SPAREBANKUTVALGETS RAPPORT
Ett år etter Sparebankutvalgets rapport: – Temperaturen har vært forbausende høy
Ett år etter Sparebankutvalget overrekte sin rapport, er næringen ikke kommet nærmere en avklaring. Utvalgsleder Bråthen savner presisjonsnivå på debatten, og statssekretær Michaelsen deler sine betraktninger på kundeutbytte-konflikten.
Publisert
Sist oppdatert
STAVANGER: Årets Sparebankdager markerer ett år siden Sparebankutvalgets rapport ble lagt frem. Ett år med mye usikkerhet, opphetet ordskifte og uten noen større klarhet i hva som er fremtiden for egenkapitalbeviset og kundeutbyttet.
Tore Bråthen, professor ved BI og leder av Sparebankutvalget, sier til BankShift at han tror mange har glemt bakgrunnen for at Sparebankutvalget ble oppnevnt.
– Bakgrunnen var at Norge hadde et problem med kapitalstrukturen i sparebanker med egenkapitalbevis, og det ble vi satt til å forsøke å løse. Underveis har det både fra EBA og fra norske myndigheter kommet forslag til løsning som vi ikke syntes var heldige, og jeg kan heller ikke tenke meg at næringen ville syntes de var heldig. Realiteten i forslaget ville vært at det ikke kunne utbetales utbytte på bortimot hundre år for dem som var mest utsatt, forklarer Bråthen, og fortsetter:
– Så vi mener at vi løste problemene med kapitalstrukturen. Når det gjelder kundeutbytte, henger forslaget dels sammen med kapitalstrukturen, men ikke nødvendigvis.
Han sier at slik Sparebankutvalget har sett det, angriper ordningen med kundeutbytte «i sparebankenes DNA».
– Midlene som går til kundeutbytte, tas utelukkende fra den delen som ellers skulle gått til gaver til allmennytte. Dette gjorde at vi tenkte at dersom vi virkelig skulle vise respekt for sparebanktradisjonen og sparebankenes oppgave, måtte vi sette søkelyset på kundeutbytte.
Høy temperatur
– Er du overrasket over temperaturen det har vært i debatten?
– Jeg synes temperaturen har vært forbausende høy, og at deler av debatten gjerne kunne holdt et høyere presisjonsnivå.
Det er mange NOUer som legges i en skuff og aldri gjøres noe med, men på spørsmål om dette fra journalisten svarer Bråthen at han tror at, til tross for langsomheten i saksfremgangen, vil rapporten skape reelle endringer.
– Jeg føler meg ganske trygg på at noe kommer til å skje på grunnlag av denne rapporten. Dette er neppe blant rapportene som blir lagt i en skuff, sier han.
I løvens hule
Under et av Sparebankdagenes aller siste innlegg, er det satt av tid til en prat med statssekretær Torgeir Micaelsen (AP). Micaelsen aner allerede at han har tatt steget inn i løvens hule når han setter seg på scenen sammen med Magnus Eidem, kommunikasjonssjef i Sparebankforeningen:
– Jeg så gjennom programmet da jeg forberedte meg forrige uke før jeg skulle hit. Da så jeg at du hadde satt opp astronauten (Jannicke Mikkelsen, red.anm.) etter oss. Da tenkte jeg et øyeblikk at hele næringen hadde glemt Sparebankutvalgets innstilling, sier Micaelsen til latter i salen.
Dessverre må statssekretæren skuffe de fremmøtte: Det er ikke mye han kan si om fremgangen i arbeidet med Sparebankutvalgets rapport.
– Det er en viktig sak med høy prioritet, og det gjelder hele den politiske ledelsen i regjeringen. Vi må bruke den tiden som er nødvendig, og saken skal etter hvert til Stortinget. Jeg skulle ønske jeg kunne si noe mer konkret om når og hvordan, men det kan jeg ikke.
– Rapporten fra Sparebankutvalget er lang og inneholder mange forslag. Vurderer dere å legge dette frem samlet eller stykkevis og delt? prøver Eidem seg.
Men heller ikke dette kan statssekretæren fortelle om.
I stedet forklarer han litt mer rundt hvorfor det hele tar slik tid:
– Grunnen er at dette er en alvorlig og viktig sak. Her er det til og med uenighet om faktum, og saken blander nasjonale og europeiske regulatoriske forhold, med tilsynsaktører både nasjonalt og i Europa. Det er også uenighet om enkelte av forslagene i utredningen. Da er det ikke for mye forlangt at de som skal ta beslutninger, må bruke tid på dialog med Sparebankforeningen, Finans Norge, bransjeaktørene og tenke grundig gjennom hva som er smart.
... og i vepsebolet
Micaelsen er heller ikke fremmed for å stikke hånden inn i et av debattens vepsebol, nemlig definisjonen av allmennyttige formål.
I 2024 delte sparebankene og sparebankstiftelsene ut over fem milliarder, påpeker Eidem.
– Det er et enormt beløp. Det viser kraften i dette systemet. Det sier både noe om at det er mange lønnsomme kunder som bidrar til at dette er mulig, og at driften er effektiv og god, sier statssekretæren, før han legger til sine egne betraktninger:
– Jeg hører noen sier at det er vanskelig å finne nok gode prosjekter å gi gaver til. Det må jeg lære mer om, for det er vanskelig å forstå. Da bør vi snakke sammen om det er noe myndighetene kan gjøre for å legge til rette, for det er ikke mangel på allmennyttige formål i Norge som krever ressurser og trykk, mener han.
– Vi er på jobb
Statssekretæren kommer også inn på norsk finansnærings forhold til EU – et gjennomgangstema under årets Sparebankdagene.
– Reguleringer kommer i stor grad fra EU. Hva gjør vi for å bli hørt og hensyntatt? lurer Eidem på.
– Du har helt rett i at nittini komma ni prosent av næringspolitikken som betyr noe for finansnæringen, utvikles sammen med europeiske partnere og kommer derfra. EØS-regelverket, og implementeringen av at norske aktører skal stå overfor samme rammevilkår som konkurrenter i Europa, er høyt prioritert. Vi prøver å ta unna så mye vi klarer, sier Micaelsen.
Han forklarer at påvirkningsarbeidet skjer gjennom Norges delegasjon til Brussel og spesialutsendingen for finans.
– Vi hadde også et innspillsmøte i august, der næringen kunne si hva som er på radaren slik at vi kan prioritere riktig. Det var over femti deltakere. Vi kan sikkert bli bedre og er åpne for forslag, men vi er på jobb, understreker han.
LES MER:
