INNLEGG
«Vi så et krypto-taktskifte i Norden i 2025»
Nordens største bank bestemte seg i år for å tilby krypto-produkter på sine plattformer. Rekordmange nordmenn har investert i kryptovaluta, men den største norske banken holder fortsatt igjen.
Analytiker i Firi
Dette er en kronikk og gir utrykk for skribentens mening.
Da Nordea endret kurs i 2025 og åpner døren for kryptovaluta, markerte det et vendepunkt i nordisk finans. Det samme gjorde Danske Bank i september, da de annonserte at de vil utstede en euro-basert stablecoin i samarbeid med åtte andre europeiske storbanker. Også den svenske banken SEB er med i stablecoin-samarbeidet. For første gang ser vi at de store, tradisjonelle bankene ikke lenger står utenfor, men faktisk bygger på den teknologien de lenge har advart mot. Det er et krypto-taktskifte vi ikke har sett tidligere.
At de store bankene gjør helomvending, er tegn på modenhet og realisme. De har innsett det mange i bransjen har sett lenge, nemlig at kryptoteknologien, og spesielt stablecoins, kan revolusjonere internasjonale overføringer og på sikt også lokale betalinger.
Stablecoins – digitale valutaer knyttet til tradisjonelle valutaer som euro eller dollar – gjør overføringer raskere, billigere og mer transparente. Det samlede stablecoin-markedet har vokst med over 50 prosent hittil i år, til over 1000 milliarder kroner. Den veksten drives av regulatoriske framskritt, teknologisk modenhet og økende interesse fra institusjonelle aktører.
Når Nordea og Danske Bank posisjonerer seg, handler det ikke om å «bli moderne» – det handler om å henge med. For utviklingen fortsetter, med eller uten dem.
I Norge har bankene i stor grad valgt å stå på sidelinjen. I september sa DNB at de avventer å gå inn i et europeisk kryptosamarbeid. I desember gjentar de at DNB ikke har stablecoin på trappene, men at de «følger utviklingen tett».
Men utviklingen i våre naboland viser at det nå er på tide å stille seg spørsmålet: Skal norsk finansnæring være observatør – eller deltaker – i det som kan bli neste store infrastruktur for verdioverføringer?
Ifølge ferske tall fra Skatteetaten oppga 73.000 nordmenn at de eide kryptovaluta i skattemeldingen for 2024. Det er en økning på 30 prosent fra året før. Til sammenligning var tallet i 2019 under 10.000. Norske forbrukere og småsparere har allerede tatt stilling – lenge før de store institusjonene har gjort det.
Krypto har lenge vært omgitt av myter: at det er uregulert, utrygt eller bare brukes av kriminelle. Men i realiteten handler det om teknologi – og om effektivisering. Blockchain-løsninger gjør det mulig å fjerne mellomledd, redusere kostnader og øke transparensen i alt fra pengeoverføringer til verdipapirhandel.
Når Danske Bank og Nordea nå går inn, tilfører det hele bransjen en ny form for troverdighet. For når de største bankene begynner å anerkjenne potensialet, vil også politikere, regulatorer og folk flest begynne å lytte – og kanskje tro på det.
For Norge, som har en tradisjon for finansteknologi og en befolkning med høy digital modenhet, er det et paradoks at vi ligger bak i banksatsingene. Norske banker, regulatorer og finansteknologi-selskaper har alt å vinne på å samarbeide om løsninger som kombinerer trygghet, innovasjon og transparens.
