Norsk fintech hadde fortjent en bedre rapport

Dette er et oppdatert utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.

Hva er saken? 

Finansforbundet lanserte i forrige uke den sjette rapporten om norsk fintech-næring.

Etter fem år med Ontogeny Group som rapportforfattere hadde oppdraget i år gått til Menon Economics. Det har resultert i en rapport der den økonomiske utviklingen i selskapene og bransjen tar mindre plass enn tidligere, mens et mer overordnet blikk på økosystemet når det gjelder reguleringer, rammebetingelser og kapital, både i Norge og i en nordisk perspektiv, er prioritert. Det har vært et bevisst valg fra Finansforbundet.

– Vi ønsker å jobbe mer aktivt med en næringspolitikk for finansbransjen, derfor har vi ønsket oss litt mer av et helikopterperspektiv. Dermed har vi blant annet fått en sammenligning av fintech-næringen i Norge med de andre nordiske landene. Det har vi ikke hatt tidligere, forklarer nestleder Arne Fredrik Håstein.

Kort oppsummert viser rapporten at det i fjor gikk riktig vei for fintechnæringen. Flere selskaper enn før leverte driftsresultat med overskudd, og de som allerede var lønnsomme økte overskuddet.

Tidligere år har det vært gjort et poeng av at digitale banker har vært det eneste segmentet med lønnnsomhet. I år kunne også bransjesegmentene Finansiell programvare og Sikkerhet og etterlevelse vise til samlet lønnsomhet.

De andre seks segmentene: Betalingsløsninger, Formuesforvaltning, Kapitalinnhenting, Data og analyse, Forsikring samt nykommeren for året, Blokkjede og krypto, har fortsatt et stykke igjen.

Også på verdiskaping bidrar fintech-bransjen mer enn tidligere. I fjor var økningen på nesten 40 prosent, fra 3,7 til 5,2 milliarder kroner inkludert digitale banker og 3 milliarder uten. «Veksten i verdiskapingen kan i hovedsak forklares av to forhold: økt sysselsetting og forbedret lønnsomhet», noteres det i rapporten. Tilsvarende tall i fjor var 4,5 milliarder med banker og 2,2 milliarder uten banker.

I fjorårets rapport var et av de mer oppsiktsvekkende funnene at de ti største selskapene bidro med all verdiskaping, mens resten endte på minus 58 millioner kroner i «verdidestruksjon». Dette blir ikke tatt opp i den nye rapporten, men ser man hvilke som blir nevnt som bidragsytere er nok ikke situasjonen veldig endret.

Et av de virkelig positive nye funnene i årets rapport kommer fra en så kalt j-kurveanalyse som Menon har gjort av fintech-selskapene. Den er gjort på selskaper som hadde sitt femte driftsår i perioden 2019-2024, og viser at hele 47 prosent av dem viser tegn til å være på vei mot suksess. Blant oppstartsbedrifter som helhet er tilsvarende tall 10 prosent. Analysen viser også at fintech-selskaper ikke går konkurs like ofte som andre selskaper. 12 prosent fintech-selskaper mot 40 prosent blant alle oppstartsbedrifter.

Rapporten byr også på en sammenligning av norsk fintech med resten av Norden. Tallene er i stor grad hentet fra Copenhagen Fintech og European Fintech Index, som lages av det litauiske selskapet Connect Pay, men bidrar uansett med ett virkelig nedslående tall:

Norske selskaper tiltrakk seg kun 6 prosent av all venturekapital som ble investert i nordisk fintech i perioden 2019-2024.

Hvorfor er dette interessant? 

Selv om det overordnede bildet av norsk fintech-næring i rapporten virker korrekt og bidrar med en del nye perspektiver, synes FinShift likevel at den inneholder såpass mange merkelige valg og direkte faktafeil at det blir utfordrende å tro på at helhetsbildet faktisk stemmer.

► Om vi begynner med digitale banker. Disse har vært en utfordring i samtlige fintechrapporter. Årsaken er at omsetning og lønnsomhet hos bankene stiller resten av fintech-næringen i skyggen på disse områdene. Når den økonomiske utviklingen for fintech-næringen skal beskrives, har bankene derfor blitt løftet ut av presentasjonen.

Den nye rapportforfatteren for året, Menon Economics, har prøvd seg med en vri. Digitale banker ble beholdt som et segment i den samlede fintech-næringen, og næringen ble så sammenlignet med Sbanken og Bank Norwegian.

Hvorfor to banker som ikke lenger eksisterer, og der Menon har måttet estimere tallene, er et godt sammenligningsgrunnlag, gir analyseselskapet dessverre aldri noen forklaring på.

Et større problem var at Instabank, Lea Bank og Morrow Bank ikke ble inkludert i rapporten. Etter at BankShift stilte spørsmål om dette, gikk Menon Economics til det uvanlige skrittet å endre rapporten dagen før publisering.

