EKSKLUSIVT I BANKSHIFT 

Visa slår tilbake mot kritikken fra BankAxept

– Vi ønsker ikke å ta fra butikkene muligheten til å velge billigste betalingsvei. Vi er opptatt av at det er forbrukeren som har siste ordet om betalingen, sier Philip Konopik, sjef for Norden og Baltikum i Visa når han i et eksklusivt intervju med BankShift svarer på kritikken.

Philip Konopik, sjef for Norden og Baltikum i Visa
Publisert Sist oppdatert

Bakgrunnen er at Visa er i ferd med å endre vilkårene i sine avtaler med nordiske banker. Visa krever at bankene må legge til rette for at forbrukeren må ha en mulighet til å velge hvilket betalingsnettverk som skal brukes når man betaler med en digital lommebok.

Eller for å være mer presis, når det kortet som er lagt inn i den digitale lommeboken er et såkalt kombinert debetkort, som inneholder både BankAxept og Visa. Det finnes cirka syv millioner slike kort i Norge, og det er det desidert vanligste norske betalingskortet.

Føler seg truet av vilkårsendring

Denne endringen, som ble varslet i fjor høst, trer i kraft den 13. april. BankAxept har gått ut og advart mot at vilkårsendringen er en trussel, ikke bare mot selskapets planer om å gå live i Apple Pay i mai, men også at de nye vilkårene i lengre perspektiv truer hele livsgrunnlaget til selskapet.

– Får Visa viljen sin, blir det nesten umulig for oss å vinne frem som betalingsalternativ i digitale lommebøker. Betalingsterminalen vil bare se et alternativ og det blir mest sannsynlig Visa, sa Anders Lande, leder for politikk og samfunn i BankID BankAxept til BankShift i forrige uke.

I Apple Pay er det nemlig mulig å legge inn kombikort med både lokale kortnettverk som BankAxept og internasjonale, som Visa og Mastercard. Apple har derimot ikke en løsning for at forbrukeren skal kunne velge betalingsnettverk, noe som gjør det vanskelig for norske banker å innfri Visas nye vilkår.

Peker på brudd med EU-regelverk

En slik situasjon skulle i neste ledd utfordre den etablerte praksisen for kombinerte kort om at det er butikkenes betalingsterminaler som styrer betalingen mot det foretrukne nettverket, som regel BankAxept.

Har kunden på forhånd valgt hvilket nettverk som skal brukes, forsvinner den valgmuligheten, hevder Lande og BankAxept.

De mener det vil være et brudd med bestemmelser i EUs Interchange Free Regulation-regelverk (IFR) som sier at butikkene har rett til å «styre» kundene mot et foretrukket betalingsnettverk når det betales med kombinerte kort.

Peker på annet brud med samme regelverk

Når Visa nå bryter tausheten og sender ut sjefen for Norden og Baltikum, Philip Konopik, for å gi sitt syn på kritikken fra BankAxept, så tar han – interessant nok – utgangspunkt i det samme IFR-regelverket, som BankAxept bruker for sin kritikk.

– Hvorfor har dere pålagt bankene å legge til rette for at forbrukeren må velge hvilket betalingsnettverk som skal brukes?

– Endringen vi gjør er basert på IFR, og hva som står der om forbrukervalg. Der kommer det tydelig frem at det er forbrukeren som skal ha det siste ordet om hvordan de ønsker å betale.

– Men BankAxept mener jo at IFR-reglene sier at butikkene skal kunne styre betalingen til det nettverk som blir billigst for dem, og at dere med denne regelendringen i praksis fratar dem muligheten til å gjøre dette?

– Det er riktig at en «merchant» skal kunne styre kunden i den retningen de ønsker, men det må fortsatt være slik at det er kunden som har det avgjørende valget. Slik er det allerede i dag for fysiske kort i butikkenes betalingsterminaler.

– Problemet er bare at det ikke fungerer i det hele tatt. Våre tall viser at det i Norge var under 14 prosent av alle betalingsterminaler som en gang var satt opp slik at det var mulig for kunden å gjøre et transparent valg.

Nesten ingen bruker «den gule knappen»

Det Konopik snakker om, er at alle nordmenn med kombikort faktisk skal kunne velge å bruke Visa i stedet for BankAxept, som altså er det foretrukne valget hos norske handlere, ettersom det er billigst for dem.

