Danske Bank frikjent igjen: Får lempe AML-kostnad over på kundene

I vår gikk ankesaken i Borgarting Lagmannsrett, hvor barnehagekonsernet Trygge Barnehager utfordret hvorvidt deres bankforbindelse, Danske Bank, hadde rettslig adgang til å innføre et nytt kundegebyr for å dekke deler av kostnaden knyttet til antihvitvaskingsarbeidet banken må utfore for å dekke de regulatoriske kravene fra myndighetene.

Nå har Danske Bank fått medhold, som de fikk i Tingretten.

Trygge Barnehager har ikke tatt stilling til en evenutell anke ennå, og dommen er således ikke rettskraftig.

– Vi har fått dommen og selvfølgelig skuffet. Vi hadde håpet på et annet utfall. Nå får vi lese dommen grundig, og så ser vi hva som skjer, sier advokat for Trygge Barnehager, Nils-Henrik Pettersson til BankShift.

Dette er saken

Det omtvistede gebyret beløp seg til 5000 kroner årlig per juridiske enhet for storkunder. Praksisen ble innført i januar 2023. Barnehagekjeden Trygge Barnehager har 200 barnehager som er organisert som egne selskaper, og dermed resulterte dette i en samlet regning på over én million kroner - men etter en avtale med banken ble totalen redusert til 650.000 kroner.

Det betalte barnehagekjeden, før de senere dro banken for retten og ønsket gebyrene kjent ugyldige.

Slik gikk det ikke. Lagmannsretten skriver i dommen at det ikke er «helt treffende» å si at Danske Bank har innført en pris for noe som tidligere ikke var priset, slik Trygge Barnehager anførte i retten:

«Det er riktig at det innføres et nytt gebyr. Men på grunnlag av bevisførselen er det ikke tvil om at Danske Bank som følge av regulatoriske krav, særlig hvitvaskingsreglene, har måttet øke kostnadene for å kunne tilby sine banktjenester betydelig. At disse kostnadene reflekteres i prisen på banktjenestene gir ikke i seg selv grunnlag for avtalerevisjon. Slik lagmannsretten ser det, er det av underordnet betydning om det innføres et nytt gebyr eller om prisøkningen gjøres ved å øke prisen på tjenester som allerede framgår av bankens prisliste, inkludert rentebetingelser,» skrives det i dommen.

Underveis i rettssaken var det steile fronter. Trygge Barnehager mente gebyret manglet avtalehjemmel og brøt med pristiltaksloven, mens Danske Bank anførte at dette var den mest transparente måten å opptre på.

Det kom også frem at Danske Bank planlegger å innføre dette gebyret for alle bedriftskunder, og ikke kun storkundesegmentet, som har vært tilfelle hittil.

Sakens utfall kan sette presedens for hvorvidt bankene kan beslutte å pålegge kundene sine å betale for noe av det regulatoriske arbeidet de er underlagt, via gebyrer som kundene selv må bære kostnaden av.