KUNDEUTBYTTE
DNB fortsetter lobbyarbeid mot kundeutbytte – inviterte seg selv til nytt møte da Stoltenberg ble finansminister
DNB fortsetter lobbyvirksomheten for å få avskaffet kundeutbytte fra grunnfondene til sparebankene. Like etter at Stoltenberg ble finansminister i februar inviterte banken seg til enda et møte med departementet.
Publisert
Sist oppdatert
I fjor konkluderte Sparebankutvalget med at det burde settes en stopper for at banker utbetaler kundeutbytte fra grunnfondene. I etterkant har BankShift kartlagt hvordan DNB, som ikke er en sparebank og ikke har et grunnfond, har jobbet politisk for å avskaffe kundeutbytte fra grunnfondene. Banken hadde også kontakt med utvalget mens de jobbet frem sin konklusjon.
DNB fortsatte lobbyvirksomheten da Jens Stoltenberg ble finansminister i starten av februar i år, viser dokumenter BankShift har fått innsyn i. BankShift har spurt DNB om hvorfor var det viktig for dem å møte den nye politiske ledelsen i Finansdepartementet for å snakke om kundeutbytte.
– DNB har god kontakt med offentlige myndigheter, det er naturlig at banken møter ledelsen i Finansdepartementet for å diskutere ulike saker og møtene er offentlig kjent – slik som dette var, svarer pressevakt Julia C. Stelzer Norberg.
Braathen og Stoltenberg møtte ikke opp
19. februar sendte konserndirektør for mennesker og kommunikasjon i DNB, Even Graff Westerveld, en mail til Finansdepartementet der han ville sette opp et møte mellom konsernsjef Kjerstin Braathen, direktør for næringspolitikk Cecilie Brein-Karlsen og han selv, med den nye politiske ledelsen i departementet. Det ble lagt inn et forbehold om at møtet kunne kollidere med planlagte reiser. Blant flere punkter banken ville ta opp var en oppfølging av Sparebankutvalgets utredning.
Mailen ble sendt til Torgeir Eikstad Micaelsen, som da nettopp var utnevnt som statssekretær i Finansdepartementet. Sammen med noen fra embetsverket, dukket han opp til et 30 minutters møte hos departementet 31. mars i år. Både Braathen og Westerveld uteble. Pressevakt forklarer at banken stiller med ulike representanter i møter og at planene noen ganger endrer seg for hvem som kan delta, men hun svarer ikke på hvorfor Braathen og Westerveld uteble fra møtet med statssekretæren.
De som møtte fra bankens side var nevnte Brein-Karlsen, og leder for risikostyring i DNB, Jørgen Gudmundsson. Brein-Karlsen var for øvrig statsekretær ved Finansdepartementet fra 2017 til 2019, da Siv Jensen (FrP) var finansminister.
Møte om kundeutbytte
BankShift har også fått innsyn i presentasjonen DNB hadde med til møtet. Den handler utelukkende om kundeutbytte.
I presentasjonen skriver DNB at de ikke er motstandere av kundeutbytte, men at de støtter Sparebankutvalgets vurdering av at regelverket for utbetaling av kundeutbytte bør endres. Banken mener at en ny modell for kundeutbytte bør ta hensyn til en lik skattemessig behandling og bør unngå skattesubsidiering.
Hvis DNB skulle opprettet et kundelojalitetsprogram, så hadde det gått over driftsbudsjettet. Ingen banker har forsøkt det, og det er et åpent spørsmål om de ville fått skattefritak for det. Derimot vil et slikt kundelojalitetsprogram tilsi at kundeutbyttet blir hentet fra alle eiere, mens det er grunnfondet som står for utbetalingene i sparebankene. De øvrige eierne i sparebankene får et bedre resultat som følge av skattelettet.
Den dimensjonen blir ikke tatt opp i DNBs presentasjon for departementet. Banken påpeker i stedet at en ny modell for kundeutbytte bør unngå konkurransevridning.
– Det er mulig at DNB også ville mottatt en tilsvarende skattelette dersom banken skulle opprette et kundelojalitetsprogram, hvorfor argumenterer dere med skattelette?
– Sparebankutvalget mener skattepraktiseringen rundt kundeutbytte er konkurransevridende. Det er vi enige i – og mener at skattepraksis rundt kundeutbytte og utdeling til allmennyttige formål bør likestilles, svarer pressevakten.
Mener stadig mer utbytte går til kundene
De neste plansjene av presentasjonen inneholder en oversikt over hvordan banker i Norge er strukturert forskjellig og hvordan skattefradraget bidrar positivt til sparebankenes lønnsomhet og utdelingsmuligheter. Deretter viser DNB en oversikt over hvordan kundeutbytte har utviklet seg fra 2017 til 2023.
Det første året var det kun Fana Sparebank og Sandnes Sparebank som hadde ordningen, og de to utbetalte 226 millioner kroner i kundeutbytte. Seks år senere hadde flere banker startet med ordningen, blant andre Vest og Sør som i dag er Sparebanken Norge. Ifølge DNB var det totale kundeutbyttet rett over to milliarder kroner det året. Neste plansje går gjennom historikken til fordelingen mellom kundeutbytte, og utbytte til sparebankstiftelser og gaver til allmennyttige formål.
Ifølge DNB sto kundeutbytte for 40 prosent av det sparebankene, som utbetaler et slikt utbytte, delte ut i 2017. I 2023 sto kundeutbytte for 65 prosent.
Tar utbytte fra lokalsamfunnet
Til slutt konkluderer DNB med at dagens praksis med kundeutbytte er konkurransevridende. Videre påpekes det at kundeutbytte tas fra samfunnskapitalens andel av overskuddet, og brukes på å finansiere markedsvekst og økt lønnsomhet for egenkapitalbeviseierne. DNB viser også til at digitalisering vil føre til at kunder uten tilknytning til stedet der samfunnskapitalen er bygget opp, vil få kundeutbytte på bekostning av allmennyttige formål lokalt.
Sparebankstiftelsen DNB er det som er igjen etter Sparebanken NOR, som holdt til på Østlandet. Ifølge stiftelsenes nettside åpnes det likevel for at 25 prosent av utdelingen kan skje utenfor området til Sparebanken NOR.
Til sist nevner DNB igjen at banken ikke er imot kundeutbytte, men at de mener at det må behandles som en ordinær utgift, uten skattefradrag.
