Finansmarkedsmeldingen i Stortinget: Høstens valgvinner får marsjordre

Siden publiseringen av Finansdepartementets årlige melding om finansmarkedet i april, har det vært høringer og levert innspill fra en rekke interessenter. Før helgen la Stortingets finanskomité frem sin innstilling, og tirsdag 10. juni behandles saken i Stortinget.

I praksis vil det som vedtas tirsdag bli en oppgave for høstens valgvinner, og dette kan få stor betydning for bankbransjen. I meldingen går det frem at departementet nå skal prioritere arbeidet med innlemming og gjennomføring av EØS-relevant regelverk, noe som blant annet kan gi folkefinansieringsaktører håp. 

I tillegg skal den nye regjeringen ifølge innstillingen fra komiteen foreta en «helhetlig gjennomgang av rammevilkårene for finansnæringen i Norge, og skissere eventuelle behov for å justere disse». Dette forslaget ble fremmet av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti.

Nettopp rammevilkårene i bransjen har vært et hett diskusjonstema denne våren; norske særregler får skylden for både fondsflukt og utflagging av nisjebanker og folkefinansieringsaktører. I tillegg ble egenkapitalbevisets stilling trukket i tvil gjennom Sparebankutvalget, noe departementet for tiden jobber med å følge opp gjennom en selvstendig vurdering.

Regjeringen pålegges å hente innspill fra - og ha dialog med relevante aktører i næringen om hvilke områder det er hensiktsmessig å prioritere i en slik gjennomgang.

Dermed er det foreløpig uklart hva gjennomgangen faktisk vil omfatte, men prioriteringene til arbeidslivsorganisasjonene på hver side - som er viktige påvirkere i bransjen - kan gi en pekepinn.

• Finansforbundet, som representerer tusenvis av ansatte, peker blant annet på at fintech må få bedre rammevilkår for å stimulere innovasjon og sikre konkurransekraft. Forbundet mener også at Norge bør fjerne særnorske kapitalkrav og følge EU-regelverk samtidig som EU. I tillegg vektlegges EU-regulering knyttet til såkalt Open Finance; PSD3, PSR, og FiDA. Det påpekes også at DORA-regelverket, som trer i kraft i juli, vil medføre at datasikkerhetstiltak øker og behovet for personvern forsterkes. Finansforbundet etterlyser derfor en særskilt lovgivning for behandling av personopplysninger i arbeidslivet. Til sist mener forbundet at en enkel standard for bærekraftsrapportering må etableres for mindre selskaper, og stiller seg kritisk til den første Omnibus-pakken. 
• Finans Norge, som representerer banker og andre arbeidsgivere i næringen, mener også at etterslepet med EØS-relevante finansmarkedsrettsakter må få prioritet. Organisasjonen skulle helst sett flertall for et alternativt forslag til den helhetlige gjennomgangen, fremmet av den borgelige fløyen Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, som innebar å  «igangsette arbeidet med en handlingsplan for å styrke finansnæringen,» men stiller seg likevel positiv til vedtaket som har flertall. 

I stortingsmeldingen redegjøres det ifølge regjeringen for utviklingen i finansmarkedene og finansmarkedspolitikken «i lys av målene om finansiell stabilitet, et godt og trygt tjenestetilbud til kundene, gode vilkår for finansnæringen og velfungerende kapitalmarkeder.»