Den uendelige regelverkshistorien

Dette er et oppdatert utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.

Hva er saken? 

Tirsdag denne uken skulle nesten 1500 dager med venting endelig være over for norsk folkefinansiering.

Stortinget hadde endelig fått proposisjonen om lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet (folkefinansieringsloven) til godkjenning.

Ved lunsjtider var loven som ventet enstemmig vedtatt i første behandling. Nå venter en annen behandling om noen dager og godkjennelse av kongen i statsråd i løpet av kort tid. Da blir det også fastslått når loven skal begynne å gjelde. eller «Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer» slik det står i tilrådningen fra Finanskomiteen.

Hvorfor er dette interessant? 

Fullt så enkelt er det ikke likevel. Dette er jo tross alt norsk fintechs mest langdryge prosess noensinne. 

Dermed kan det ende med at folkefinansieringsloven ikke begynner å gjelde før langt ut på høsten. Årsaken er EØS-avtalen og hvordan den er skrudd sammen.

At den forrige regjeringen vedtok å innlemme EUs folkefinansieringsforordning i EØS-avtalen i januar 2024 var en nødvendighet for at denne ukens godkjenning på Stortinget skulle kunne skje.

Men for at regelverket skal tre i kraft, må alle tre EØS-stater ha hevet sine konstitusjonelle forbehold. Her har Norge hatt for vane å vente på Island og Liechtenstein, med noen få unntak (blant annet MiFID 2), mens for eksempel Liechtenstein i betydelig større grad har kjørt i gang på egen hånd.

– Det vanlige ved gjennomføring av forordninger er at regelverket trer i kraft når det trer i kraft i EØS-avtalen. Det er fortsatt ikke avklart når folkefinansieringsforordningen trer i kraft i EØS-avtalen, skriver Ole Andenæs, partner i advokatfirmaet Wikborg Rein i e-post til BankShift.

Årsaken finner vi på Island, forteller Andenæs 

– Det blir forhåpentligvis lagt frem et forslag om gjennomføring av folkefinansieringsforordningen på Island i løpet av første kvartal, men den kan også bli forsinket til høsten 2026, ifølge opplysninger vi har fått fra kilder på Island.

Dermed kan norske folkefinansieringsselskaper måtte vente enda litt til på en beslutning fra et land som ikke en gang tilbyr folkefinansiering.

– Det må være lov til å håpe at Norge denne gangen fragår sin praksis på å vente på at EØS-avtalen trer i kraft for man gjør noe, sier Fundingpartner-sjef Geir Atle Bore.

Hva er konklusjonen? Det ønsket fra Fundingpartner-sjefen er det lett å være enig i. Å vente ytterligere et halvår eller mer på en beskjed fra Island, virker lite rasjonelt.

Gitt den ekstreme ventetiden bransjen er blitt utsatt for, burde det være det minste man kan gjøre for selskapene. Ikke minst for å vekke lite håp i en næring der pilene stort sett har pekt nedover de siste årene.

Om det er nok med en avskaffet investeringsbegrensning på én million og bedre investorbeskyttelse for å skape ny optimisme gjenstår å se.

RELATERTE SAKER → (+) Har ventet i nesten 1500 dager på nytt regelverk – nå må de vente på Island også → (+) – «Så snart som mulig» var løftet i fjor også, så regelverket kommer vel i 2026→ (FinShift) Alle skal bli med på prosessen

Likte du denne saken. Abonner på nyhetsbrevet FinShift, så får du den rett i epostkassa hver onsdag.