VAREMERKE

«Bankene bør velge et varemerke med særpreg»

Et varemerke som «Sparebanken Norge» blir for generelt for enerett – selv med logo, sier Patentstyret, som deler sine beste tips til banker som ønsker å endre navn.

Knut Anders Bostad, seksjonssjef for design og varemerke i Patentstyret.
Publisert

I går kveld kom nyheten om at Sparebanken Vest har fått avslag på sin søknad om varemerkeregistrering for navnet «Sparebanken Norge» .
Det var Bergens Tidene som først omtalte saken.

Knut Andreas Bostad, seksjonssjef for design og varemerke i Patentstyret, sier at Patentstyret er glade for at folk og selskaper søker eneretter til varemerke, men har noen klare anbefalinger til de som velger å gjøre det.

– Når man skal velge seg et navn, anbefaler vi å velge noe med særpreg, noe som ikke er generisk, sier han.

– Et varemerke har en funksjon: det skal gjøre det mulig for en forbruker å skille de forskjellige tilbyderne fra hverandre. Varemerket «Sparebanken Norge» er for generisk, og det er beskrivende for tjenesten: det er en sparebank i Norge. 

Problemet med et beskrivende varemerke

Bostad forklarer at for at en bank skal få eneretten til å bruke et varemerke, bør det ikke være beskrivende for hva slags tjenester eller produkter som tilbys. Da skiller det seg ikke nevneverdig fra alle de andre som tilbyr samme type tjeneste.

Ett unntak er dog hvis man har innarbeidet varemerket over tid.

– «Gule sider» er jo et beskrivende varemerke på en telefonkatalog med gule sider, men det ble et varemerke med enerett fordi folk forbandt det med Telenor. «Kaffebrenneriet» er et annet eksempel på et varemerke med enerett som er beskrivende, men som er såpass innarbeidet at det kan brukes med enerett, forklarer Bostad.

Logo hadde ikke hjulpet

– Hadde det hjulpet med søknad som inkluderte en ny logo, er det det som skal til?

– Sparebanken Vest hadde fortsatt ikke fått eneretten til varemerket «Sparebanken Norge» selv om de hadde registrert tekst og logo sammen. De hadde kun fått registrert sammenstilling mellom logo og varemerke, men ikke eneretten til å bruke det, sier Bostad. 

Han presiserer at varemerket kunne blitt godkjent med logo, men uten enerett. Dette betyr at andre også kan bruke navnet. 

– En del banker ønsker jo å bytte navn om dagen. Hva kan banker gjøre for å stille så sterkt som mulig for å søke varemerke på nytt navn?

– De bør velge seg et varemerke som er distinktivt og ikke beskrivende. Og hvis man likevel velger seg et varemerke som er beskrivende, må man dokumentere innarbeidelse, for å kunne få enerett på sikt, sier Bostad. 

«SpareBank1» ikke ordmerke

Han sier at han har forståelse for at banker nødvendigvis ønsker å ha ordet 'bank' i merkevaren sin, men sier at det kan være vanskelig for forbrukerne å skille de ulike bankene hvis de har veldig like navn. 

– Her må bankene velge en strategi. Ønsker de enerett på et varemerke, er særpreg riktig vei å gå. 

– Vi har jo nylig sett et lignende tilfelle med Sparebank 1 SR-bank, som bytter navn til Sparebank 1 Sør-Norge. Det er jo også et ganske generelt navn – er det bedre?

– Sparebank 1 Sør-Norge er ikke vurdert som ordmerke, sier Bostad. 

Dette betyr med andre ord at merkevaren ikke er registrert med enerett.

Interessant nok er heller ikke «SpareBank1 » registrert som ordmerke, forteller Bostad videre.

– De har mange 'kombinerte merker' (ord og logo, red anm.) registrert. De har 115 ulike søknader eller registreringer hos Patentstyret, på ulike merker og navn, sier han. 

Bostad kan ikke si noe om merket «SpareBank1» er innarbeidet eller ikke – det har ikke Patentstyret vurdert. 

– Men de har registrert mange kombinerte merker med SpareBank1, forteller han.

Varemerke

  • Et særegent kjennetegn for varer og tjenester. 
  • Kan blant annet bestå av navn, ord, logo og figur. 
  • Et varemerke kan registreres bare dersom det er egnet til å skille egne varer og/eller tjenester fra andres.
  • Navn som kun beskriver varens art, egenskaper eller på andre måter beskriver varen, kan ikke registreres som varemerke. 
  • Eksempler på beskrivende merker er "grovbrød" for brød, "bringebær" for syltetøy og "europareiser" for reisearrangementer. Navnet må ha særpreg.
  • Eksklusivretten varer i 10 år, og kan fornyes hvert 10. år et ubegrenset antall ganger.

Informasjon fra Patentstyret

LES OGSÅ: