Bankrevolutsjonæren som norske banker burde frykte

Dette er et oppdatert utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.

«Relax», said the night man, «We are programmed to receive

You can check out any time you like, but you can never leave»

(Hotel California, The Eagles, 1976)

Hva er saken? 

I forrige uke gjorde Revolut på en måte comeback som den frekke utenlandske utfordreren som skal ta rotta på de lokale bankene.

Da den britiske fintech-stjernen åpnet sitt nye globale hovedkontor i London satt gründer og sjef Nik Storonsky på scenen og erklærte åpent at tradisjonelle, lokale banker er hovedkonkurrentene til Revolut.

– Vi har skalaen, utviklerne, produktsjefene og datavitenskapsfolkene. De har ikke sjans til å matche det. Vi forbedrer våre produkter kontinuerlig, og til slutt blir vårt tilbud så mye bedre at det blir umulig å konkurrere mot.

Budskapet er ikke voldsomt annerledes fra 2018, da den nyansatte Norgesjefen Espen Myklebust kalte norske banker for «skammelig utdaterte og gammeldagse».

Forskjellen ligger i at Revolut ikke lenger er en frekk utfordrer, men en selvsikker tungvekter på god vei til å oppfylle den store visjonen til Nik Storonsky om å bli den første virkelig globale banken.

Med norske øyne ble budskapet ekstra understreket av at Revoluts markeds- og vekstsjef Antoine Le Nel kunne fortelle BankShift at banken vil nå en halv million registrerte brukere her til lands før nyttår. Det er faktisk sammenlignbart med hvor stor Sbanken var da den forsvant inn i DNB-systemet.

«Men hvor mange bruker faktisk Revolut ...», har vært et vanlig spørsmål etter at BankShift publiserte Le Nels uttalelse. Det tallet er selvfølgelig betydelig lavere, selv om registreringen inneholder omtrent alle skritt frem til at den første betalingen er gjennomført. På den andre siden, når banker snakker om antall kunder, er det vanligvis nok å ha en konto for at du skal være kunde, om den brukes til noe er mindre nøye.

Hvorfor er dette interessant? 

At Revoluts uttalte globale ambisjoner vil kunne få store konsekvenser også i Norge, kan jo fremstå som litt kontraintuitivt. Særlig ettersom Revolut har holdt en veldig lav profil siden nevnte Myklebust sluttet i 2019. 

Da hadde Revolut i underkant av 30.000 kunder i Norge. Da selskapet i årene etter tok i bruk den litauiske banklisensen rundt om i Europa, sto Norge i praksis sist i rekken, og det at kundene må bruke et litauisk IBAN-nummer bedret nok heller ikke vekstmulighetene.

Likevel nærmer antallet brukere seg en halv million. Så alle som har avskrevet Revolut som en trussel på det norske markedet, deriblant FinShift, må bare innrømme at de har tatt feil.

– De siste to årene har vi investert tungt i markedsføring, styrket henvisningsprogrammet vårt og satset på influensere og merkevareambassadører, forklarte Le Nel i BankShift.

Men er man ikke på Tiktok eller andre ungdomsrettede sosiale medier, har man sannsynligvis ikke engang fått det med seg.

I en paneldebatt på Nordic Fintech Week i København, dagen etter Revoluts lille kontoråpning i London, kunne Vipps-sjef Rune Garborg fortelle at mens han nesten ikke ser Revolut-reklame i det hele tatt, så hadde barna hans blitt eksponert for 18 Revolut-annonser på Tiktok i løpet av fredag-lørdag nylig.

– De vinner terreng blant de unge i et tempo som er virkelig imponerende, sa Garborg.

Etter en sjekk med egne barn, kan FinShift bare skrive under på den trendspaningen.

Paneldebatten som Garborg deltok i, var et ledd i lanseringen av rapporten «Think Twice – Kompass for konkurransekraft i nordisk finanssektor» fra Itera og Cicero Consulting. Den prøver å sette fingeren på hva bankene må gjøre for å fortsette å være relevante og konkurransedyktige i møte med de nye kravene som kommer med store makrotrender innen tech, klima og geopolitikk.

– Banker som selv skal finne på noe nytt, er verken insentivert eller særlig gode på det, sa Iteras sjef for finansielle tjenester Stefan Astroza i BankShift.

Han og kollega Heiki Strengelsrud har i arbeidet med rapporten latt seg fascinere over norske bankers manglende evne til å tenke utenfor boksen, og for å bruke rapportens egne ord: «orkestrere opplevelsen» til kundene. 

