Har ventet i nesten 1500 dager på nytt regelverk – nå må de vente på Island også

I dag skal lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet (folkefinansieringsloven) endelig opp til behandling på Stortinget. Det skulle etter planen markere slutten på en prosess som ble påbegynt da 20-tallet var helt nytt, og den daværende Solberg-regjeringen ga Verdipapirlovutvalget oppdraget med å utrede innføringen av EUs folkefinansieringsforordning i norsk lov.

Det har faktisk gått hele 1491 dager siden utvalget, i desember 2021, overleverte utredningen som rekommanderte at EUs folkefinansieringsforordning skulle innføres i norsk lov.

Men selv om det blir grønt lys om noen uker da Kongen i statsråd har gitt sin endelige godkjenning, taler det meste for at norske folkefinansieringselskaper må vente enda en stund EU-reglene gjøres gjeldende for dem.

Årsaken ligger i hvordan EØS-avtalen er skrudd sammen, og at Norge ganske så dogmatisk har fulgt reglene.

– Det vanlige ved gjennomføring av forordninger er at regelverket trer i kraft når det trer i kraft i EØS-avtalen. Det er fortsatt ikke avklart når folkefinansieringsforordningen trer i kraft i EØS-avtalen, skriver Ole Andenæs, partner i advokatfirmaet Wikborg Rein i e-post til BankShift.

I en rapport fra november i fjor advarte han og tre kollegaer om at det kunne ta tid fordi EØS-avtalen tilsier alle tre land – Norge, Island og Liechtenstein – må ha implementert forordningen nasjonalt før EØS-avtalen knytter dem til EU-markedet.

Island henger etter

Liechtenstein ble klare i oktober i fjor. Norge blir det nå, mens Island er bakpå.

– Vi tror det er sannsynlig at det vil gå minst et halvt år til. Det blir forhåpentligvis lagt frem et forslag om gjennomføring av folkefinansieringsforordningen på Island i løpet av første kvartal, men den kan også bli forsinket til høsten 2026, ifølge opplysninger vi har fått fra kilder på Island, skriver Andenæs.

– Finnes det noen mulighet for Norge å «tyvstarte», mens man venter på Island?

– Det er absolutt en mulighet. Nasjonalt er det ikke noe i veien for at man ikke venter på EØS-prosessen, og førtidig gjennomføring har vært gjort flere ganger før (for eksempel med MiFID 2 og AIFMD). Norge blir da som et hvilket som helst annet land med like regler som i EU, forklarer Andenæs.

Ulempen med å ikke vente på EØS-avtalen er  at det kan skape problemer for norske selskaper som vil drive grensekryssende virksomhet, ifølge Andenæs. EØS-avtalens system innebærer nemlig at et regelverk ikke trer i kraft før alle tre EØS-stater har hevet sine konstitusjonelle forbehold. Og før regelverket er tatt inn i EØS-avtalen har ikke norske myndigheter noen plikt til å åpne for utenlandske folkefinansieringsforetak i Norge, og norske folkefinansieringsforetak har ikke noen rett til å drive virksomhet i andre EU/EØS-land.

De norske folkefinansieringsaktørene er blitt herdet i kunsten å vente, og selv om de gleder seg over at folkefinansieringsloven nå skal godkjennes av Stortinget, er de heller ikke helt ukjent med at tregheten i EØS-systemet kan skape utfordringer.  

– Det er jo gledelig at vi endelig nærmer oss slutten på den norske delen av denne prosessen, sier Fundingpartner-sjef Geir Atle Bore.

– Så er det lov å håpe til Norge denne gangen fragår sin praksis på å vente på at EØS-avtalen trer i kraft for man gjør noe. Det kunne jo ha vært rimelig med tanke på at Island ikke har folkefinansiering og ikke bryr seg noe særlig om det, legger han til    

For eksempel av Finanstilsynet får i oppgave å påbegynne jobben alle praktiske ting rundt implementering i norsk lov.  

– Vi har vært klare lenge, og forholder oss allerede til regelverket i Sverige, så det ville være dumt om vi måtte vente. Vår siste push til politikerne har vært at innføringen bør være frivillig, slik at alle aktører som er klare kan, begynne med en gang og at det så settes det en endelig frist for når dem som trenger mer tid må være klare, sier Bore.

Venter med champagnen

Sebastian Harung i Kameo er også fornøyd med at lovproposisjonen endelig blir lagt frem for Stortinget, men har ikke tenkt å legge champagnen på kjøling før han får en endelig startdato.

– Du blir lei av å vente og vente, at gleden over nyheten blir litt borte når beslutningen til sist kommer. Vi har på mange måter gått videre. I Sverige har vi forholdt oss til EU-regelverket siden november 2023, og da innførte vi samtidig det vi kunne av reguleringen som ga bedre investorbeskyttelse også i Norge, sier Harung til BankShift.

