Rasler med sablene mot den store, stygge betalingulven

Dette er et oppdatert utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.

Hva er saken? 

Den 13. april innfører Visa nye vilkår for såkalte kombinerte bankkort, noe som kan få store konsekvenser for det norske betalingssystemet. Dette mener en lang rekke norske aktører, med IKT-Norge og BankAxept i spissen.

De kombinerte bankkortene er kort som inneholder både BankAxept og Visa. Frem til nå har slike kort vært brukt slik at betalinger i norske butikker har gått via BankAxept-nettverket, mens betalinger i utlandet eller på nett har brukt Visa-nettverket for betalingen.

Det har vært viktig, ikke minst for norske butikker som har fått lavere transaksjonskostnader med BankAxept. Ifølge tall fra Norges Bank koster butikkbetaling via BankAxept 3,30 kroner eller 4,70 ved bruk av debetkort, og hele 10,40 kroner om kredittkortet blir brukt.

Ifølge EU-regelverket Interchange Free Regulation (IFR) har butikkene rett til å «styre» betalingen mot det foretrukne betalingsnettverket, normalt det billigste. Norske betalingsterminaler er dermed programmert til å ha BankAxept som standard, selv om det er mulig å for kunden å overstyre det gjennom å trykke på den gule knappen på terminalen.

Nå prøver Visa å snu dette prinsippet på hodet når det gjelder betalinger via digitale lommebøker.

Visa har sendt krav til alle nordiske banker som utsteder kombinerte kort (det finnes syv millioner bare i Norge). Men i praksis er det bare BankAxept og danske Dankort som er egne nasjonale betalingsnettverk.

Skal kunden bruke et kombinert bankkort som inneholder Visa i en digital lommebok som Apple Pay eller Vipps, må kunden selv ta et aktivt valg i lommeboken om hvilket nettverk som skal brukes for betalingen.

Hvis ikke bankene kommer Visa i møte på dette punktet, truer betalingsgiganten med økonomiske sanksjoner. Nøyaktig hva det skulle være, er FinShift ikke kjent med.

Hvorfor er det interessant? 

IKT-Norge mener dette kravet fra Visa i det lange løp kan bety slutten for et norsk betalingsnettverk.

BankAxept frykter for hva som skal skje med selskapets planlagte samarbeid med Apple, som innebærer å gjøre BankAxept tilgjengelig som betalingsalternativ i Apple Pay fra og med mai i år.

Det kan også få konsekvenser for Rune Garborgs uttalte planer om å få BankAxept med på laget, da Vipps i løpet av året endelig skal få slippe til som betalingmiddel i Iphone.

– Nordmenn flest har ikke noe forhold til BankAxept, men har et eller annet forhold til Visa, og vil i de fleste tilfeller trolig velge Visa dersom de “blir tvunget” til å ta et valg. De færreste har kunnskap om de ulike prisene Visa og BankAxept tar fra butikkene. En praktisk konsekvens blir i tillegg at butikkenes reelle mulighet til å velge sitt foretrukne nettverk tilsidesettes, noe som er i strid med IFR-regelverket, uttaler Anders Lande som er leder politikk og samfunn i BankID BankAxept.

Hovedargumentet til bransjen er at butikkens mulighet til å velge den billigste løsningen er truet med Visas nye vilkår. Det vil påvirke inntektsgrunnlaget til norske butikker og transaksjonsvolumet som BankAxept er avhengig av for overleve.

– De reelle konsekvensene blir at norske butikker får en stadig større ekstraregning – potensielt over to milliarder kroner årlig dersom BankAxept blir avviklet. Dette blir fort veltet over på forbrukerne i økte priser på varer og tjenester, sier Lande i innlegget fra IKT-Norge.

Det antydes også at et svekket BankAxept kan påvirke muligheten til å ta ut kontanter i butikk og gjennomføre kjøp når butikkenes nettforbindelse er nede.

Hva er konsekvensen? 

Det er ikke vanskelig å se at Visa prøver å være føre var. BankAxepts avtale med Apple og Vipps’ inntog i Iphone har potensial til å merkbart påvirke antallet norske og danske betalingstransaksjoner som går gjennom Visas betalingsnettverk.

Foreløpig fremstår sabelraslingen fra norsk side dog som litt for mye betalingulv, betalingsulv i FinShifts øyne.

Selv om mobilbetaling vokser veldig raskt, viser tall fra Norges Bank at bruken fortsatt er begrenset. I 2022 utgjorde betaling med mobil, klokke eller armbånd ikke mer enn fire prosent av alle betalinger i fysiske betalingsterminaler, som jo er det bransjen først og fremst er urolig for.

Det vil ta tid før det at kundene må velge et betalingsnettverk i en digital lommebok er blitt så omfattende at det virkelig vil koste norske butikker store penger.

FinShift er heller ikke helt overbevist om at norske kunder er så late og trege at de ikke kan la seg påvirke til å konsekvent velge BankAxept fremfor Visa.

Visa er allerede i gang med kampanjen «Gjør Visa til standardkortet i mobillommeboken din». Det er ikke noe som hindrer BankAxept fra å kontre med en egen reklamekampanje. Kunne søsterselsakpet BankID vinne Sølvfisken for sin Glupske Nonne, kan vel BankAxept få til noe på temaet «Betal norsk» - i beste «Nyt Norge»-stil.

Og hvor mye kraft ligger det egentlig bak Visas trusler om økonomiske sanksjoner? Visa er tross alt ikke det eneste kortselskapet i verden som tilbyr kombinerte bankkort. Og selv om kortavtaler trolig er veldig lange kontrakter, er de neppe uendelige.

I tillegg er IFR-reguleringen noe EU innførte i 2015 for å begrense at Visa og Mastercard tok seg altfor mye til rette på betalingsområdet. Med tanke på hvilke muskler EU-kommisjonen har vist overfor «big tech» de siste årene, høres det relativt sannsynlig ut at EU setter ned foten om Visa prøver seg litt for hardt.

Relaterte saker

→ (+) Frykter dødsspiral for BankAxept (Finansavisen)
→ Vi må bevare et nasjonalt betalingsnettverk (IKT-Norge)