Det valget gjøres i dag gjennom å trykke på den gule knappen på betalingsterminalen. En mulighet som det nok ikke er mange forbrukere som er kjent med. Løsning for å velge Visa er heller ikke lik fra terminal til terminal.  I tillegg det nok også slik at butikkenes interesse for å opplyse kundene om en betalingsmåte som blir dyrere for dem, ikke nødvendigvis er veldig stor.

På akkurat dette «gule» punktet har også Anders Lande i BankAxept vist forståelse for kritikken fra Visa, og innrømmer at informasjonen om hvordan man kan velge Visa på betalingsterminalene burde være tydeligere.

Unyansert debatt om kostnader

En annen ting Visa og Konopik mener er blitt unyansert i debatten, er hvor mye det faktisk koster å bruke betalingsnettverkene.

Basert på tall fra Norges Bank og egne data har BankAxept regnet seg frem til at betaling med kort koster en butikk 3,30 kroner med BankAxept, mot 4,70 med internasjonale debetkort. Ifølge Anders Lande sparer butikkene cirka 2,25 milliarder kroner hvert år på å bruke BankAxept.

Visa mener det er viktig å poengtere at betalingen med internasjonale debetkort er fordelt på tre aktører: Kortutsteder (kundens bank), kortinnløser (bank eller selskap som ser til at butikken får betalt) og kortnettverket (i dette tilfellet Visa).

– Nå man begynner å diskutere pris og hva som er billig og ikke billig, mener vi man må sammenligne epler og epler. Ved en innenriks transaksjon med disse kombikortene tar Visa 0,04 prosent av kjøpesummen. For en normaltransaksjon på 400 kroner blir det 0,16 kroner. Sett det i paritet med 4,70 som Norges Banks tall viser.

– Til det kommer kortinnløserens del. Den er regulert i IFR-regelverket og er på 0,2 prosent for en debettransaksjon og alt utover det og vår del går til kortinnløseren.

– Men for handleren koster det jo fortsatt 4,70 kroner. Hvorfor skal de bry som om hvordan kostnadene er fordelt?

– Vi har ikke noen formening om hvem handleren velger som innløser. Visas kostnad er en meget liten del av den totale kostnaden og med Visa som leverandør får man flere tjenester, ikke minst betalingssikkerhet og beskyttelse mot bedragerier. 

Handler om mer enn Apple Pay

Konopik gjentar at vilkårsendringen er skapt for å sikre kunden en mulighet til å gjøre et valg, ikke for å diktere et valg som ender opp med at svaret blir Visa.

– Det vår regel sier, er at om man legger inn ett kombikort, med Visa i en digital lommebok, uansett om det er Apple Pay, Vipps, Swish eller noen annen, så må man sikre at kunden kan velge. Det naturlige vil være for kunden å gjøre et valg som sitter i, men skal også være mulig å endre for en enkelt transaksjon.

Per i dag er Apple Pay det alle forholder seg til når det snakkes om mobile lommebøker. Det er mulig å legge til kombikort, slik at terminalen man betaler på automatisk kjenner av hvilke nettverk som finnes på kortet og velger det butikken ønsker. Det er derfor BankAxept jobber på spreng for å få klar sin integrasjon med Apple.

Danskene har for eksempel kunnet legge inn kombikort fra Danske Bank, med både Dankort og Visa, siden 2022. Slike kort er også aktive i andre europeiske land. Men Apple har etter det BankShift kjenner til, ikke planer om å innføre en løsning som gjør det mulig for forbrukeren å velge nettverk.

Stiller krav,  mangler løsning

– Hvordan skal bankene klare å innfri kravene dere stiller, når de digitale lommebøkene ikke har løsninger som legger til rette for at forbrukerne?

– Det er nesten seks måneder siden vi fortalte bankene om endringen. Vi har hatt og har en pågående diskusjon med både bankene og alle våre teknologiske partners, inkludert Apple, om hvordan man kan løse dette på en god måte.

– Hvorfor innføre et krav når det ikke finnes en løsning på plass. Hadde det ikke vært bedre å fortsette diskusjonene og få en løsning på plass først?

– Etter den 13. april vil løsninger som ikke tilbyr et valg være «non-compliant» med vårt regelverk. Det som er viktig for oss er at bankene ikke løper i vei og investerer i løsninger som de etterpå må endre.

– Hva skjer i Danmark der Danske Bank altså allerede har et kombikort som virker i Apple Pay? De har jo gjort nettopp det, investert i en løsning som dere vil mene er «non-compliant».

