BEDRIFTSMARKED
Flere bedrifter ble startet etter at DNB overtok som lokalbank
I Bodø er det startet flere bedrifter etter at DNB overtok som lokalbank. Banken forklarer at de jobber gjennom mange miljøer som understøtter nystartede bedrifter – samtidig forklarer NTNU at det er blitt lettere å starte bedrifter de siste årene.
Publisert
BODØ: I Bodø er det DNB som er lokalbanken, slik har det vært siden Nordlandsbanken ble innfusjonert i storbanken i 2012. I dag er det ingen banker som har hovedkontor i byen, likevel startes det stadig flere bedrifter i byen og i Nordland fylke, det viser tall fra SSB. DNBs divisjonsdirektør for bedriftsmarkedet i Nord-Norge og Trøndelag, John-Arne Hansen, påpeker at det er mange faktorer til at bedrifter startes.
– Bedrifter kommer gjerne til oss en stund etter oppstart. Men vi jobber godt gjennom mange miljøer i Bodø som understøtter nystartede bedrifter. Blant annet Innovasjon Norge og Kunnskapsparken Bodø. Vi arrangerer også DNB NXT som er en motor for å få ideer og kapital til å møtes, sier Hansen til BankShift.
Ifølge tallene fra SSB ble det startet 182 bedrifter med aktivitet i Bodø i 2012. I 2023 ble det etablert 339 bedrifter med aktivitet i byen. At det er aktivitet i selskapet betyr at det er omsetning i det. Statistikken fra SSB over nystartede bedrifter oppdateres langsomt og siste tilgjengelig datapunkt er for 2023. Tallene viser også at det startes flere bedrifter per 1000 innbyggere i Bodø. I 2002, som er det første året SSB har historikk fra, ble det startet 0,5 bedrifter per 1000 innbyggere. Etter en skarp knekk som korrelerer med finanskrisen, så stiger det igjen til nye høyder. I 2023 ble det startet én bedrift med aktivitet per 6,4 bedrifter per 1000 innbyggere. Trenden er lik for fylket Nordland.
Hansen i DNB forklarer at banken jobber med å skape møteplasser for bedriftene i landsdelen.
– Vi fasiliterer møteplasser for at vi skal ha en god relasjon til kundene, men også for at de skal snakke med hverandre. Det har ledet til nye prosjekter og at de finner sammen for å gjøre ting i lag, det har vi mange eksempler på. Vi forsøker også å samle bransjekunder på tvers av geografi og ser at det er nyttig for dem å møte hverandre, forklarer Hansen.
Av bedriftene som startet i Bodø og Nordland, overlevde rundt halvparten etter fem år, i perioden fra 2002 til 2018, som er siste tilgjengelige datapunkt. Det blir ikke ført statistikk for overlevelse etter fem år.
Enklere å starte bedrift
Generelt sett er det blitt enklere å starte bedrift de siste årene, det forklarer professor ved institutt for industriell økonomi og teknologiledelse på NTNU, Roger Sørheim.
– I byene er det flere inkubatorer, såkornfond og akseleratorer. Det gjør det enklere i starten for nye bedrifter. Det er også blitt bedre kvalitet på bedriftene som startes, og i løpet av de neste fem til ti årene vil vi se mange veldig spennende selskaper vokse frem, sier Sørheim til BankShift.
Professor ved institutt for industriell økonomi og teknologiledelse på NTNU.
At nyoppstartede bedrifter lykkes, gjør også at det kommer til enda flere bedrifter.
– De som lykkes, blir forbilder for andre. Flere bedrifter fører også til at det er behov for andre tjenester som gir positive ringvirkninger i lokalområdet. At flere bedrifter lykkes, har også noe å si for kompetansen i området. Det er en positiv spiral, forklarer Sørheim.
En positiv giv i Bodø
I 2014 gikk mange bedrifter i Bodø sammen og stiftet Brus (Bodøregionens Utviklingsselskap). Både DNB og Sparebank 1 Nord-Norge var med da organisasjonen ble stiftet og støtter den fortsatt, det forklarer administrerende direktør i BRUS, Harald Willumsen Østbø.
– Forsvaret begynte avviklingen av Bodø som hovedflystasjon i 2009 på grunn av omleggingen fra F-16 fly til F-35. For byen var det dramatisk, det betydde at mange arbeidsplasser forsvant. Men vi har en holdning om å ikke sutre, og da gikk de 50 største bedriftene sammen og opprettet BRUS for å bidra i utviklingen av regionen ved å skape lønnsomme arbeidsplasser i samarbeide med den lokale politikken, sier Willumsen Østbø.
Han forklarer at byen siden da har fått en positiv giv, blant annet fordi infrastrukturprosjekter blir gjennomført uten mye lokal flisespikking. Brus sørger også for arenaer der næringslivet kan møtes.
– Nå har og Nato bestemt at det skal etablere luftoperasjonssenteret i byen, det har ført til mye optimisme, forklarer Willumsen Østbø.
