KUNDEUTBYTTE
– Får Sparebankutvalget gjennomslag så er det åpenbart at vi og mange andre vil bli aksjebanker
Hvis kundeutbyttet forsvinner, spår konsernsjefen i Sparebanken Norge, Jan Erik Kjerpeseth, at de fleste bankene må konvertere til aksjebankmodellen for å få tilgang til kapitalmarkedet. Og hvis de store banken blir omdannet til aksjebanker – da forsvinner oppkjøpsvernet.
Publisert
Bankene venter på avgjørelser om flere viktige reguleringer som ble satt i spill da Sparebankutvalget kom med sin rapport for ett år siden. Hovedsakelig er det to spørsmål: kan bankene fortsatt ha egenkapitalbevis, og kan banker fortsette å utbetale kundeutbytte fra grunnfondene?
Sparebanken Norge er landets desidert største egenkapitalbevisbank og den største banken som utbetaler kundeutbytte fra grunnfondet. Konsernsjef i Sparebanken Norge, Jan Erik Kjerpeseth, mener at å rokke ved regelverket kan forrykke en skjør balanse og føre til store endringer i banksektoren.
– Å være en egenkapitalbevisbank har fordeler og ulemper. Grunnfondet tar tap før investorene, som har mindre påvirkning i generalforsamlingene enn i andre selskaper. Grunnfondet fører også til formuesskatt for bankene; i vårt tilfelle er det mellom 80 og 90 millioner kroner. Det kan vi leve med hvis egenkapitalbeviset består og vi får utbetale kundeutbytte. Får Sparebankutvalget gjennomslag, er det åpenbart at vi og mange andre vil bli aksjebanker, fordi vi da bare vil stå igjen med ulemper i forhold til aksjebankmodellen, sier Kjerpeseth til BankShift.
I boken «Drømmen om Sparebanken Norge» fra 2006 beskrives det hvordan fusjonssamtalene mellom Sparebanken Nor og DNB ble startet noen uker etter at førstnevnte ble omdannet til aksjebank i 2002.
– Sparebanken Nor var den tredje største sparebanken i landet på den tiden, akkurat som vi er det i dag. Det vi forsøker å bygge i Sparebanken Norge, er noe som skal stå seg over tid. Vi er opptatt å videreføre den sparebank- og eierskapsmodellen, fordi vi er trygg på at den er mest bestandig. Jeg er redd for at vi ender opp med en betydelig bankkonsentrasjon hvis det rokkes ved reguleringen, forklarer Kjerpeseth.
Venter en oppkjøpsbølge
Hvis fordelene med egenkapitalbeviset blir svakere, tror Kjerpeseth at flere andre store sparebanker også vil konvertere til å bli aksjebanker. I så fall vil det kun være små banker igjen som har dagens eierstruktur. Han mener at det igjen vil føre til at investorer og analytikere fort vil miste interessen for egenkapitalbeviset dersom de store forsvinner fra egenkapitalbeviset, og såledeles vil endringen også bety svært mye for mindre sparebanker.
– Det vil bety at det i beste fall blir svært vanskelig og dyrt å hente penger gjennom egenkapitalbeviset. Alternativet kan fort bli at de mindre sparebankene må konvertere til aksjebankmodellen for å få tilgang til kapitalmarkedet. Aksjebankmodellen kan i et slikt scenario også bli det foretrukne modellen for stiftelsene, mener Kjerpeseth.
Han peker på at stiftelsene fort også vil ha incentiv til aksjebankmodellen, da det vil gi de tilgang til hele grunnfondskapitalen, og samtidig vil det som kapitalforvaltere ønske en best mulig verdiutvikling på sine eierposisjoner.
– En overgang til aksjesparebanker vil bety fjerning av det implisitte oppkjøpsvernet i egenkapitalbevismodellen. En skal ikke lese mye europeisk sparebankhistorie for å se at avvikling av sparebankenes tradisjonelle eierstruktur har medført en svekkelse eller utradering av sparebanksektoren, konkluderer Kjerpeseth.
– SR-Bank har vært aksjebank i 15 år uten at noen har kjøpt dem opp, hvorfor tror du at en omdannelse til aksjebanker vil føre til en oppkjøpsbølge?
– Den stiftelsen har forvaltet mandatet sitt klokt. For Sparebanken Nor gikk det annerledes. Etter en svært opphetet debatt konverterte de i 2002 fra grunnfondsbevis til aksjer. Bare måneder etter omdanningen startet opptakten til sammenslåing med DnB. Mitt poeng er at dersom egenkapitalbeviset ødelegges, og sparebankene blir nødt å konvertere til aksjer, vil vi over tid se en helt annen sparebanksektor. Og når vi får en krise, der resultatene synker og prisingen av sektoren halveres, er det god grunn til å tro at dette vil skyte fart, svarer Kjerpeseth.
Forandrede vilkår
Sparebanken Vest, som nylig fusjonerte med Sparebanken Sør for å bli Sparebanken Norge, har vært en egenkapitalbevisbank siden 1995. Banken utbetalte kundeutbytte for første gang i 2019. Samme året opprettet banken en stiftelse som solgte seg ned for å øke likviditeten i egenkapitalbevisene. Dermed gikk eierbrøken for grunnfondet fra rundt 80 prosent til rundt 60 prosent. Det er omtrent det samme eierforholdet i Sparebanken Norge.
