FINSHIFT | ANALYSE

Det skal mer enn dyrtid til for å knekke interessen for folkefinansiering

Folkefinansieringsselskapene viser seg mer motstandsdyktig enn mange ventet.

Folkefinansieringsaktør i vekst. F.v. Geir Atle Bore, Fundingpartner, Sebastian Martens Harung, Kameo, Kristian Gjerde Løkken, Oblinor, Stine Sofie Grindheim Simonsen, Dealflow og Amalie Holt, Folkeinvest.
Publisert Sist oppdatert

Dette er et oppdatert utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.

Hva er saken? 

Bankshift har de siste dagene presentert fjorårets tall for lånebasert og aksjebasert folkefinansiering.

Dealflow og Folkeinvest la til rette for emisjoner til en verdi av 572 millioner kroner. Det ikke helt på nivå med rekordåret 2021 da emisjonene endte på 625 millioner, men langt bedre enn i 2022.

Begge selskapene noterte sine største emisjoner noensinne, investorbasen til selskapene vokste med rundt 30 prosent og gjennomsnittlig investert beløp nådde nye rekordnivåer. Folkeinvest kunne også notere «all time high» i totalt emisjonsvolum med 357 millioner kroner.

Innen lånebasert folkefinansering spriker bildet litt mer. Året begynte med at E24 avslørte at Monio ikke hadde hatt full kontroll på alle sine låntakere.

Da selskapet satte stopp for nye utlån i mai var 19 prosent av låneporteføljen misligholdt. Det endte med at selskapet måtte legge ned virksomheten, og etterpå bli solgt til Folkeinvest. I halvårsrapporten til eieren Sparebank 1 SR-Bank kom det frem at det kostet nesten 30 millioner kroner i erstatning til de långivere som ble rammet av Monios manglende låntakerkontroll.

For de tre gjenværende selskapene, Fundingpartner, Kameo og Oblinor, var bildet et annet. Alle tre økte utlånsvolumet og har aldri lånt ut mer penger enn i 2023. Selv om året var preget av tøffe tider i eiendomsmarkedet klarte trioen å unngå den samme typen smeller som Monio.

Til sammen gjennomførte de tre rundt 650 lån. Av disse ble 16 misligholdt. Fundingpartner var det eneste selskapet som måtte notere at mislighold også førte til reelle tap. De endte på litt over 10 millioner kroner.

Verken Oblinor eller Kameo har hatt noen realiserte tap, men begge selskapene har fortsatt misligholdte lån som er under inndrivelse og som dermed kan ende med faktiske tap.

Det er også verdt å noterte at Oblinor for andre år på rad er det eneste selskapet som faktisk går med overskudd.

Hvorfor er dette interessant? 

Med tanke på at 2023 var preget av ord som dyrtid, inflasjon, renteheving (ikke én, men åtte ganger), byggestopp, kapitalkrise og konkurs, burde pilene for folkefinansieringsbransjen strengt tatt ha pekt betydelig mer nedover enn hva som faktisk ble tilfelle.

Dealflow og Folkeinvest måtte notere flere konkurser blant selskapene som har hentet penger på plattformene i 2023, enn hva som har funnet sted totalt i årene før.

Den største fant sted i november. Da måtte oppdrettsselskapet Skjerneset Gruppen gi opp, bare et drøyt halvår etter at selskapet hadde hentet 32,8 millioner fra 100 investorer på plattformen til Dealflow. Sykdom i oppdrettsanlegget gjorde at all fisk måtte destrueres. Det førte til så store tap at selskapet ikke kunne reddes. Hendelsen illustrerer godt hvilken risiko som ligger i å investere i unoterte selskaper.

Tross et rekordstort antall konkurser og at all statistikk viser at en majoritet av startups vil ende opp med å gå dukken, fikk altså de to selskapene registrert over 20.000 nye investorer. I tillegg til at det gjennomsnittlige investeringsbeløpet økte.

Det samme gjelder egentlig for de lånevillige folkeinvestorene. Utsiktene til å få 15 prosent rente på utlånt kapital, ser ut til at vært et betydelig større trekkplaster enn hva de har blitt skremt av turene rundt Monio og klisjebildet av folkefinansieringsplattformene som et sted for tvilsomme eiendomsaktører som ikke får låne penger av banken.

Faktum er at plattformene ser ut til å ha omtrent like god kontroll på sine låntakere som bankene. Antallet misligholdte lån i fjor for de tre aktive plattformene utgjorde 2,45 prosent av det totale antallet lån.

Til sammenligning viser Finanstilsynets siste rapport over tap og mislighold i banker frem til 30. september i fjor at misligholdsandelen i bedriftsmarkedet var 2,41 prosent for alle banker og på 3,95 prosent i mindre banker.

Det kan i hvert fall konstateres at det neppe var blant norske folkeinvestorer at dyrtidene slo som hardest.

Hva er konsekvensen? 

Om vi spoler båndet tilbake et par år, da rentene fortsatt var omtrent på null og nesten alle piler for den ferske folkefinansieringsbransjen peket oppover. Da ble det ved noe tilfeller diskutert «hva skjer den dagen markedet ikke er like lyst lenger», uten at det ble skikkelig besvart.

Etter 2023 kommer man ikke utenom å si at folkefinansieringsbransjen faktisk takler tøffere tider ganske så godt.

Relaterte saker

→ (+) Låneutfordrerne trosset dyrtiden og fortsatte å vokse
→ (+) Folkefinansierte emisjoner for over en halv milliard