STRUKTUR
– Strukturelle endringer er en del av bankenes samfunnsansvar
Konsernsjef i Sparebank 1 Sør-Norge, Inge Reinertsen, tror at konkurranse vil føre til flere bankfusjoner framover. Han ser på det som positivt, for han mener at norske banker bør være store nok til å kunne støtte de største bedriftene i sitt område.
I fjor var det største fusjonsåret på 40 år i norsk banksektor, men det er bare to fusjoner som er i gang for øyeblikket. Standardmetodebankene fikk blant annet store kapitallettelser i fjor. Konsernsjef i Sparebank 1 Sør-Norge, Inge Reinertsen, tror likevel at stordriftsfordeler fortsatt vil føre banker sammen.
– Konkurransesituasjonen fremtvinger effektivitet og det er mer å hente ut i store organisasjoner enn i små. Så jeg tror ikke vi er ferdige med å snakke om stordriftsfordeler og smådriftsulemper, svarer han på spørsmålet om hvordan han tror bankbransjen kommer til å utvikle seg framover.
Han poengterer at det var rundt 650 sparebanker for 100 år siden og at det i dag er rundt 80 igjen. SR-Bank var et resultat av 22 banker som gikk sammen i 1976 for å danne landets første regionbank. Etter fusjonen med Sparebank 1 Sørøst-Norge i 2024 er det totalt 55 banker som har dannet grunnlaget for det som er den tredje største norske banken i dag.
– Da er vi tilbake til bankenes rolle i samfunnet. Jeg tror at det er viktig at landet er selvforsynt med mat, energi og finansielle tjenester. Hvis ikke mange av bankene gikk sammen for å bli større, så hadde det vært opp til store nordiske banker å støtte opp under lokalt næringsliv langs kysten og i innlandet. Strukturelle endringer er en del av bankenes samfunnsansvar. En bank har et større ansvar enn å låne ut penger til boliger, de må også være store nok til å kunne låne ut til bedriftene i sitt område, resonnerer Reinertsen og legger til:
– Det burde bekymre en banksjef i en lokal sparebank når hjørnesteinsbedriftene, de som er aller viktigst for lokalsamfunnet, er blitt for store for den lokale banken. For da har utviklingen gått fortere hos kunden, enn hos banken. Konsolideringen i sparebanksektoren svarer nettopp opp på dette, poengterer Reinertsen
Bør være forsiktig med andre folks penger
Danske Bank trakk seg ut av personmarkedet i 2024. I BankShifts divisjonssystem var det de to utenlandske bankene, Nordea og Handelsbanken, som leverte den svakeste utlånsveksten i 2025.
– De store nordiske bankene har utfordringer med å få fotfeste i Norge, ville de ha tatt så mye av markedet hvis norske banker var mindre?
– Det har en verdi at det er norske banker som finansierer norske arbeidsplasser. Bankene i Norge har også et skjebnefellesskap med bedriftene i landet. Vi har ikke noe sted å trekke oss ut til hvis det går dårlig for kundene våre. Vi må være igjen og løse utfordringene sammen med bedriftene, svarer Reinertsen.
– Færre sparebanker vil også føre til færre ideer og kreative løsninger, er ikke det en svakhet?
– Vel, da kommer vi inn på AFP. Som i tillegg til å bety avtalefestet pensjon, også betyr andre folks penger. Det er fint å være kreativ når man betaler selv, men når det er andre som tar regningen, så bør man være mer forsiktig, kontrer Reinertsen.
Kan ikke stoppe samfunnstrender
Flere sparebanker, blant andre Sogn Sparebank, har forklart at kompetansen de utvikler kommer lokalsamfunnene til gode.
– Vil ikke den kompetansen forsvinne hvis en liten bank fusjonerer med en større?
– Vi ser ganske tydelige trender i flere sektorer mot sentralisering, det gjelder også innen bank. Noen funksjoner vil forsvinne når man henter ut synergieffektene. Vi kan forsøke å bremse samfunnsutviklingen, men vi klarer ikke å stoppe den, svarer Reinertsen.
Han tar frem Kvinnheradstiftinga som er igjen etter at Sparebank 1 Kvinnherad fusjonerte med SR-Bank i 2011.
– Jeg deltok nettopp på 15-årsmarkeringen for den stiftelsen. Vi verdsatte banken til 300 millioner kroner da vi fusjonerte, nå eier stiftelsen for over én milliard kroner i banken. I tillegg har de fått ut over 400 millioner kroner i utbytte. Det har vært en styrke for lokalsamfunnet. Samtidig er det blitt færre kontorer og folk må kjøre litt lenger for å komme til banken. Men det er lett å sammenligne situasjonen slik den var, med den som er nå. Det er langt ifra sikkert at banken kunne opprettholdt kontorene de hadde hvis de fortsatte på egen kjøl. Nå får lokalsamfunnet mye igjen for den banken som ble bygget opp der, konkluderer Reinertsen.