FINTECH
Norsk fintech viser tegn til økt modenhet
Den årlige fintech-rapporten fra Finansforbundet viser at flere selskaper enn tidligere er blitt lønnsomme, men samlet viser bransjen fortsatt milliardtap.
Publisert
– Det kanskje aller mest positive funnet i årets rapport er at nesten halvparten av alle fintech-selskaper har eller er på vei mot suksess når de er blitt fem år gamle, sier Lars Øystein Eriksen, spesialrådgiver i Finansforbundet.
Det han refererer til er en såkalt j-kurve-analyse, som er en nyhet i årets rapport, og som er gjort på fintech-selskaper startet i perioden 2014-2019 og dermed nådde sitt femte leveår i perioden 2019-2024.
Undersøkelsen viser at 47 prosent er kategorisert som en suksess eller på vei dit. Det er betydelig høyere enn blant oppstartsselskaper generelt, der tilsvarende tall er 10 prosent. I alt har rapporten identifisert 41 slike selskaper.
– Dette til tross for at kapitaltilgangen ikke er den aller beste i Norge sammenlignet med våre naboer, sier Eriksen og kommer inn på et punkt vi straks kommer tilbake til.
Sjette rapporten
BankShift møter Eriksen og nestleder i Finansforbundet, Arne Fredrik Håstein, for å få vite litt mer om funnene i den sjette rapporten om norsk fintech fra fagforeningen.
Årets utgave heter enkelt og greit «Den norske fintech-bransjen – en kartlegging og analyse av fintech-bransjen i 2024», og skiller seg fra tidligere rapporter.
Det henger sammen med at Finansforbundet har ønsket et litt annet perspektiv enn tidligere, og at Menon Economics har tatt over jobben med å lage rapporten fra Ontogeny Group.
– Vi ønsker å jobbe mer aktivt med en næringspolitikk for finansbransjen, derfor har vi ønsket oss litt mer av et helikopterperspektiv. Dermed har vi blant annet fått en sammenligning av fintech-næringen i Norge med de andre nordiske landene. Det har vi ikke hatt tidligere, forklarer Håstein.
Nedslående sammenligning
Nettopp sammenligningen med de andre nordiske landene er nedslående for Norge. Her er det viktigste tallet hentet fra Copenhagen Fintech, som har regnet ut at av all venturekapital som ble investert i nordiske fintech-selskaper i perioden 2019–2024, gikk kun syv prosent til norske bedrifter.
Samtidig er den norske fintech-næringen mindre enn naboene, både i antall og per capita. Rapporten referer her til tall fra European Fintech Index, som sammenstilles av det litauiske selskapet Connect Pay. Det viser at Sverige og Danmark har henholdsvis 500 og 350 selskaper, mens Norge har 177. Ifølge Menon-rapporten er antallet 167.
– Det tydeliggjør at vi mangler den delen av økosystemet som handler om såkalt kompetent kapital. Altså at du har den svenske dynamikken med suksessrike selskaper som avler entreprenører med operativ erfaring fra fintech som så investerer i nye selskaper, sier Håstein.
Må ha forutsigbare rammebetingelser
– Det er jo ganske så nedslående tall, men hvordan skal dere klare å endre på det næringspolitisk? Mesteparten av den kompetente kapitalen du nevner vil jo være privat.
– Vi må ha noen forutsigbare rammebetingelser, som gjør det fornuftig å starte og bygge selskaper her. Og i hvert fall at de er på linje med Norden for øvrig, sier Håstein og fortsetter:
– Vi er tregere med implementering og når vi først gjør det, bruker vi belte, bukseseler og redningsvest, som ikke er til fordel for norske aktører. Ta de digitale bankene; de er borte nesten alle sammen, fordi Sverige og Finland har et EU-tilpasset regelverk, mens vi henger etter.
Bedre lønnsomhet i nesten alle segment
Om man så ser på hva rapporten sier om mer tradisjonelle parametere, som omsetning og lønnsomhet, går det også i riktig retning.
– Det er økende tegn til modenhet i fintech-næringen. Selv om bransjen samlet sett går i underskudd, så er det sterkere lønnsomhet i 8 av 9 delsegmenter, sier Eriksen.
Rapporten viser nemlig at flere selskaper enn tidligere kan vise til overskudd på bunnlinjen. Og at hovedinntrykket av bransjen er blitt bedre enn i fjor, da Bjørn Harald Hansen, partner Ontogeny Group, konkluderte med at «altfor mange selskaper brenner for mye penger uten å se konturene av en lønnsom forretningsmodell».
Fortsatt samlet underskudd
Årets rapport viser at det samlede driftsresultatet til alle de 167 fintech-selskapene endte med et underskudd på om lag 1,1 milliarder kroner. Det er ned fra 2,3 milliarder kroner ifølge årets rapport (og 2,5 milliarder om man ser på fjorårets rapport).