– Der følger vi våre regelverk. Så blir det en diskusjon med Danske Bank rundt denne løsningen, der vi må prøve å finne en korrigering, helt enkelt. Det kan godt være at det skjer i etapper.

Avviser «utpressingsforsøk»

– Det er jo uten tvil slik at butikker i prinsippet alltid velger et lokalt betalingsnettverk foran et de internasjonale, fordi de blir billigst for dem. Er ikke dette bare et forsøk fra Visa på å tvinge frem en slutt på bruken av kombikort?

– Nei, absolutt ikke. Det er et av hovedpunktene her. Butikken skal fortsatt ha alle muligheter til å påvirke sine kunder til å betale på den måten den ønsker å få betalt. Det er som da vi fortsatt brukte kontanter. Da nektet mange butikker å ta imot kort fordi det var dyrere for dem. Butikkene kan si den bare ønsker å akseptere BankAxept. Det kan vi ikke gjøre noe med. Men så lenge det finnes et alternativ, må det legges til rette for at kunden kan velge.

– Dette blir jo en ganske så prinsipiell argumentasjon, og som tar utgangpunkt i et EU-regelverk. Hvorfor innfører Visa da bare disse kravene for nordiske bankers kombikort og ikke hele EU på en gang? Norge har syv millioner kombikort, i hele EU skal det finnes over 200 millioner.

– Kombikortene i Norge og Danmark er jo de største. Men det er ikke sikkert at det bare er de som vil være til stede i fremtiden. I tillegg er det slik at Norden har den klart største penetrasjonen av digitale betalingsløsninger. Du har Vipps, Mobilepay og Swish. Dessuten er bruken av globale lommebøker som Apple Pay, Google Pay og Samsung Pay i ferd med å bli like utbredt i Norden som ellers.

– Regelendringen vi gjør, gjelder jo alle disse lommebøkene. For å være sikre på at vi gjennomfører dette på en konsekvent måte, var det naturlig å begynne med Norden.

Stor endring i økosystemet

– Så for Visa handler dette først om fremst om å bruke bankene for å få til endringer i de digitale lommebøkene, vel så mye som å gjøre det vanskeligere for BankAxept og Dankort å ta tilbake tapte markedsandeler i en det digitale betalingslandskapet?

– Det at Apple nå er i ferd med å åpne opp NFC-chipen for andre aktører, vil innebære en veldig stor endring i økosystemet. Det vil føre til betalingsløsninger på alle mobiler. Ikke bare Vipps og Swish, men kanskje får vi også se Google og Samsung-løsningene på IOS. Derfor er det så viktig å få dette riktig fra begynnelsen.

– Men er det ikke også slik at dere jobber ut fra en styrkeposisjon? Visa er et av verdens mest kjente varemerker. Om folk må velge mellom to ting, velger de normalt det som er mest kjent for dem. Og når det gjelder betalinger, er flere nordmenn mer kjent med Visa enn med BankAxept.

– Jeg vet ikke helt om jeg holder med resonnementet. La oss ta et eksempel der vi har fått på plass en lommebok med valgmuligheter. Der kan kunden velge mellom å bruke kombikortet nøyaktig som i dag, eller velge den internasjonale løsningen, i dette tilfellet Visa. Velger kunden kombikortet, vil handleren fortsatt ha muligheten å velge den.

Vil ikke ha valg mellom Visa og BankAxept

– Så du mener det er bedre å velge mellom kombikort og Visa enn mellom og BankAxept og Visa?

– Om vi prøvde å legge opp til at kundene måtte velge mellom BankAxept og Visa, hadde jeg vært enig med deg. Det ville være å ødelegge brukeropplevelsen. BankAxept fungerer jo for eksempel ikke i utlandet. Om du da har satt opp det som preferanse, blir det en dårlig opplevelse om du ikke husker å endre på det i forkant.

– Har du derimot gjort valget kombikort, vil det fortsatt fungere som det gjør i dag, inntil du vil gjøre noe annet. For eksempel om du kjøper en reise. Da vil du nok være sikker på at det kjøpet blir gjort med Visa. Da kan du gå inn å endre preferansen for det ene kjøpet.

– Det eneste vi er opptatt av er at konkurransen er på like vilkår. Det mener vi den ikke er i dagens betalingsterminaler og det vil vi ikke skal fortsette når de digitale lommebøkene kommer for fullt.