BM-uro i høst: – Vi var redde for underleverandørene

Under Eikas Kapitalmarkedsdag 2025 kunne administrerende direktør i Haugesund Sparebank, Bente Haraldson Syre, endelig presentere tallene for sin nyfusjonerte bank etter sammenslåingen med Tysnes Sparebank. 

Få oversikt over alle nøkkeltallene for tredje kvartal lenger ned i saken.

Veien mot fusjonen var humpete, noe hun også nevnte da hun stod på scenen et år tidligere, og det ble drama i siste innspurt da det viste seg at den samordnede registermeldingen som ble sendt til Foretaksregistret, hadde blitt borte i posten. 

Banken reddet inn fusjonen med et nødskrik – én dag på overtid. Nå forteller Syre hvordan de klarte det:

– Vi brukte rådgiverne våre i Selmer til å ha dialogen, og de klarte å få dialog med Brønnøysund registret direkte. Der fikk vi tak i riktig person som kunne ettersende dokumentene.

Hadde ikke banken fått tak i riktig person, kunne fusjonen blitt utsatt med et par måneder.

– Vi hadde jo alt rigget for at «nå skjer det», sant. Det er mye som skal flyttes på i en slik prosess.

– Hvor godt sov du den natten? 

– Jeg sover alltid godt, men det var kanskje litt mer tankevirksomhet: går det, går det ikke?  Det var en god jobb av rådgiverne at de fikk alt på plass – det er vi veldig glad for.

Store konkurser, mer forsiktighet

Nå er fusjonen i boks og banken kan se fremover.

Haugesund Sparebank skiller seg fra andre lokalbanker ved å ha en, til sammenligning, svært stor bedriftsmarkedsandel i utlånsporteføljen. Den er fordelt med 37 prosent til bedriftsmarkedet (inkludert borettslag) og 63 prosent til personmarkedet.

På kapitalmarkedsdagen kommer fordelingen frem: innenfor næringsutlånene utgjør omsetning og drift av fast eiendom den klart største kategorien med 37,2 prosent. Deretter følger tjenesteytende virksomhet med 26,5 prosent og bygg- og anleggsvirksomhet med 10,8 prosent og varehandel står for 10,7 prosent av utlånene.

Haugesunds bedriftsmarked har vist tegn til usikkerhet denne høsten. Blant de ti største konkursene i Norge i september fant vi Velbygd Prosjekt og Bigera – to Haugesundselskaper. 

Tapene for tredje kvartal viser at Haugesund Sparebank ikke ble berørt. Banken er ikke stor nok til å holde i disse større engasjementene, men Syre bekrefter at de satt på noen av underleverandørene.

– Vi var litt redde for underleverandørene våre. Heldigvis var våre kunder skånet, eller de hadde lite utestående hos den aktøren. Noen lokale aktører kjøpte opp prosjekter og ruller dem videre. Heldigvis ble vi ikke berørt av konkursene, men vi må alltid ha antennene ute for underleverandørene.

– Har dere høyere avslagsrate nå fordi markedet er sårbart, eller følger dere vanlig strategi?

– Vi følger vanlig strategi, men vi er litt mer obs, spesielt i byggebransjen. Vi er mer opptatt av forhåndssalg, finansieringsbevis, belåningsgrad og at de har fastpriskontrakter så de ikke får disse kostnadssmellene.

Ut og inn

Tidligere i år gikk Haugesund Sparebank fra Frende-samarbeidet til Eika. Da de gjorde det, solgte de seg ut av Frende Holding og med det, Brage Finans. 

Det samme gjorde Sparebanken Sogn og Fjordane da de gikk over til Sparebank 1-alliansen, men SFF fikk betydelig mer for sine aksjer enn det Haugesund Sparebank gjorde:  768,8 kroner per aksje mot Haugesunds 520 kroner per aksje.

Nå har mange Eika-banker kjøpt seg inn i Brage Finans, og dette inkluderer Haugesund Sparebank.

– Vi solgte oss ut av Brage fordi aksjonæravtalen var sånn for å kunne gå inn i Eika. Så har det åpnet seg for at Eika-banker kan kjøpe seg inn i Brage igjen, og da vi så at flere Eika-banker kjøpte seg inn, kjøpte vi oss inn igjen da muligheten kom. Vi ønsket å være på eiersiden, og det at vi måtte selge oss før var bakgrunnen for at vi kjøpte oss inn igjen.

– Dere fikk jo mindre per aksje for salg av Brage enn Sparebank 1 Sogn og Fjordane i fjor. Hvordan var stemningen da dere skulle inn igjen og forhandle? Har dere brukt det som en forhandlingsmulighet? 

– Da vi gikk inn igjen, var det egentlig en fastprisavtale. Da er prisen gitt, så det var den vurderingen vi måtte ta i forhold til prising. Det har vært en grei avtale for oss. 

– Føles det surt å ha solgt og så måtte kjøpe dere inn igjen til høyere pris? 

– Nei, ikke når du ser hva du kjøper kontra det vi solgte på, på hva som ligger i selskapet i dag. Jeg tenker det er en fair deal det vi har gjort, egentlig.