Driftsresultatene til Vipps Mobilepay (-753), Aera Payment & Identification (-173) og Neonomics (-84) står alene for over 90 prosent av det samlede underskuddet.
Samtidig bør det noteres at Vipps Mobilepays redusering av underskuddet med 420 millioner kroner fra året før, er den største resultatforbedringen fra ett enkelt selskap.
På den lønnsomme banehalvdelen fortsetter allerede lønnsomme selskaper som Fiken (+220 mill.), Stø (+101,4 mill.) og Signicat (+140 mill.) å opprettholde eller forbedre gode driftsresultater.
Men det finnes også selskaper som i 2024 gikk over i de lønnsommes rekker for første gang. Firi var det fremste eksemplet i denne gruppen. Kryptobørsen gikk fra et underskudd på 18 millioner kroner i 2023 til et overskudd på 130 millioner kroner i 2024. Et annet selskap som gikk samme vei var Folio, som gikk fra -12 til +3 millioner i driftsresultat.
Fra vondt til verre
Etter at BankShift stilte spørsmål om hvorfor Sbanken og Bank Norwegian ble trukket frem som eksempler på digitalbanker, mens Instabank, Lea Bank og Morrow Bank var utelatt fra rapporten, selv om alle tre leverte norske årsregnskap for 2024, bestemte Menon seg for å omarbeide rapporten og inkludere de tre bankene - dagen før den skulle presenteres.
Med disse inkludert, konstaterer Menon i den oppdaterte rapporten at «fintech-bransjen kan vise til et samlet overskudd på 5,5 milliarder kroner i 2024. Det positive resultatet skyldes imidlertid i all hovedsak Digital bankvirksomhet, Bank Norwegian og Sbanken. Sett bort fra disse tre gruppene , har bransjen hatt en negativ utvikling i lønnsomhet over tid».
Hvorfor Digital bankvirksomhet, Sbanken, og Bank Norwegian teller som tre separate grupper er litt uklart, men det er sannsynligvis fordi teksten skal henge sammen med figurene nedenfor.
Den øvre figuren viser fintech versus Sbanken og Bank Norwegian, hvor de to siste er skravert, og med de tre øvirge bankene som en del av «Digital bankvirksomhet». Den nederste viser fintech-næringen med Sbanken og Bank Norwegian ekskludet, men med den digitale bankvirksomheten inkludert, til tross for at Menon i teksten skriver at man har sett bort fra digitalbankene for å kunne beholde konklusjonen om at fintech-næringen fikk et samlet underskudd på 1,1 milliarder kroner.
Det samlede overskuddet for Instabank, Lea Bank og Morrow Bank, målt i driftsresultat, er nemlig på 1,7 milliarder kroner. Hvilket innebærer at den nederste figuren viser et overskudd på 600 millioner kroner, selv om teksten slår fast at underskuddet er på 1,1 milliarder.
Det skal legges til at det i den oppdaterte rapporten er lagt til nye figurer som vedlegg, som viser statusen mer detaljert.
Et annet eksempel på siste liten-endringene fra Menon, er følgende setning: «I 2024 viste fintech-bransjen derimot en markant bedring. Dette er første året hvor flere aktører enn Digital bankvirksomhet, Bank Norwegian og Sbanken kan vise til nevneverdige overskudd.»
Her er Digital bankvirksomhet lagt til, ellers er setningen lik fra den første versjonen. Men at det er første år at andre enn bankene som har vist til lønnsomhet, er feil. Menon skriver et annet sted i rapporten at «Finansiell programvare gikk i 2024 fra et samlet underskudd til positiv lønnsomhet, mye takket være Fiken. Selskapet forbedret en allerede sterk lønnsomhet med over 50 millioner kroner til 210 millioner kroner».
Selskaper som Stø og Signicat har nok innvendinger på at det skulle være første år med overskudd i driftsresultatet.
Historisk har fintech-næringen vært inndelt i åtte segmenter: Betalingstjenester, data og analyse, finansiell programvare, forsikring, kapitalforvaltning, kapitalinnhenting, sikkerhet og etterlevelse, samt digitalbanker. I år har krypto og blokkjede blitt lagt til som en niende gruppe.
Tre av ni er lønnsomme
Tre av de ni delsegmentene er samlet sett lønnsomme.
Nytt for året er at sikkerhet og etterlevelse, og finansiell programvare, bidrar med henholdsvis 200 og 100 millioner i samlet overskudd på driftsresultatet. Årsaken er først og fremst resultatene til selskaper som Signicat, Stø og Fiken. Men også bankenes regnskapsleverandør Unimicro er verdt å nevne, med et driftsresultat på 50 millioner kroner.
Den siste kategorien er selvfølgelig digitalbankene, som med Instabank, Lea Bank og Morrow Bank inkludert står for et samlet overskudd på 1,8 milliarder.
