REGULERING
Departementet foreslår å gjennomføre EUs folkefinansieringsforordning i norsk lov
Etter en årelang kamp for å harmonisere reglene for folkefinansiering med rammebetingelsene i EU, har bransjen fått gjennomslag i finansdepartementet, som nå har lagt frem et forslag om lovendring.
Publisert
Sist oppdatert
Nesten fire år etter at Verdipapirlovutvalgets utredning ble overlevert til den nyutnevnte finansministeren Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og utallige varskorop fra folkefinansieringsbransjen om konsekvensen av det særnorske regelverket som har rådet, har departementet nå lagt frem et forslag om ny lov som gjennomfører EUs folkefinansieringsforordning i norsk rett.
«Den nye loven innebærer at norske tilbydere av folkefinansieringstjenester underlegges et tilpasset og harmonisert regelverk, slik at tilbyderne kan operere på like vilkår som aktører i hele EU/EØS-området,» heter det i en pressemelding fra departementet.
Gründer og administrerende direktør i Fundingpartner
– Dette er kjempeviktig og stort for oss, sier Geir Atle Bore, gründer og daglig leder i det lånebaserte folkefinansieringsselskapet Fundingpartner.
Han hadde selv ikke sett nyheten da BankShift slo på tråden.
– Takk for at du «made my weekend»! Det betyr at vi kan fjerne grensen på én million kroner som investorer kan investere per år. Det gir mer tilfang av kapital, det vil åpne for at fond kan investere. Mer tilfang av kapital gjør at vi kan låne ut mer til flere. I tillegg vil det medføre mer forbrukerrettigheter, som gjør det tryggere og bedre, som er bra for bransjen. Så vil det kreve konsesjon, så det er en god profesjonalisering av bransjen, sier han.
Medgründer og administrerende direktør i Kameo
Kameo-sjef Sebastian Martens Harung deler Bores entusiasme rundt nyheten, selv om hans selskap lenge har operert etter EUs regelverk fordi mye av virksomheten foregår i Sverige - et utvikling gründeren tilegner det norske regelverket man har per i dag.
– Først og fremst er det gledelig at det endelig er lagt frem. Stoltenberg har vært opptatt av det. Tommel opp fra oss, sier han, men legger til:
– Det hadde vært deilig å få en forståelse om når det faktisk blir gjennomført, men mye tyder jo på 1. januar, sier en håpefull Harung.
Interesse fra Sverige og Danmark
– Hva betyr dette for dere og bransjen?
– For det første blir det bedre forbrukerbeskyttelse. Nå vil småsparere måtte gjøre kunnskapstester for å investere mye. Vi har hatt de testene i Norge, fordi vi gjør det i Sverige, men generelt vil det være bra for alle. Det er ganske tøffe krav, og det er bra for bransjen at kravene løftes.
For Kameos del blir det viktigste at selskapet nå kan satse på større investorer også her til lands. Dagens regelverk forhindrer enkeltaktører fra å investere mer enn én million kroner per år, noe Harung mener har vært skivebom:
– Veldig få småsparere har en million å investere, så de har ikke blitt truffet, men regelverket har sørget for at større, institusjonelle investorer ikke har kunnet satse på dette, sier han.
Han forteller om stor interesse fra institusjonelle investorer i hele Skandinavia, som kan tenke seg å satse penger i norske prosjekter når regelverket er på plass.
– For Kameos del er det viktigste at vi nå kan satse på større investorer. Da kan vi gjøre større prosjekter, ofte av bedre kvalitet. Mange små krever veldig mye analysekapasitet, påpeker han.
Konsesjon og krav
Lovforslaget inneholder blant annet regler om at tilbydere av folkefinansieringstjenester må ha konsesjon og oppfylle krav til hvordan virksomheten skal drives, og gir omfattende regler om investorbeskyttelse. Det stilles blant annet krav om at investorene skal få god informasjon om risiko, og at det skal gjøres vurderinger av om investeringene passer for den enkelte investor.
Folkefinansieringsforordningen ble innlemmet i EØS-avtalen 2. februar 2024, og Norge deltok i beslutningen med forbehold om Stortingets samtykke.
Departementet foreslår i proposisjonen at Stortinget samtykker til at rettsakten innlemmes i EØS-avtalen.
– Det er ingen partier som har sagt at de er imot. Det er alltid interessant å se hvilke frister som blir satt, for det må settes en dato for innføring. Jeg håper det skjer så raskt som mulig. Vi er klare, slår Bore fast.
– Alt Norge gjør for å bli harmonisert med nabolandene og Europa er positivt. Vi satser på at dette blir startskuddet. Vi har masse muligheter i Norge til å konkurrere og tiltrekke oss kapital og talenter. Jeg håper at departementet har mer fokus på regelverk og rammeverk fremover, sier Harung.
Gitt grønt lys fra Stortinget, vil Folkefinansieringsforetak fremover utgjøre en ny foretakstype med konsesjonsplikt på området for finansielle tjenester. Ifølge forslaget må eksisterende foretak søke om tillatelse for å fortsette sin folkefinansieringsvirksomhet, men forordningen legger til rette for en forenklet konsesjonsprosess for foretak som allerede tilbyr folkefinansieringstjenester etter annet regelverk.
Irritasjonsmoment
Somlingen med å få innført EUs folkefinansieringsregelverk i forrige mandatperiode har vært et stort irritasjonsmoment for bransjen. Et lite håp ble vekket i vår, da Jens Stoltenberg (Ap), tilbake i rollen som finansminister, først svarte at «det skal skje så fort som mulig» på et spørsmål fra Alfred Bjørlo (V) under debatten om årets Finansmarkedsmelding på Stortinget, og etterpå presiserte at regjeringen tar sikte på å legge frem en «lovproposisjon om gjennomføring av folkefinansieringsforordningen høsten 2025» da Bjørlo fulgte opp med et skriftlig spørsmål på samme tema.
I juni gjentok Stoltenberg at regelverket skulle legges frem for Stortinget «så fort som mulig», noe bransjen på ingen måte fant imponerende all den tid dette har vært gjennomgangstonen fra politisk hold i flere år.
Pilene peker nedover
For første gang siden 2021 endte det totale finansieringsvolumet i norsk folkefinansiering under milliarden i første halvår, viste BankShifts ferske gjennomgang. Mye av forklaringen lå i lave byggertall, ifølge aktørene i bransjen, men det ble også pekt på regelverk som en hemsko:
– Den store veksten vil imidlertid først komme når myndighetene opphever én-milliongrensen for investeringer og innfører EU-reguleringer, sa Harung til BankShift i sommer.
