URO I FINANSFORBUNDET
Forsker om varslingskanalen: – Et kjempeproblem hvis man har etablert en ordning som folk ikke har tillit til
En arbeidslivsforsker støtter Finansforbundets direktør i synet på utfordringene ved fullstendig anonym varsling. Samtidig mener hun forbundet har behov for grundige interne diskusjoner om hvordan ordningen er utformet og forankret.
Publisert
Sist oppdatert
Den siste tiden har debatten gått i BankShift mellom ulike fraksjoner i finansnæringens største fagforbund.
Saken gjelder den nyopprettede varslingskanalen for tillitsvalgte i Finansforbundet, en kanal som ifølge et tidligere forbundsstyremedlem har vært etterspurt for en tid tilbake, men som først kom på plass etter saken ble omtalt i BankShift.
Varslingskanalen får kritikk fra flere, blant annet for ikke å gi varslerne muligheten til å være fullstendig anonym. Forbundet på sin side påpeker at en varslingskanal for tillitsvalgte ikke er et lovkrav, ei heller full anonymitet.
Dette bekreftes av Sissel Charlotte Trygstad, som er forsker ved Fafo:
– For det første omfatter arbeidsmiljølovens bestemmelser arbeidstakere, og ikke valgte representanter i organisasjoner eller foreninger, som det her er snakk om. Sånn sett plikter ikke en organisasjon eller fagforening å følge arbeidsmiljølovens varslingsbestemmelser, men man kan si noe om hva som er god praksis.
Trygstad, som blant annet har jobbet med arbeidstakeres deltakelse og innflytelse, samt ytringsfrihet og varsling i et norsk og internasjonalt perspektiv, påpeker at det også er forskjell på anonymitet og konfidensialitet.
Toppledervarsler kan føre til represalier
Forskeren deler direktøren i Finansforbundet sine meninger hva gjelder fullstendig anonym varsling.
– Jeg er ikke i utgangspunktet begeistret for anonym varsling, for skal det være helt anonymt, kan varslet bli ekstremt vanskelig å undersøke. Når du varsler anonymt, er det også vanskelig å bevare egen anonymitet og samtidig legge frem hva saken handler om, påpeker hun.
Samtidig kan hun fortelle at forskning viser at når varsler rettes mot toppen, er risikoen for å bli møtt med represalier større.
– Det kan derfor være behov for en type anonym kanal. Men det er fortsatt vanskelig for en mottaker å håndtere et varsel hvis det er fullt anonymt, og hvis varselet ikke kan belegges med fakta.
– Litt pussig
I BankShift har fire personer med lang erfaring både som tillitsvalgte og i Finansforbundet, kritisert varslingskanalen.
– Kritikken som er fremmet mot ordningen tyder på at kanalen har begrenset legitimitet i deler av organisasjonen, bemerker Trygstad.
– I arbeidsmiljøloven står det klart at varslingsrutiner skal utvikles i samarbeid med tillitsvalgte eller verneombud. Man har et kjempeproblem hvis man har etablert en ordning som folk ikke har tillit til. Da må man kanskje gå tilbake og ta en ny diskusjon.
Trygstad sier at det på generell basis er lurt å bruke ressurser på grundige diskusjoner om hva en slik kanal skal være, hvordan den skal fungere og hvem som skal sitte der – og diskusjoner om anonymitet versus konfidensialitet.
– Dette er et fagforbund som skal ivareta medlemmenes interesser: Det er litt pussig at de ikke selv klarer å etablere en kanal som medlemmer eller tillitsvalgte virker å ha tillit til.
Hvem bør sitte i varslingsmottaket?
Leela Borring Låstad er hovedtillitsvalgt i Innovasjon Norge og jurist. Hun har i BankShift reagert på at varslingsmottaket består av andre enn jurister.
Finansforbundets direktør Dag Arne Kristensen har på sin side påpekt at en varslingssak kan være komplisert og reise problemstillinger ut over de rent juridiske:
– Varslingsmottaket består derfor ikke bare av advokater, men er satt sammen av personer med ulik kompetanse og bakgrunn, uttalte Kristensen.
Trygstad kan fortelle at det ikke stilles formelle krav til kompetanse hos dem som mottar varsler, men at det likevel er viktig å være bevisst på hvem som skal sitte i et slikt utvalg.
– Noen virksomheter har et eksternt medlem som kan gå inn dersom det blir spørsmål om inhabilitet og den typen ting. I arbeidslivet vil det også være eksempler på at verneombud sitter i en slik rolle. Ofte er det folk med kompetanse innen helse, miljø og sikkerhet eller jus som sitter i slike utvalg. Selv om det ikke stilles formelle krav, skal man være varsom med hvem man plasserer i et varslingsmottak.
Terskel for varsling
– Borring Låstad har reagert på at det i Finansforbundets varslingskanal innledes med at «Våre medlemmer, tillitsvalgte og andre som deltar på arrangementer i regi av Finansforbundet, har rett til å varsle om kritikkverdige forhold» og at man dermed kan ledes til å tenke at man må ha vært på et arrangement for å kunne varsle. Hva tenker du om dette?
– Jeg er enig i at dette kan oppfattes snevert. Man kunne valgt å ikke ha med det, men bare skrevet noe som at «ordningen er rettet mot medlemmer og tillitsvalgte i Finansforbundet», svarer Trygstad.
– Samme hovedtillitsvalgt peker på at terskelen blir for høy for å varsle om ting når det listes opp svært seriøse forhold som "korrupsjon, mobbing, diskriminering, seksuell trakassering eller helsefarlige forhold" som årsaker til å varsle. Hva tenker du om dette?
– I arbeidsmiljøloven står det at «arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet (…) for eksempel forhold som kan innebære fare for liv eller helse, fare for klima eller miljø, korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet, myndighetsmisbruk, uforsvarlig arbeidsmiljø eller brudd på personopplysningssikkerheten», siterer Trygstad og fortsetter:
– Man skal i utgangspunktet bruke varsling i de mer alvorlige situasjonene. Dårlig ledelse er for eksempel et vidt begrep. Trakasserende ledelse er innenfor lovbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, men dårlig ledelse er ikke nødvendigvis det. «Uforsvarlig arbeidsmiljø» er kanskje noe Finansforbundet kunne ha inkludert i sine varslingsrutiner. Det er viktig å ha lav terskel for varsling, slik at ting kan løses på et så lavt konfliktnivå som mulig, poengterer hun.
LES MER:
