FISKE
Bekymring for rømning fra torskeoppdrett: – Gjør vurderinger av risiko kontinuerlig
20 prosent av bedriftsutlånene til Sparebanken Møre er til fiske og fangst. Nå er Havforskningsinstituttet bekymret for rømning fra torskeoppdrett. Banken påpeker at risikoen knyttet til rømning er lavere nå enn for tre år siden.
Publisert
Havforskningsinstituttet er bekymret for rømning fra torskeoppdrett, det melte NRK. Oppdrett av torsk skal mangedobles de neste årene og torsk er en truet fiskeart fra Møre til Bodø. Rømning fra oppdrettsanleggene kan derfor være alvorlig for villtorskbestanden.
Sparebanken Møre finansierer både fiskere og oppdrettsanlegg. Ved utgangen av tredje kvartal i år hadde banken utlån til fiske og fangst, på 5,8 milliarder kroner. Det utgjorde 19,1 prosent av bankens bedriftsutlån.
Banksjef for sjømat, Runar Debess, forklarer at rømning av torsk innebærer tapte inntekter og økte kostnader for oppdretterne, samtidig som det har en potensielt høy miljørisiko for økosystemet rundt oppdrettslokalitetene.
– I likhet med andre bransjer, så følger vi med på det som skjer i oppdrettsnæringen og gjør vurderinger av risiko kontinuerlig. Oppdretterne har sterke incentiver til løse disse utfordringene i henhold til miljø, omdømme og egen økonomi, noe vi opplever at de tar på største alvor, skriver Debess i en epost til BankShift.
Likevel poengterer han at første linje i rapportens konklusjon er at Risikoen for «Negative effekter på kysttorskbestander som følge av påvirkning fra torskeoppdrett i åpne merder i sjø» vurderes som moderat mellom 62°N til 67°N og lav nord for 67°N. I begge områdene er risikoen justert ned sammenlignet med vurderingen som ble gjort i 2022.
– Havforskningsinstituttet vurderer altså risikoen knyttet til rømning som lavere nå enn i 2022, konkluderer Debess.
De viktigste risikofaktorene knyttet til torskeoppdrett er rømning og gyting i merd.
– Dette er problemstillinger som næringen har arbeidet med i flere år, og vi opplever en god læringskurve for aktørene, og at det arbeides aktivt for å minimere risikoer knyttet til dette. Ny teknologi og strukturert kompetansebygging over tid vil være nøkkelfaktorer for å lykkes, avslutter Debess.
