Har handelsnæringen sovet i timen?

Dette er et oppdatert utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.

Hva er saken? 

Betalingsgiganten Visa prøver å tvinge frem endringer i norske betalingsvaner – igjen.

Akkurat som i fjor handler det om at Visa prøver å utfordre det faktum at norske butikker foretrekker å betale via BankAxept i stedet for Visa, når kortet det betales med er et såkalt kombikort med begge betalingsnettverkene tilgjengelige.

Det finnes drøyt 7,7 millioner kombikort. Det tilsvarer drøyt 60 prosent av alle kort som brukes i Norge. De står dermed for en betydelig andel av alle korttransaksjoner som blir gjennomført i løpet av et år. I 2024 ble det gjennomført 3156 millioner korttransaksjoner. 2254 millioner av disse ble gjort på fysiske betalingsterminaler, ifølge Norges Banks årlige rapport, Kunderetta betalingsformidling.

I fjor gikk Visa etter kortutstederne, det vil si bankene. Visa ville da tvinge norske banker til å legge til rette for at kundene selv skulle avgjøre hvilket nettverk som skal brukes ved betaling med en digital lommebok. Det hadde gjort at kundens valg hadde kommet før butikkens valg av nettverk.

– Får Visa viljen sin, blir det nesten umulig for oss å vinne frem som betalingsalternativ i digitale lommebøker, sa leder for politikk og samfunn i Stø, Anders Lande i BankShift i fjor.

Nå har Visa skiftet fokus og prøver å innføre nye brukervilkår rettet mot innløserne. Det vil si de aktørene som lar bedriftene akseptere betalinger med kort. Visas mål er at kundene må gjøre et aktivt valg mellom Visa og BankAxept før de betaler.

Nets er den største aktøren i Norge, og bekrefter overfor nettavisen Handelswatch at de har mottatt slike vilkårsendringer, men at selskapet også avventer en avklaring om «hensiktsmessig løsning» før en eventuell oppdatering av betalingsterminalene blir gjennomført.

I år som i fjor har både handelsnæringen gjennom interesseorganisasjonen Virke og Stø (BankAxept) kommet på banen og advarer sterkt mot konsekvensene om Visa får viljen sin.

Virke, som representerer om lag 16.500 handelsbedrifter, har beregnet at tilslag for Visa kan føre til 2-3 milliarder i økte kostnader årlig, og til E24 opplyser Jarle Hammerstad, leder politikk i Virke, at «dersom hver kunde bruker fem sekunder mer per transaksjon blir det nesten 1200 årsverk i ekstra tidsbruk».

Anders Lande i Stø velger å angripe Visa fra et litt annet ståsted.

– Visa har en strategi om å ta markedsandeler fra nasjonale betalingsnettverk, og det er en ærlig sak, men da må de ikke gjøre det ved å tvinge gjennom sine feilaktige tolkninger av regelverket, sier Lande.

Hvorfor er dette interessant? 

I år som i fjor handler striden om hvordan EU-forordningen Interchange Fee Regulation (IFR), som for øvrig fyller 10 år i år, skal tolkes. Visa, Virke og Stø er alle skjønt enige om at det er IFR man skal forholde seg til. 

Virke og Stø legger vekt på den delen av IFR som sier at butikken selv har rett til å velge foretrukket betalingsnettverk. Visa fremholder for alt det er verdt at det er kunden som har siste ord og selv kan velge hvilket nettverk som skal brukes. 

Fjorårets strid, som fant sted både i Norge og Danmark, tok slutt etter at Finanstilsynene i begge land slo fast at IFR er tydelig på at rekkefølgen som gjelder er:

1. Butikken skal først få bestemme foretrukket betalingsnettverk.

2. Kunden skal deretter ha rett til å overstyre det valget og selv kunne velge nettverk.

Dermed mislyktes Visas forsøk på å innføre et kundevalg i lommebøker som Apple Pay eller Vipps, før butikken hadde fått gjøre sitt valg. 

Det innebar ikke at punkt 2 på noe vis ble irrelevant. Kunden skal ha rett til å velge selv. Svaret da som nå er «den gule knappen». Altså den gule knappen som finnes på omtrent alle betalingsterminaler i butikken, men som de færreste vet hva den kan brukes til.

I fjor argumenterte Visa også for at den sjelden fungerte:

– Våre tall viser at det i Norge var under 14 prosent av alle betalingsterminaler som en gang var satt opp slik at det var mulig for kunden å gjøre et transparent valg, sa Philip Konopik, sjef for Norden og Baltikum til BankShift i februar i fjor.

Finanstilsynet var også svært kritisk til bruken av den gule knappen, i beslutningen som ellers stoppet Visa. «Finanstilsynet oppfatter at løsningen i liten grad er kommunisert til kortholdere (betalere), og er tilnærmet ukjent. Ved utprøving av løsningen har det i flere tilfeller ikke vært mulig å endre varemerke og personalet til handelsstedene har ikke kunnet veilede. I sum fremstår løsningen derfor som lite anvendelig i sin nåværende form», skrev tilsynet i oktober i fjor.

