Ba forbundslederen trekke seg:  – Jeg har aldri fått så mange klemmer av ukjente folk

Det hersker intern misnøye blant flere i Finansforbundet, både om lederskap og rundt enkeltbedrifters makt og innflytelse på forbundets gjøren og laden.

Denne misnøyen boblet først til overflaten under Finansforbundets landsmøte i 2025, hvor en liten håndfull medlemmer uttrykte sin misnøye fra talerstolen.

Aller lengst gikk Leela Borring Låstad, som inntil nylig satt i forbundsstyret. Til daglig jobber hun i Innovasjon Norge, og har sittet i forbundsstyret i to perioder på til sammen seks år. Fra talerstolen ba hun forbundsleder Vigdis Mathisen trekke seg.

– Det er uheldig at alt snakkes om i det skjulte. Sånne ting må opp i lyset, og det kan man bare gjøre et sted på landsmøtet: fra talerstolen, sier hun nå.

BankShift har snakket med Låstad og et titalls andre kilder som ønsker å være anonyme av frykt for represalier. Flere mener at misnøyen bunner i at store aktører som DNB og Nordea har for mye makt i organisasjonen.

Én bank i alle lederverv

DNB er å finne i alle Finansforbundets lederverv: leder av valkomitéen og forbundets største region (Oslo & Akershus), Eli Solhaug, er fra DNB. Forbundsleder Vigdis Mathisen er fra DNB. Kontrollkomitéens leder, som også leder valgkomitéen for Oslo & Akershus, Espen Dahl Svendsen, er fra DNB. Direktøren for Finansforbundet, Dag Arne Kristensen, kommer fra DNB. 

I tillegg er regionslederne fra Trøndelag, Buskerud og Nord-Norge også fra DNB – henholdsvis Sine-Mari Sæveraas, Stian Samuelsen og Jan Olav Utland.

Storbanken har også et stort antall delegater som fordeles etter medlemsandel og regiontilhørighet.

Flere kilder, samt Låstad, påpeker at det i hovedsak er personer fra DNB og Nordea som sitter i mer enn to perioder i forbundsstyret. BankShifts gjennomgang av forbundsstyrets sammensetning de siste 15 årene viser at dette stemmer godt.

22 personer har kun sittet én periode i forbundsstyret, mens seks personer har sittet to perioder siden 2010. Totalt er det sju personer som har sittet tre perioder eller mer i løpet av de siste 15 årene og den kommende valgperioden.

Ser man på det foreslåtte styret etter landsmøtet i 2025, er det tre personer i dagens styre som kommer til å sitte i fire eller flere perioder: forbundsleder Vigdis Mathisen (DNB), styremedlem Lillian Hattrem (DNB) og styremedlem Jørgen Sou Lønnquist (Nordea). 

Mathisen satt som styremedlem før hun ble valgt som leder og starter nå sin femte periode totalt i forbundsstyret. Hattrem og Lønnquist ble valgt første gang i 2016 og starter dermed sin fjerde periode.

Håpet på diskusjon

Til BankShift sier Låstad at hun valgte å gå på talerstolen fordi hun «fornemmet at det var mye uro på landsmøtet». 

– Jeg har forstått at det faktisk har vært uro i organisasjonen siden i våres. Jeg visste at det var mye misnøye knyttet til valgkomiteens innstilling, at det er mange som ville ha Arne Fredrik Håstein som ny leder, og at flere tok kontakt med valgkomiteens leder etter at innstillingen var kjent og sa nettopp det. 

Valg av nytt styre ble satt til dag to av landsmøtet, som varte i tre dager. Ifølge Borring Låstad fikk hun vite at det var flere på landsmøtet som spurte dirigentene om ikke valgene kunne utsettes til dag tre. Da påpekte dirigentene at det i så fall måtte adresseres fra talerstolen, noe som aldri skjedde.

– Håpet mitt var at innlegget mitt skulle lede til en diskusjon, og at man kanskje hadde fått noen andre kandidater opp. Eller at Vigdis – siden hun ikke ville trekke seg, selv om flere i forkant av landsmøtet hadde bedt henne trekke seg – hadde benyttet anledningen til å adressere misnøyen og gjort sitt for å gjenskape tilliten. Jeg mener at dette var en diskusjon vi skulle tatt i lyset og ikke i skyggene, at det var viktig å adressere en problemstilling mange visste om, men som man ikke nødvendigvis vet at andre også går og tenker på.

Borring Låstad mener også Vigdis kunne ha kontaktet de tre som var på talerstolen for å få mer informasjon om det som ble adressert fra talerstolen. 