Beholdte statusen som lokalbank
Etter fusjonen med Nordlandsbanken i 2012 lyktes DNB å beholde del lokale grepet. Hansen, som ble ansatt i banken like før fusjonen, forklarer at banken var en del av DNB den gangen, selv om det sto Nordlandsbanken på bygget.
– Da vi fusjonerte måtte vi flytte bedriftskontoene manuelt, én og én. Det var en stor jobb og mange var redde for at vi skulle miste kunder i prosessen. Men det ble gjort et bra arbeid og vi beholdt kundene, smiler Hansen.
Selv om fusjonen skjedde i 2012, så startet den på slutten av 2002 da det ble klart at Nordlandsbanken tok tapsavsetninger på 804 millioner kroner, det skrev DN. Banken hadde planlagt en emisjon på 300 millioner kroner, blant annet for å dekke tapene banken var blitt påført av Finance Credit-saken. Men flere store aksjonærer ga uttrykk for at de foretrakk en strukturell løsning fremfor emisjon. Noen dager senere meldte avisen at DnB kjøpte banken.
DNB fikk konsesjon til å drive banken videre som et datterselskap, men i 2012 var det slutt da Finansdepartementet satte ned foten. Dermed fusjonerte de to bankene, det skrev NRK. Da bankene fusjonerte, hadde Nordlandsbanken en forvaltningskapital på 35,6 milliarder kroner og 230,3 årsverk. Hansen forklarer at banken i dag har rundt 80 årsverk i Bodø som bruker én og en halv etasje i bygget der Nordlandsbanken en gang fylte samtlige seks etasjer.
– Det er klart at banken har blitt langt mer effektiv og digitalisert siden den gang, men på bedriftssiden er vi relativt like som vi var den gangen. Vi er en gjeng med solid kompetanse som har jobbet godt med kundene. På den måten har vi lyktes med å beholde posisjonen som den lokale banken for byen. Jeg tror faktisk at markedsandelen vår er større nå enn den var da jeg kom hit, sier Hansen.
Før Bodø-besøke forpliktet DNBs kommunikasjonsavdeling seg til å dele bankens markedsandel i byen. Etter turen gikk banken tilbake på det løftet. BankShift har fått det bekreftet fra andre aktører at DNB er størst i Bodø.
Tar lærdom fra Bodø
Nylig sa Jan-Frode Janson i Sparebank 1 SMN at banken passerte DNB i markedsandeler i Trondheim. Hansen i DNB forklarer at banken har ulik posisjon i Bodø og Trondheim.
– I Bodø har vi lykkes med å beholde gode kunderelasjoner og blir godt ansett blant lokale selskaper. I Trondheim har vi en annen posisjon og er mer utfordrer. Det er viktig for oss at næringslivet tenker på DNB når de skal velge bank og gjøre sine investeringer. Og som utfordrer må man jobbe hardere og annerledes enn som markedsleder, resonerer Hansen.
Han mener at det er lettere å holde en posisjon som markedsleder hvis man jobber riktig, sammenlignet med å ta posisjonen.
– Hva er det som er forskjellig i Bodø og Trondheim?
– I Trondheim har det vært mange sterke konkurrenter over tid, som gjør at vi er utfordrer der i større grad enn i Trondheim. I Bodø har vi en stolt historie med Nordlandsbanken. Så tror jeg det handler om kunderelasjoner man har opparbeidet seg over tid. Er man utfordrer så må man i enda større grad være offensiv. Men det gjelder for oss i Bodø også at vi ikke sitter inne på kontoret. Vi må være der kunden er, og stille på deres banehalvdel. Da får vi innsikt i hva som skjer og hva de har behov for. Det gjelder for oss alle i banken, svarer Hansen.
– Hvordan skal man balansere arbeid ute med kredittarbeidet inne?
– Vi har dyktige analytikere som jobber med kredittsaker når vi får nye kunder eller gjør store endringer hos eksisterende kunder. Det er et system som har fungert godt, forklarer Hansen.
Stor verdi å være til stede
I Tromsø er det Sparebank 1 Nord-Norge som er størst, og DNB har hatt utfordrerposisjon lenge. Banken har 15 kontorer nord for Saltfjellet. DNB har 13 kontorer i Nord-Norge og Trøndelag, 10 av dem er nord for fjellet som ligger like sør for Bodø og deler Nord-Norge i to.
– Er det en utfordring at dere har færre kontorer?
– For de store kundene har det nok ikke så mye å si. For dem er kompetansen vår viktigere enn at vi er på de mindre stedene. Den tyngste spisskompetansen vår kommer ofte fra de største hubbene våre. Men for små bedrifter har det nok en del å si. For eksempel er vi ikke til stede på Fauske, det er Sparebank 1 Nord-Norge. For en frisør i den byen har den nok noe å si, svarer Hansen.
– Har dere planer om å beholde kontornettverket dere har fremover?
– Som Norges største bank er vårt mål å være kundeorienterte, digitaliserte og kostnadseffektive. Banken er veldig bevisst på at det er en kostnad knyttet til å trekke seg ut av en by og at det har en stor verdi å være til stede på mange plasser, avslutter Hansen.