Men som alle vet, siste liten-endringer er utfordrende, særlig når det som skal legges til, endrer på den opprinnelige konklusjonen.

I den første versjonen sto det «I 2024 viste fintech-bransjen derimot en markant bedring, med et samlet underskudd på om lag 1,1 milliarder kroner.» I den oppdaterte versjonen var leddet etter kommaet borte. Men at inkluderingen av Instabank, Lea Bank og Morrow Bank i statistikken i praksis gjorde fintech-næringen lønnsom, slik den nye grafikken viser, blir det aldri opplyst om i teksten. Trioens samlede driftsresultat var i 2024 på 1,7 milliarder kroner, altså betydelig mer enn det samlede underskuddet. 

Teksten ble oppdatert til «Figuren viser at fintech-bransjen kan vise til et samlet overskudd på 5,5 milliarder kroner i 2024. Det positive resultatet skyldes imidlertid i all hovedsak Digital bankvirksomhet, Bank Norwegian og Sbanken. Sett bort fra disse tre gruppene, har bransjen hatt en negativ utvikling i lønnsomhet over tid frem til 2023...»

Hvorfor Digital bankvirksomhet, Bank Norwegian og Sbanken blir omtalt som tre forskjellige grupper gir egentlig ikke mening, før man innser at det må være et forsøk på å minimere behovet av endringer i teksten.

En lignende feil oppstår da rapporten skal fortelle om verdiskapingen. Der endres nemlig et sentralt punkt om produktiviteten «... har fintech-bransjen ekskl. Bank Norwegian og Sbanken hatt lavere produktivitet enn næringslivet som helhet, særlig i perioden 2017–2024», står det i begge versjonene av rapporten. 

Problemet er bare at grafikken, oppdatert med tallene til de tre bankene, viser at fintech-næringen faktisk har hatt bedre produktivitet enn næringslivet som helhet helt siden 2014, med unntak av 2021 og 2022. Riktignok har Menon prøvd å skrive om avsnittet for at teksten skal være i samsvar med de nye tallene, men fikk det ikke til hele veien.

► En annen ting som ble endret etter bemerkning fra BankShift, var følgende setning i temadelen om digitale nisjebanker: «Etter hvert kom det også andre digitale banker med et mer komplett banktilbud, som Instabank (2016), Sbanken (2015) og Aprila Bank (2017).»

Det er jo ikke noen stor sak, men setningen får det til å fremstå som at Sbanken ble startet i 2015 (den byttet navn) og at Aprila har et bredt banktilbud (kassekreditt til SMB-er er ikke det). At det var upresist, var Menon åpenbart enige i, og skrev om setningen. Dermed ble Sbanken helt utelatt fra avsnittet om utviklingen av digitale nisjebanker i Norge.

Kanskje et riktig valg det også, siden Sbanken strengt tatt aldri var en nisjebank, men samtidig litt merkelig, med tanke på Sbankens sentrale rolle i rapporten. 

Etter hvert har FinShift oppdaget ytterligere ting:

► Når Menon skriver om tilgang på risikokapital står det: «... DNB Ventures og Finstart Nordic, sistnevnte etablert av Sparebank 1-alliansen, er to eksempler. Disse corporate venture-miljøene investerer i oppstartsbedrifter som kan styrke bankenes produktportefølje eller effektivisere deres virksomhet. Eksempler inkluderer investeringer i låneplattformen Monner og betalingstjenesten ZTL.»

Igjen, ikke noe veldig viktig, men her er det en rekke småfeil som viser manglende innsikt om bransjen. Finstart Nordic ble startet av Sparebank 1 SR-Bank (nå Sør-Norge), og er fortsatt 100 prosent eid av banken. ZTL og Andreas Bjerke har aldri hentet penger fra noen av aktørene, og at den fallerte folkefinansieringplattformen Monner fremheves som et godt eksempel, er bare rart.

Dels fordi selskapet var eid av SR-Bank frem til at det ble solgt til Folkeinvest, dels for at det finnes mange bedre eksempler i Finstart Nordics portefølje, som Boost AI eller Aritma, som tidligere hette Z-data. Muligens kan det være det selskapet Menon egentlig var på jakt etter.

► Når vi likevel er inne på folkefinanisering. I kapittelet «Norsk fintech i en nordisk kontekst», er reguleringer og rammebetingelser et punkt. Hovedpoenget er at Norge er tregere en naboene og tviholder på særreguleringer.

Ikke uventet blir folkefinansieringsregelverket, eller ESCP-forordningen, tatt opp. Det faktum at regelverket fortsatt ikke er innført, tross at det er nesten fire år siden Verdipaprlovutvalget anbefalte at forordningen ble tatt opp i norsk lov, er et sjeldent godt eksempel på treg implementering.

Men konklusjonen om hva det betyr, er ikke like god. «Dette hemmer norsk fintech sin konkurranseevne ved at utenlandske aktører får et forsprang i å utvikle og teste nye løsninger innenfor regelverket», skriver Menon og avslører, i FinShifts øyne, på ny manglende kunnskap om bransjen.

