat omfattes av dette regelverket skal hoppe inn og ut av det, så må de være innenfor kravene i to år. Så vi må vente til regnskapsåret 2024 er over, da vet vi mer om hvor mange banker det er snakk om, sier Karlsen.

MREL-vedtak for den nye kretsen av banker vil fattes etappevis. Finanstilsynet tar sikte på at de første vedtakene fattes tidlig i 2025. Banker som mottar vedtak i 2025 må oppfylle kravet innen utløpet av 2027. Banker som er i en varslet fusjonsprosess settes foreløpig på vent. 

Banker med MREL-krav i dag

I desember 2023 offentligjorde Finanstilsynet hvilke banker som er underlagt MREL-krav. 

DNB

OBOS-banken

Sparebanken Sogn og Fjordane

Sparebank 1 Sørøst-Norge

Sparebank 1 Nord-Norge

Sparebank 1 SMN

Sparebank 1 SR-Bank

Sparebank 1 Østlandet

Sparebanken Møre

Sparebanken Sør

Sparebanken Øst

Sparebanken Vest