De viktigste sakene for bankbransjen

Saken oppdateres!

Individuell pensjonssparing (IPS) 

Regjeringen foreslår å øke grensen for maksimalt fradrag for innbetaling til Individuell Pensjonssparing (IPS) fra 15.000 kroner til 25.000 kroner. 

Her kan det bli kamp med  samarbeidspartiene. I en spørrerunde BankShift gjorde før valget ytret både SV og Rødt skepsis til ordningen fordi den legger til rette for individuell sparing i stedet for ordningen som treffer alle, mens MDG mente dagens nivå ikke bør økes. Hele borgerlig side vil derimot styrke ordningen.

DNBs «dobbeltfradrag»

I november 2024 tapte staten en sak i Høyesterett om fordeling av rentefradrag mellom Norge og utlandet. Avgjørelsen medførte at DNB fikk fradrag for de samme gjeldsrentene både i USA og Norge, mens kun USA kan skattlegge inntekter ved virksomheten der. Regjeringen mener at avgjørelsen viser at gjeldende regler har klare svakheter som gjelder særlig for finansforetak, og som kan få store økonomiske virkninger.

I budsjettet fremmer regjeringen som forventet et forslag om at finansforetak med virksomhet i utlandet ikke lenger skal få fradrag i Norge for visse rentekostnader som er tilknyttet virksomhet i utlandet. Dette gjelder i de tilfeller hvor Norge etter skatteavtalen ikke kan skattlegge inntekten i utlandet. Departementet anslår at forslaget vil øke årlige skatteinntekter med to milliarder kroner.

Husbanken

Regjeringen slår sammen Husleietvistutvalget og Husbanken fra 1. januar 2026. Målet med sammenslåingen er ifølge regjeringen å samle og styrke virkemidlene i leiemarkedet og sette Husleietvistutvalget bedre i stand til å løse flere tvister.

I statsbudsjettet for 2026 foreslår regjeringen å styrke Husleietvistutvalget med 2,1 millioner kroner. Regjeringen vil også økte gebyret utleier må betale for få saken sin vurdert i Husleietvistutvalget. Dette vil ifølge regjeringen øke handlingsrommet til Husleietvistutvalget med ytterlegare 1,9 millioner kroner.

For øvrig foreslår regjeringen en utlånsramme for Husbanken på 32 milliarder kroner, én milliard mindre enn fjorårets nasjonalbudsjett.

Nye skatteregler for fond

Regjeringen legger opp til en rekke endringer i beskatningen av norske fondsaktører, som til sammen gir årlig skattelettelse på anslagsvis 570 millioner kroner. Regjeringen trekker frem følgende grep:

• Aksjeinntekt, renteinntekt og inntekt fra finansielle instrumenter fritas for ordinær beskatning i fondet.
• Fondet skal ha en egen sjablongbeskatning av mottatt utbytte, etter mønster av treprosentregelen i fritaksmetoden. Satsen skal imidlertid ikke være 3 prosent, men 1 prosent.
• Øvrig beskatning skal skje hos andelseierne i fondet. Det foreslås ikke endringer i måten andelseierne skattlegges på.
• Anvendelsesområdet for bestemmelsene presiseres. Særreglene for skattlegging av selve fondet skal gjelde for UCITS-fond, norske nasjonale fond og fond etablert i andre EØS-land som tilsvarer norske nasjonale fond.
• For fondskonto foreslås en endring i reglene for beregning av aksjeandel og virkeområdet for fritaksmetoden, for å stenge for uheldige tilpasninger når selskap investerer i fondskonto.