Anders Lande i Stø holdt i stor grad med konklusjonen til tilsynet.

– Vi er enige i at det bør være bedre informasjon om forbrukernes mulighet til å overstyre butikkens betalingsvalg. Det har vi tydelig formidlet til terminalleverandørene at de må få på plass. Bankene kan også kommunisere bedre til kortholderne om denne muligheten, skrev Lande i en e-post til BankShift etter at tilsynet hadde sagt sitt.

Hva er konsekvensen? 

Den store frykten til Virke og Stø er at BankAxept kommer tapende ut om kundene tvinges til et valg mellom betalingsnettverkene. Den frykten er helt sikkert reell. Selv om BankAxept i løpet av det siste året har brukt en god del penger på å gjøre merkevaren mer kjent, er det fortsatt mange flere som vet hvem Visa er.

Når Virke og delvis også Stø igjen advarer mot Visa og konsekvensene om betalingsgiganten får viljen sin, er det ikke uten at man lurer på om de har sovet i timen i snart ett år.

Om vi for enkelhets skyld antar at alle antakelser om ekstra kostnader og ressursbruk er korrekte, hvorfor har man da ikke gjort noe med det? En slik risiko burde vel bekjempes med alle tilgjengelige ressurser. 

Finanstilsynets alvorsord om bristene med den gule knappen, burde ha vært sterke nok til å få bransjen til å samle seg om tiltak som kunne forebygge et nytt, rimelig forutsigbart forsøk fra Visa – rettet mot nettopp bristene rundt den gule knappen.

Ellers så kunne de bare ha lest FinShift. 1. november i fjor, hvor det sto følgende:

«Det er godt mulig kortgiganten kan ha større suksess om de krever at kundens rett til å overprøve butikkens valg må bli mer tilgjengelig.»

Så mens Visa har lyttet og lært av fjorårets feilgrep, virker det som om de norske aktørene i saken har puttet hodet i sanden og håpet på at problemene skulle forsvinne av seg selv.

Finanstilsynet konkluderte allerede i fjor med at «slik løsningen er implementert sammenholdt med manglende informasjon er det grunn til å stille spørsmål ved om betalere hindres i å tilsidesette betalingsmottakerens prioriterte valg».

Tilsynet fortsatte med å slå fast at «kortutstedere, innløsere, handelsstanden, betalingskortordninger og tekniske leverandører har alle et ansvar for å utvikle effektive, velfungerende og brukervennlige løsninger, og som ivaretar rettighetene til både betaleren og betalingsmottakeren».

Det er jo ikke akkurat noe som gjør Visas sak svakere.

Det avgjørende spørsmålet er om IFR skal tolkes dithen at kunden «må velge», slik Visa vil, eller at «kunden har rett til å velge», slik vi må utgå fra at norske aktører ønsker at det skal være. At kunden ikke skal kunne velge, er liksom ikke et alternativ.

Akkurat hva som gjelder der er ikke åpenbart i Finanstilsynets svar fra i fjor, så vi må vel nesten gå ut ifra at de må komme på banen med en ny presisering. Det er ikke sikkert den går like mye i norsk favør som forrige gang.

Det tullete er jo at dette sannsynligvis kunne ha vært unngått om handelsnæringen hadde turt å utfordre seg selv bitte litt. Det hadde ikke engang trengt å koste særlig mye penger. 

En plakat i alle butikker med et budskap som dette, burde langt på vei ha gjort det umulig å hevde at kundene ikke var blitt informert:

«Kjære kunde

Når du betaler hos oss, bruker du sannsynligvis et betalingskort som har både Visa og BankAxept. Vi velger at betalingen skal gjøres med BankAxept. Det er den billigste løsningen både for deg som kunde og for oss som butikk.

Om du heller vil betale med Visa, trykk på den gule knappen før du tæpper kortet og følg instruksjonene på skjermen.»

RELATERTE SAKER
→ Mener Visa-grep vilføre til høyere priser (E24)
 → (+) Virke mener Visa tester ulovlig betalingsgrep i Norge (FinansWatch/HandelsWatch) 
→ (FinShift) Tilsynet sa nei - men striden er ikke nødvendigvis over
→ (+) Finanstilsynets nei ble enden på Visa
→ (FinShift) «Kampen om kombikortene» satt på vent
→ (+) Visa slår tilbake mot kritikken fra BankAxept
→ (+) BankAxept mener Visa føler seg truet av Apple Pay-samarbeid 
→ Valg av betalingsvaremerke ved bruk av kombinerte betalingskort (Finanstilsynet)
→ Interchange Fee-reglueringen fyller 10 år (Ecommerce Europe)  

Likte du denne saken. Abonner på nyhetsbrevet FinShift, så får du den rett i epostkassa hver onsdag.