Revolut blir fremholdt som et strålende eksempel på motsatsen.

– Vi mener at både banker og forsikringsselskaper står ved et realt veiskille i dag, og jeg synes vi har vært flinke på å legge vekt på ulempen av å ikke gjøre noen ting. Det å være passiv, det kommer til å gjøre mer vondt, sier Astroza til BankShift.

Hva er konsekvensen? 

FinShift er overbevist om at Revolut faktisk kan bli en real hodepine for norske banker mye, mye raskere enn hva de er villige til å ta inn over seg.

En årsak er det Storonsky beskriver på følgende måte: «Vi er ikke avhengige av balansen. 95 prosent av inntektene våre kommer fra abonnement og internasjonale gebyrer. Det gjør oss mer like et softwareselskap enn en bank.» 

Antoine Le Nel er litt mer presis når han overfor BankShift forklarer at inntektskildene til Revolut er interchange-avgifter, abonnement (Premium, Metal, Ultra), valutaspread, renteinntekter fra innskudd selskapet plasserer hos sentralbanker og finansinstitusjoner, og trading og krypto, i den rekkefølgen.

Selv om Kjerstin Braathen blir stadig mer opptatt av inntekter fra avgifter og gebyrer for hvert kvartal som går, er DNB fortsatt veldig langt fra en inntektsstruktur som Revoluts. Den eneste skandinaviske banken som kan sammenlignes er vel egentlig Lunar. Utfordringen for danskene, er at de må bli lønnsomme før de kan sies å helt ha slått inn på den samme veien som Revolut. Og der er de ikke ennå.

Det er ikke bare markedsføringen som skiller Revolut fra de tradisjonelle bankene. Tjenestene som de tilbyr, er som tatt ut av Iteras «tenke-ut-av-boksen»-utfordring.

Lojalitetsprogrammet Revpoints kan minne om både SAS Eurobonus og Norgesgruppens Trumf-poeng, og har åpenbart klart å bygge lojalitet. Ifølge Le Nel har Revpoints allerede bidratt til at majoriteten av norske Revolut-kunders betalinger skjer i Norge, ikke i utlandet. 

Idéen til Revolut og Lunar er at kundene abonnerer på banktjenestene. Det kan nok være litt fremmed for mange, men ifølge analysebyrået WhiteSight er det nettopp abonnementene som er avgjørende for suksessen.

Alle kan bli kunde i Revolut uten å betale noe som helst. Men abonnementplanenes forlokkelse er stor: gratis minibankuttak, cashback på alle kjøp, fri tilgang til flyplasslounger over hele verden, global reiseforsikring, og så videre.

I fjor sto abonnementsplanene for 13,6 prosent av de totale inntektene, eller cirka 5,6 milliarder kroner. Prosentandelen har sunket noe sammenlignet med tidligere år. Kaken er likevel blitt større fordi Revoluts inntekter vokser raskt.

Men der kundene tenker betaling for bekvemmelighet, mener WhiteSight at de egentlig kjøper seg innlåsing.

Det er lett å skjønne begge ståsteder. Om vi tar Revoluts dyreste plan, Ultra: den koster 600 kroner i måneden. Om vi for et øyeblikk ser bort fra alle betalings- og reisefordeler, og bare ser på abonnementstilbudene som inngår i planen: først på listen er Financial Times Premium Digital. Et abonnement som hos FT koster 795 kroner i måneden. I tillegg kommer AI-tjenesten Perplexity Pro, WeWork, Chess.com og en rekke andre ting, til en samlet verdi på over 50.000 kroner. 

Og da har vi ikke en gang begynt å snakke om det faktiske banktilbudet fra Revolut.

Hvis du har pengene, hvem sier nei til noe slikt? Revolut er i ferd med å bygge en tjeneste kunden helt enkelt ikke har noen insentiver til å si opp – eller for å travestere teksten til The Eagles «You can do a lot of checkouts any time you like, but you can never leave».

Hvordan i all verden skal norske banker møte den konkurransen i det lange løp?

RELATERTE SAKER

→ (+) Slik skal Revolut erobre verden – peker ut lokale banker som hovedkonkurrenter
→ (+) Revolut-topp: – Før nyttår kommer vi til å ha 500.000 kunder i Norge
→ (+) – Banker som selv skal finne på noe nytt, er verken insentivert eller særlig gode på det
→ Revoluts abonnementsplaner: En strategisk vektstang for bærekraftig vekst (Whitesight)

Likte du denne saken. Abonner på nyhetsbrevet FinShift, så får du den rett i epostkassa hver onsdag.