– Nå håper jeg virkelig at Stortinget vedtar å innføre EU -regelverket for lånebasert folkefinansiering med en gang. Så får prosessen med EØS ta sin tid. Det er jo smått utrolig hvor lang tid dette skal ta. Når dette en vakker dag blir implementert i Norge er sikkert versjon 2.0 av loven implementert i resten av EU, sier en oppgitt Kameo-sjef.

Han noterer seg også at selv med EU-harmonisert regulering blir ikke de norske særelementene helt borte.

– I Sverige og Danmark er det Kameo som registrerer pant og holder pantet på vegne av investorene. Skulle et lån misligholdes, er det vi som kjører prosessen på vegne av investorene. Det er ikke mulig i Norge, her må vi la et inkassoselskap eller et advokatkontor gjøre den jobben, sier Harung.

– Det koster investorene penger. Vi har hatt norske caser hvor vi har fått tilbake alt etter salg av pant, men der inkassoselskapet har tatt 20 prosent og investoren likevel har måttet ta et tap. Det blir mindre kostnad for investorene med advokater, så litt bedring, men fortsatt ikke like bra som i Sverige, legger han til.

Harung poengterer at dette kravet ikke er en del av det nye folkefinansieringsregelverket, men er en del av finansavtaleloven, som ble oppdatert i 2023.

– Men det er bare et av mange eksempler på at det er litt mer kronglete å drive business i Norge enn i Sverige.

Regelverket samler alle aktører 

Det nye folkefinansieringsregelverket samler alle aktører under én paraply. Det betyr at det ikke bare omfatter lånebaserte aktører som Fundingpartner og Kameo, men også tilretteleggere av emisjoner som Folkeinvest og Dealflow.

Det nye regelverket har størst betydning for låneselskapene, ettersom det fjerner begrensningen på at en investor får plassere maksimalt én million kroner per år i folkefinansiering, og dermed gjør det mulig for institusjonelle investorer å gå inn med større beløp.

Men også Folkeinvest-sjef Amalie Holt er glad for at folkefinansieringsregelverket kommer på plass.

«At Stortinget nå endelig behandler folkefinansieringsregelverket. er et viktig steg for norsk kapitalmarked og for utviklingen av et mer inkluderende og velfungerende økosystem for risikokapital», skriver Holt i en e-post til BankShift.

Viktig og riktig timing

Hun mener at timingen er viktig. Det siste årene har pilene pekt rakt nedover for interessen. I Første halvår 2025 endte det totale volumet for norsk folkefinansiering på 906,1 millioner kroner, 25 prosent lavere enn samme periode i 2024.

«Vi står nå i en situasjon der tilgangen på risikokapital er lavere enn på lenge, noe både tall fra Norsk Venturekapitalforening og mediedekning de siste månedene tydelig viser. Når privat og institusjonell kapital trekker seg tilbake, blir det desto viktigere å ta i bruk alle velfungerende og ansvarlige kanaler for kapitaltilførsel», skriver Holt.

Hun peker på at folkefinansiering er ikke en erstatning for andre virkemidler, men et viktig supplement og at et tydelig regelverk gjør det lettere for små og mellomstore selskaper å hente kapital på en ryddig måte.

Spark til Vedum

Den langdryge prosessen med å få regelverket på plass i løpet av den forrige mandatperioden har vært omtalt i BankShift en rekke ganger.

At lite ble gjort under Trygve Slagsvold Vedums tid som finansminister har åpenbart irritert Venstre. Partiets medlem i finanskomiteen, Abid Raja, kommer i en rekke merknader med kraftig kritikk av håndteringen, og kaller regjeringens tidsbruk i beste fall besynderlig og i verste fall ren obstruksjon av å ta et helt ukontroversielt EU-regelverk inn i norsk lov.

Venstre-veteran Geir Olsen, var statssekretær i Finansdepartementet i Solberg-regjeringen da Verdipapirlovutvalget høsten 2020 fikk i oppdrag å se på hvordan EUs folkfinansieringsregelverk kunne innføres ble sendt ut på høring.

I dag er han leder for Venstres politiske avdeling på Storinget og rådgiver i finans- og næringspolitiske spørsmål, og har bidratt til å skrive merknadene til Raja.

– Det var en helt unødvendig somling fra finansdepartementet under Senterpartiets ledelse, sier Olsen til BankShift.

– Lovteksten er helt minimalt endret fra Verdipapirlovutvalgets forslag. De har brukt rundt 1000 arbeidsdager på en proposisjon som etter vår vurdering kunne ha vært utarbeidet på 14 dager, legger han til.

At proposisjonen nå likevel blir lagt frem tilskriver han helt skiftet på finansministerposten som fant sted for et år siden.

– Da Stoltenberg tok over i fjor vinter skjedde det endring. Da fikk vi et økt interesse for både folkefinansiering og fintech generelt, sier Olsen.