Problemet er ikke at utenlandske aktører får et forsprang i å utvikle nye løsninger. Hovedproblemet er en norsk særregel som stopper de lånebaserte aktørene fra å låne ut mer enn én million kroner per investor og år. Noe som gjør at institusjonell kapital ikke gidder å satse penger i Norge. 

I Sverige, som ikke har den begrensningen, har for eksempel Kameo en omsetning som har blitt nesten like stor som den samlede norske folkefinansieringsbransjen, mye takket være at tunge institusjonelle aktører valgt å gå inn med penger.

► Da FinShift brukte Fiken for å dobbeltsjekke hvilket regnskapstall som var brukt for å måle lønnsomhet, snublet vi over enda en liten unøyaktighet. «Finansiell programvare gikk i 2024 fra et samlet underskudd til positiv lønnsomhet, mye takket være Fiken. Selskapet forbedret en allerede sterk lønnsomhet med over 50 millioner kroner til 210 millioner kroner» står det i rapporten.

Driftsresultatet til Fiken var, ifølge Proff, 165,45 millioner i 2023 og 212,28 millioner i 2024. Det er en økning med 46,83 millioner. Man må avrunde veldig grovt for å få det til å bli over 50 millioner kroner.

Dette siste eksempelet har jo ikke noe å si, verken for hvordan Fiken blir presentert eller for rapporten som helhet, men avslører mest en veldig avslappet holdning til detaljer, som ikke helt står i stil med at Menon i forordet forteller at det har vært fire personer som har jobbet med rapporten, hvorav en som kvalitetssikrer.

For FinShift ble det et ChatGPT-moment. Dere vet følelsen som oppstår når man innser at svaret er 90 prosent riktig, men at du ikke aner hvilke 10 prosent som er feil, og gir opp.

Det var de rene faktafeilene.

Et mer skjønnsmessig problem er utvalget som er gjort til de kvalitative intervjuene.I alt ni aktører er intervjuet i forbindelse med rapporten: Vipps, K33, Stø (BankAxept), Fintech Norge, Finstart Nordic, NCE Finance Innovation, DNB, Duvi, og Aprila Bank.

Isolert sett kan hver og en være motivert å snakke med om norsk fintech, men for FinShift ser dette ikke ut som et tverrsnitt av norsk fintech, selv om Fintech Norway og Finance Innovation kan sies å dekke helheten.

Ambisjonen til Finansforbundet har vært å lage en rapport som kan brukes som underlag mer næringspolitisk enn tidligere – ikke minst med hensyn til regulering, rammevilkår og kapitaltilgang.

Hvor er da, for eksempel, Two og Strise? To selskaper som har klart å etablere seg i utlandet og har fått kapital fra internasjonale investorer. Hadde ikke deres syn på Norge vs. utlandet vært verdt å lytte til? Eller Kosli, startet av to briter i Norge i 2019, men som for drøyt to år siden flyttet hovedkontoret og sjefen til California fordi det gjorde det enklere å tiltrekke seg investorer?

Alle tre tilhører den lille gruppen norske fintechs som har hentet over 100 millioner kroner i en investeringsrunde.

Det gjør jo i og for seg Norges kanskje meste fintech – Vipps – også. Men det er ikke helt det samme når eierne er norske banker og lommeboken er nesten uuttømmelig. Det vil aldri bli hverdagen til den jevne fintech.

Et annet eksempel er nye selskaper som Convier og Netto, som fortsatt er i en tidlig fase, men som allerede har fått avtaler med norske flere banker. De er beviser på at det er mulig å få til samarbeid mellom fintech og bank. Hadde man ønsket innspill om hvorfor det ikke funker, hadde det vært mulig å ta en telefon til Axeptia-gründeren Per Nestor Warp.

En tredje gruppe som kunne vært relevant å ha med, er PSD2-pionerene: Horde, Neonomics og ZTL. PSD2 var på mange måter grunnlaget for hele fintech-bølgen. Hva tenker de i dag?

FinShift har ikke noe fasit på hvem det er rett eller feil å snakke med, men om man seriøst ønsker seg en kvalitativ undersøkelse med intervjuer, hadde man med fordel kunne stokke om på deltakerne for å få et bredere utvalg.

Hva er konklusjonen? 

Finansforbundets beundringsverdige initiativ med å prøve å gi et dekkende bilde av den norske fintech-bransjen år etter år, hadde fortjent en bedre rapport enn dette. 

RELATERTE SAKER

→ (+) Norsk fintech viser tegn til økt modenhet
→ (+) Menon skrev om fintech-rapport etter spørsmål fra BankShift 

TIL SIST NOTERER FINSHIFT AT...

Likte du denne saken. Abonner på nyhetsbrevet FinShift, så får du den rett i epostkassa hver onsdag.