– Hvorfor er det så viktig med kundeutbytte nå, når det ikke var det for ti år siden?
– Den gangen var alle bankene inne i en tid der vi måtte bygge betydelig kapital. Dermed var også beløpene vi hadde til utdeling fra samfunnskapitalen mye mindre. Endringene i 2009 ble gjort for at banker med stort samfunnseierskap skulle ha flere virkemidler for å holde stabil eierbrøk. I dag er vi godt kapitalisert og inntjeningen er vesentlig bedre. Derfor er altså den problemstillingen mye mer aktuell for oss i dag enn for ti år siden, svarer Kjerpeseth.
Etter at Sparebankutvalget konkluderte med at kundeutbyttet burde fjernes har det kommet frem at DNB har drevet en omfattende lobbyaktivitet mot kundeutbytte fordi banken mener at kundeutbytte fra grunnfond er konkurransevridende. Banken har ikke et eget grunnfond. Debatten i etterkant har i hovedsak vært mellom Sparebanken Norge og DNB. Frivilligheten som får tildelt gaver fra grunnfondene, og er de som potensielt har mest å tape hvis kundeutbytte tar en større del av kaken, har ikke vært aktiv i debatten.
– Hvem eier grunnfondet, er det banken eller forvalter banken det?
– Det er en del av bankens egenkapital som er opptjent overskudd gjennom to hundre år, svarer Kjerpeseth.
I 2024 utdelte Sparebankstiftelsen DNB, som er det som er igjen etter Sparebanken Nor, 1,8 milliarder kroner i allmennyttige formål. Det er 86,7 prosent av det stiftelsen mottok det året. For 2023 utbetalte stiftelsen 124,6 prosent av utbyttet fra banken.
Blir syltet ned
Kjerpeseth viser til at stiftelsene til flere av de andre store sparebanker utbetaler langt under 40 prosent av overskuddet de mottar fra bankene.
– Vi kommer også til å måtte sylte ned mye av overskuddet i en stiftelse hvis vi ikke kan utbetale deler av overskuddsdisponeringen fra grunnfondet til kundeutbytte. Det er tilnærmet umulig for oss å utbetale mellom to og tre milliarder kroner i gaver årlig. Kundeutbyttet er en modernisering av sparebankmodellen og gjør at også kundene får ta del i overskuddet de selv er med på å skape, sier Kjerpeseth.
Det har vært påpekt fra andre aktører at man i det tilfellet kan sette ned renten i stedet for å utbetale kundeutbytte. Kjerpeseth avviser det og forklarer at banken ikke kan sette ned renten, da kundeutbytte er en overskuddsdisponering som utbetales når resultatet i foregående år har vært godt og generalforsamlingen konkluderer med at banken er tilstrekkelig solid.
Usikkerhet rundt konvertering til aksjebank
Kjerpeseth mener at en annen faktor til at banker har vært tilbakeholden med å konvertere til aksjebanker, er en oppfatning av at Finanstilsynet ikke vil tillate det.
– Kredittilsynet ga ikke tillatelse for at Sparebanken Sogn og Fjordane kunne omdannes til aksjebank i forbindelse med at Gjensidige skulle kjøpe en vesentlig del av min gamle arbeidsgiver. Begrunnelsen var den gang at strukturelle hensyn ikke ga adgang til omdanning. I ettertid fikk SR-Bank tillatelse med begrunnelse i at det ville gjøre det lettere å hente kapital. I ettertid har det vist seg at de ikke har noen fordeler knyttet til kapitaltilgang sammenlignet med de store egenkapitalbevisbankene. I lys av det har nok sparebanksektoren konkludert med at det har vært et stramt nåløye for å få gjennom en søknad om omdanning til aksjesparebank. Det har bidratt til at flere store banker har brukt lite tid på problemstillingen. Det vil bli helt annerledes dersom sparebankutvalget får gjennomslag for å rulle ut en rød løper for aksjebank konverteringer, resonnerer Kjerpeseth.
Oppkjøpet av Sparebanken Sogn og Fjordane strandet i 2006. SR-Bank ble en aksjebank i 2012. Bien Sparebank ble omgjort til aksjebank i 2016, og var en av to lokale sparebanker i hovedstaden helt til Sparebanken Norge fusjonerte med kundeeide Oslofjord Sparebank. I år har også JBF tatt steget og blitt en aksjebank. Da SR-Bank fusjonerte med Sparebank 1 Sørøst-Norge, påla Finanstilsynet de tre største stiftelsene å eie 33,4 prosent av banken.
– Vil ikke et slikt pålegg i andre banker forhindre en oppkjøpsbølge?
– Tilsynet kan pålegge en stiftelse å eie, men man kommer ikke utenom at oppkjøpsvernet blir flyttet fra generalforsamlingen til kapitalmarkedet. Det vil være struktur drivende for en sektor som allerede står i store endringer, og ha store konsekvenser for sparebankmodellen og sparebankstruktur over tid, svarer Kjerpeseth.
