BETALINGSUTVALGET
DNB kritisk til myndighetenes kontant-iver: – Vi møter dette med en viss skepsis
Betalingsutvalget anbefaler kontantbruk i beredskapsøyemed. Både DNB og Regnskap Norge er skeptiske, og etterlyser heller digitale sikkerhetsløsninger.

Fra 1. oktober styrket regjeringen retten til bruk av kontanter i samfunnet, og fredag kom Betalingsutvalget med sin utredning, som blant annet omhandler kontantbruk.
Utvalget peker på at kontanter kan brukes når elektroniske systemer svikter og er viktige for personer uten tilgang til digitale betalingsløsninger.
Utvalget anbefaler også at det i svært alvorlige krisesituasjoner bør gis mulighet for uttak og innskudd av kontanter i løsningen «Kontanttjenester i Butikk» (KiB) også når den utvidete BankAxept-reserveløsningen er i bruk.
Én av dem som er skeptiske til å tviholde på kontantene, er sikkerhetsdirektør Torgeir von Essen i DNB.
Digitalt sikkerhetsnett
– Når myndighetene pålegger kontantpåbud, forstår jeg på en side bakgrunnen i forhold til beredskap og behovet for å ha alternative løsninger. Det er forståelig at man ønsker flere betalingsmetoder, som en sikkerhet ved potensielle bortfall av digitale løsninger, sier von Essen.
Han legger samtidig til at det å sikre robuste digitale løsninger noe DNB jobber med.
Også utvalget peker på behovet for flere digitale sikkerhetsløsninger, og argumenterer for en utvidet STIP-løsning for betaling av nødvendighetsvarer i en langvarig krisesituasjon. STIP står for «Stand-in processing»., og brukes dersom driftssentralen Nets ikke oppnår kontakt med kortutstedende bank/kredittkortselskap.
Skeptisk til kontaktbruk
Von Essen sier at kontanter, med sin status som tvungent betalingsmiddel, ikke er det beste betalingsmiddelet i sikkerhetsøyemed.
– Nå har myndighetene pålagt betalingssteder å akseptere kontanter, og vi møter dette med en viss skepsis av flere grunner. Først og fremst øker det faren for tyveri eller tap siden kontanter er vanskeligere å spore, påpeker han.
I tillegg bemerker han at pålegget også kommer samtidig som politiet advarer mot en økt trussel fra organisert kriminalitet og kriminelle nettverk. Utredningen fra Betalingsutvalget legges frem samme dag som justisministeren og finansministeren holder hovedinnlegg på «Hvitvaskingskonferansen 2024» – der søkelyset settes på bekjempelse av nettopp økonomisk kriminalitet.
– Og kontanter er svært velegnet for svart arbeid, hvitvasking og arbeidslivskriminalitet, sier sikkerhetsdirektøren.
Paradoks
En annen som støtter både skepsisen og ønsket om å heller utvikle bedre digitale sikkerhetsløsninger, er administrerende direktør Rune Aale-Hansen i Regnskap Norge.
– Det er et paradoks at regjeringen i sin fersker digitaliseringsstrategi heier på teknologisk utvikling, mens den lovpriser kontantenes rolle i samfunnet – når «mengden av kontanter i omløp» er skarve 1,4 % «av den smale pengemengden». Vi mener innsatsen med full tyngde må rettes mot enda sikrere digitale betalingsløsninger, slik Betalingsutvalget trekker frem i sin utredning som kom i dag, sier Aale-Hansen i en pressemelding.
Han legger til at det er positivt at utvalget mener den innskjerpede loven om rett til å betale med kontanter bør evalueres om en tid.
– Bruk av kontanter pådytter næringslivet ekstra kostnader, og det er bra utvalget peker på denne byrden, sier Aale-Hansen.
Har ikke lenger kontanter
Norges største bank håndterer ikke lenger kontanter selv, men har utkontraktert jobben til vekterselskaper.
– DNB solgte seg høsten 2021 ut fra alle minibankene og innskuddsautomatene til Nokas kontanthåndtering, så de minibankene du ser på ulike steder er ikke lenger eid av DNB, forteller von Essen.
Han sier at det fortsatt finnes muligheter til å både ta ut og sette inn større beløp kontanter i DNB, men det krever at man bestiller time. Bedriftskunder som har et behov for kontanter anbefales å bruke nattsafe eller å bestille kontanttjenester av Loomis eller Nokas.
Personvern
Ut fra personvernhensyn er det ifølge utvalget behov for et «tilstrekkelig innslag» av anonymitet i betalingsmiksen. Kontanter gir i utgangspunktet mulighet til å betale anonymt, men er samtidig relativt lite i bruk.
– Betalingsutvalget peker på at personvern er viktig. Dette blir godt ivaretatt med kontanter. Med tanke på hvor omfangsrik digital betaling er blitt, er det en viktig anbefaling fra Betalingsutvalget, å etterstrebe anonyme muligheter også i digitale transaksjoner. Dette må igjen balanseres i kampen mot økonomisk kriminalitet, men for mindre beløp og daglige transaksjoner bør ikke-sporbare transaksjoner være mulig, sier Aale-Hansen.
Utvalget argumenterer for et godt regulert digitalt alternativ til kontanter, som muliggjør at anonyme betalinger kan skje elektronisk. Slike løsninger kan bidra til personvernet, men vil også være attraktive for kriminelle.
Et digitalt alternativ som gir mindre sporbarhet, bør være på plass før bruken av kontanter eventuelt synker til et så lavt nivå at de ikke gir reell anonymitet, skriver utvalget.