– Vi har dessverre ikke hørt noe fra henne eller direktøren i etterkant.

– Hvordan ble det mottatt, det du sa?

– Det ble mottatt veldig, veldig godt. Jeg har aldri fått så mange klemmer av ukjente folk som jeg fikk den kvelden. Jeg fikk høre at noen sa at jeg var deres forbilde. Jeg fikk høre av en at hen etter innlegget mitt hadde turt å stemme etter overbevisning og ikke etter delegasjonsleders instruks. Det var en som sa til meg: "Jeg har fått motivasjonen min igjen."

Blomster på døren

Borring Låstad har også mottatt både Morgenlevering med blomster og med et kort som BankShift har sett. På dette kortet står det:

«Takk for at du satte ord på det mange av oss tenkte. Det setter vi stor pris på. Vi vet at det kostet, og dine ord sa alt. Du er en modig, tydelig og engasjert tillitsvalgt. Akkurat det Finansforbundet trenger. Hilsen dine venner i XXX.»

– Men det var ingen som kom med negative tilbakemeldinger. Det ville de vel heller ikke ha gjort til meg direkte, sier Låstad.

– Jeg tror likevel at selv om det ikke skjedde noe konkret, at det har skjedd noe i organisasjonen.

Enstemmig innstilling

BankShift har foreslått et intervju med Finansforbundet om denne saken, men våre spørsmål er besvart skriftlig. 

På spørsmål om hvordan Finansforbundet sentralt vil beskrive stemningen og tilbakemeldingene i organisasjonen i forkant av landsmøtet, skriver forbundsleder Vigdis Mathisen følgende:

– Valgkomiteen leverte en enstemmig innstilling. I forkant av landsmøtet var det ulike syn på valgkomiteens innstilling, slik det kan være i demokratiske organisasjoner. Alle valgene ble gjennomført i tråd med innstillingen. Det kom ingen motkandidater til innstillingen. 

– Hvor kjent var misnøyen med valgkomiteens innstilling for forbundsledelsen før landsmøtet startet?

– Forbundsledelsen var kjent med at det fantes ulike synspunkter knyttet til valgkomiteens innstilling. Dette ble håndtert innenfor etablerte demokratiske rammer, og landsmøtet traff sitt vedtak på bakgrunn av dette.

Skulle bedt om timeout

– Mathisen hadde ingen motkandidater. Det var ingen andre som stilte. Så da kan det se ut som at alt er greit?

– Jeg tror alt gikk for fort. Noen sa etterpå at de skulle til å be om ordet, men at det da var for seint, at de ikke rakk det, sier Borring Låstad.

Hun angrer på at hun ikke ba om en timeout etter talen.

– Så langt hadde jeg ikke tenkt. Jeg skjønner at det var vanskelig for dirigentene og delegatene, men vi burde tatt en timeout. Isteden fortsatte bare møtet ufortrødent videre, sier Låstad.

– Du gir deg selv som forbundsstyremedlem nå. Har du sympati for at det er mange som ikke skal gi seg, som kanskje synes det er vanskelig å gi offentlig uttrykk for denne saken fordi de selv tenker å bli sittende?

– Det har jeg absolutt. Samtidig vet jeg at flere av forbundsstyremedlemmene hadde gitt beskjed til valgkomiteen om at de ønsket et lederskifte.

Største medlemsbedrift

BankShift har også stilt spørsmål til Mathisen om hvorvidt det har blitt gjort noen vurdering av hva det vil si at DNB har såpass mye makt i forbundet, og i så fall på hvilken måte.

Mathisen starter med å påpeke at DNB er Finansforbundets største medlemsbedrift, og at det gjenspeiles i antall tillitsvalgte som engasjerer seg i ulike verv. 

– Samtidig er verv i Finansforbundet fordelt gjennom demokratiske valg og formelle prosesser, og forbundsstyret samlet sett har bred representasjon fra ulike virksomheter i finansnæringen. Det er ikke én virksomhet som alene har beslutningsmakt i forbundet, skriver hun.

– De ser helheten i hva de gjør

Sjur Smestad er hovedtillitsvalgt for Finansforbundet i Sparebank 1 Østlandet og sitter i styret i region Oslo og Akershus. 

– Jeg satt i ansettelsesutvalget da Kristensen (nåværende direktør i Finansforbundet, red.anm.) ble valgt, og ansettelsen har ikke noe å gjøre med at han kommer fra DNB. Han ble ansatt fordi han var klart beste kandidat, sier han til BankShift. 

