Ville bli bankenes SAS – nå kan det ende med krasjlanding

Dette er et oppdatert utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.

Hva er saken? 

Mandag forrige uke falt dommen i rettssaken mellom aksjonærene i Instabank og den danske utfordrerbanken Lunar.

Det ble tilnærmet full seier til aksjonærene. Dermed står Lunar nå i fare for å måtte betale erstatning på i overkant av 630 millioner kroner, for at aksjonærene aldri fikk solgt aksjene til den prisen som var forespeilet. Summen inkluderer også saksomkostninger og kompensasjon for en skatteulempe.

Dommen var tydelig på at transaksjonsavtalen hadde en vesentlig mangel. «Lunar har eksplisitt ikke tatt finansieringsforbehold, og har innestått for å ha tilstrekkelig kapital til å fullføre tilbudet. Lunar har ikke tatt noe forbehold om eventuelt behov for oppkapitalisering», står det i dommen.

Dermed mente dommeren at Lunars forbehold om myndighetsgodkjennelse og at banken hadde prøvd alle veier for å hente mer penger i et tørt marked, ikke hadde noe å si for dommen.

Lunar anket på stedet. To dager etterpå meldte banken at eksisterende aksjonærer hadde gått inn med cirka 300 millioner kroner frisk kapital, som skulle brukes til vekst – ikke til å dekke et eventuelt tap.

Mandag denne uken gikk situasjonen for Lunar fra vondt til verre. Banken hadde innsett at kravet i dommen måtte føres opp som et potensielt tap, slik det danske Finanstilsynet krevde. Dermed klarte Lunar ikke lenger å leve opp til tilsynets nye strengere kapitalkrav.

Nå har Lunar fått frem til fredag på å legge frem en plan om hvordan man skal løse de nye og mye strengere kapitalkravene. Det mangler 76 millioner danske kroner, cirka 116 millioner kroner.

Hvorfor er dette interessant? 

«Vi ville bli bankverdenens SAS, med skandinavisk fokus og tilstedeværelse i Danmark, Norge og Sverige».

Slik beskrev Lunar-gründer Ken Villum Klausen gründerdrømmen, da han vitnet i rettssaken i Oslo tingrett tidligere i år.

Og langt på vei har Klausen og medgründerne lyktes i ambisjonen. I dag har banken rundt 800.000 kunder i de tre skandinaviske landene. Det er den eneste banken ved siden av Nordea som er tilkoblet clearingsystemene til alle de tre skandinaviske kronene, og det egenutviklede kjernebanksystemet er så moderne at Lunar har turt å invitere tredjepartsaktører til å gjennomføre grensekryssende konto-til-konto-betalinger i det.

Men pengebruken har vært heftig, og gevinstene ikke-eksisterende. En rekke tunge investorer, både danske og internasjonale, har siden starten bladd opp nærmere seks milliarder kroner for å bygge det skandinaviske Lunar.

Samtidig har tapene vært gigantiske. På 2,5 år, fra januar 2021 til juni 2023, hadde Lunar et samlet underskudd på 3,4 milliarder kroner. Selv om Klausen har uttalt at de første tegnene på overskudd i regnskapet vil vise seg i 2024, er banken ikke der enda.

Pengene har vært brukt på avanserte it-systemer, ansatte og til å kjøpe selskaper. Svenske Lendify ga banken en låneportefølje, danske Paylike bidro med betalingsløsninger som tiltrekke seg flere småbedrifter, og norske Instabank skulle bli gjennombruddet i det markedet der Lunar var svakest.

Og som alle i dag vet, gikk det siste oppkjøpsforsøket helt galt.

I stedet for å oppfylle drømmen, kan Klausen nå stå i fare for å miste alt.

Hva er konsekvensen? 

Det danske Finanstilsynet har gitt Lunar en veldig konkret hjemmelekse som må være klar til fredag. Lunar må fortelle hvilket av seks mulige tiltak som kan ta Lunar på rett side av de nye strengere kapitalkravene:

► Fusjon
► Ny egenkapital
► Tilførsel av ansvarlig kapital
► Reduksjon av bankens risikovektede eiendeler
► Salg av låneporteføljen eller deler av virksomheten
► Reduksjon av fradrag i kapitalbasen

Den danske avisen Børsens redaksjonssjef David Bentow har en i meget lesverdig analyse (se lenke nedenfor) gått gjennom alle seks. Den ultrakorte versjonen av hans konklusjon er at ingen av dem er bra for Lunar.

Basert på tallene i Finanstilsynets rapport har avisen har regnet seg frem til at Lunar har tapt cirka 23 millioner kroner i måneden siden juli i fjor. Med en egenkapital som synker i et slikt tempo er valgmulighetene begrensede.

Fusjon kan være en av dem, og den Finanstilsynet trekker frem først. Både britiske Monzo og tyske N26 sies å ha vist interesse. Så sent som i oktober i fjor måtte Klausen avvise at en fusjon med Monzo var på trappene.

Bentow tviler imidlertid på at det vil være mulig å finne en kjøper som betaler en god nok pris. Dermed kommer han frem til at dagens eiere til syvende og sist må bla opp det som trengs for å unngå en avvikling av banken.

Det er vanskelig å motsi den utviklingen, men FinShift vil likevel kaste inn et virkelig outsider-alternativ i oppkjøpskabalen.

Da Lunar kom med budet på Instabank våren 2022, fortalte Klausen i et intervju med Shifter at Lunar hadde hatt kontakt med Kistefos helt siden 2019 og at det var folk fra Kistefos som initierte kontakten med Instabank, som ledet frem til oppkjøpstilbudet.

Det hadde jo vært litt morsomt om den lange oppkjøpskrangelen hadde endt med at Instabank hadde benyttet seg av aksjonærenes seier i retten til å snu situasjonen på hodet. Det er kanskje ikke så sannsynlig, men det høres ut som noe Kistefos og Christen Sveaas kunne ha fått for seg å gjøre.

Relaterte saker

→ (+) Avtalepunktet som felte Lunar – må betale over 600 millioner
→ Lunar henter 300 millioner – til vekst
→ (+) Analyse: Lunar har flere muligheter til å overleve – ingen av dem er gode (Børsen)
→ (+) Finanstilsynet: Lunar har en uke på å levere plan for kapitalkrav (Børsen)
→ (+) Lunar-direktør i motvind; Vi ville være bankbransjens SAS (Børsen)
→ (+) Instabank-advokat etter varlset anke: – Tenker det alltid er lurt å sette seg ordentlig inn i dommen før man tar sånne avgjørelser
→ (Podkast) Ny runde i ringen for Lunar
→ (+) Derfor vil Lunar kjøpe Instabank (Shifter)