Sjur Smestad Sjur Smestad

Hovedtillitsvalgt for Finansforbundet i Sparebank 1 Østlandet,
sitter i styret i region Oslo og Akershus.

Smestad mener det er naturlig at DNB har mange lederverv i forbundet.

– Fra utsiden kan det jo virke som at DNB har en sterk posisjon, men de er jo også den overveldende største banken. De fra DNB har ikke bare fokus på seg selv og DNB når de behandler saker. Slik jeg ser det etter min tid i forbundsstyret, ser de helheten i hva de gjør for medlemmene og for næringen. Det var et ønske om et lederskifte, men når landsmøtet først har tatt et valg, må vi forholde oss til at flertallet ønsket dette. Det var ingen motkandidater, påpeker han.

Nær dobling i landtidssykemeldte

Flere kilder BankShift har snakket med forteller at misnøyen internt i forbundet har ledet til en økning i sykefravær. 

Forbundets årsberetning for 2024 viser at sykefraværet økte til 7,23 prosent, fra 4,58 prosent året før. Til sammenlikning økte sykefraværet i Finansbransjen fra 3,5 til 3,8 prosent i samme periode.

Spesielt langtidsfraværet i Finansforbundet så et hopp til 5,34 prosent fra 2,8 prosent. 

Finansforbundets direktør Dag Arne Kristensen sier at forbundet alltid følger opp sykefravær gjennom tett dialog mellom leder og ansatt, med støtte fra HR.

Dag Arne Kristensen Dag Arne Kristensen

Finansforbundets direktør

– Når fraværet varer over tid, ser vi at gradert sykemelding og det å legge ekstra godt til rette for nærvær, ofte er veien tilbake til 100 prosent jobb. Så er det viktig å si at hvert tilfelle er unikt, med varierende forklaringsfaktorer og vi tilpasser oppfølging og løsninger deretter.

I samme årsberetning står det skrevet at forbundet opplever «særlige utfordringer på områder som omhandler psykologisk trygghet for et godt arbeidsmiljø». 

– Ser du noen sammenheng mellom dette og økningen i fravær? Og har dere iverksatt noen tiltak her?

– Ikke direkte. Men når vi likevel velger å omtale det, er det fordi vi har sett dette i arbeidsmiljøundersøkelsen. Det er en tilbakemelding vi tar på alvor, og som vi har jobbet aktivt med i året som har gått, sier Kristensen.

Han legger til at Finansforbundet har økt bevisstheten hos ledere, hatt samtaler både i avdelingene og en til en, og at de har jobbet med tematikken på medarbeidersamlinger.

– Psykologisk trygghet er aldri etablert på en arbeidsplass en gang for alle, og vi vil fortsette å ha dette på agendaen. I starten av 2026 skal vi måle på nytt, og da håper jeg vi ser at utviklingen går i riktig retning.

Finner ikke varslingskanalen

Et antall av kildene BankShift har snakket med, har ment at det ikke finnes en varslingskanal internt i Finansforbundet, og setter dette i sammenheng med utfordringer rundt psykologisk trygghet på arbeidsplassen.

Forbundsleder Mathisen skriver til BankShift at Finansforbundet har etablerte varslingsrutiner i tråd med gjeldende regelverk, og at disse er tilgjengelige for ansatte og tillitsvalgte, og benyttes ved behov. 

– Hvorfor er den ikke tydeligere kommunisert, da flere erfarer at de ikke finner den?

– Vi ser at informasjon om rutiner kan gjøres tydeligere og lettere tilgjengelig, og det tar vi tak i, skriver Mathisen.

Borring Låstad er forelagt svaret fra Mathisen. Hun ønsket å påpeke at varslingsrutiner og varslingskanal er to forskjellige ting, og at det ikke er tilstrekkelig med varslingsrutiner hvis man ikke har en mulighet for anonym varsling, for eksempel gjennom en varslingskanal. 

Rom for kritiske stemmer

På spørsmål om hva Finansforbundet nå gjør for å sikre åpenhet, tillit og rom for kritiske stemmer i organisasjonen, svarer Mathisen at Finansforbundets organisasjon er bygget på tillitsvalgtstyring, åpne prosesser og arenaer hvor det er rom også for kritiske røster.

– Landsmøtet, regionledd, utvalg, konferanser og andre møtesteder er sentrale deler av dette. Vi er opptatt av å alltid forbedre dialog og involvering, og tar med oss de tilbakemeldingene vi får for å forbedre oss.