BÆREKRAFT
For femte år på rad oppfatter kundene samme bank som best på bærekraft
Her er formelen som har tatt Sparebanken Møre til topps i Epsis bæreundersøkelse blant landets bank-kunder i både privat- og bedriftsmarkedet.
Publisert
Sist oppdatert
ÅLESUND: – Det er veldig mange som gjør mye bra. Vi er ikke i noen særstilling, vil jeg påstå, men vi begynt e nok ganske tidlig å gjøre det konkret for kundene våre, sier bærekraftssjef Cecilie Myrstad i Sparebanken Møre.
Nylig ble det kjent at banken fra Nordvestlandet toppet Epsi-indeksen over bærekraftsarbeid, som utarbeides ved å spørre kundene. Det er femte gang at Sparebanken Møre kommer best ut av undersøkelsen, både blant privatkunder og bedrifter, med henholdsvis 73,5 og 77,7 poeng av 100 mulige.
– Det er konkrete grep over tid. Vi snakker ikke om en kampanje; det er handling fra rådgiverne, kommunikasjon via konferanser og tilbud om kompetansebyggende kurs. Bærekraft er et litt slitt begrep, og temaet er komplisert, sier hun og legger til:
– Der vi trolig skiller oss litt, er at vi tidlig gjorde det konkret for kundene våre. Vi samarbeider også med andre banker på flere tema, blant annet den årlige konferansen Bærekraftige bedrifter sammen med Nordea, Wattn og NTNU. Det gagner alle når vi spiller hverandre gode.
Stort forbedringspotensiale
Banken etablerte i 2023 en egen avdeling for bærekraft, men lanserte allerede i 2021 Bærekraftsportalen, hvor kongstanken er å gjøre informasjon om bærekraftsarbeid mer tilgjengelig for bedrifter, samt gjøre det enklere å komme i gang med praktiske handlinger.
– Alle visste hva bærekraft var og kjente til bærekraftsmålene – det overordnede var på plass – men hva betydde det faktisk for meg og min bransje? Vi bygde den og delte den med bransjene, og vi fikk veldig gode tilbakemeldinger. Rådgiverne våre benytter den også i møte med kundene, forteller Myrstad, som legger til at portalen fortsatt videreutvikles underveis.
Videre trekker hun frem flere engasjementer og initiativer, som hun mener har løftet bankens anseelse i et bærekraftsperspektiv. Deriblant forskning innen sjømatbransjen på ulike bestanddeler og ivaretakelse, og Grønn Arena Møre, som er et kompetanseprogram for energieffektivisering i næringsbygg gjennomført i samarbeid med Energiråd.
Sistnevnte kom virkelig til sin rett etter at NHO publiserte en rapport som viser at Møre og Romsdal i dag har det nest største kraftunderskuddet i landet – med hele 36 prosent.
– Vi spurte oss hva vi kunne gjøre for å motivere. Fordi vi har hatt så billig strøm i Møre og Romsdal, har næringslivet vært relativt dårlig på ENØK-tiltak, så her er det mye å hente, sier Myrstad.
Sparebanken Møre etablerte Grønn Arena Møre som et treårig prosjekt og fikk med seg 29 bedrifter i 2024, med mål om Enøk-besparelser på 25 prosent i løpet av perioden. I år har vi utvidet med enda flere bedrifter.
– Typiske deltakere er de som har en næringseiendom: mange innen utleie, men også store næringsaktører som har eiendom som trenger oppgradering og som ser gode effekter gjennom energiledelse, energieffektivisering, bruk av spillvarme og innføring av solcelletak. Dette er generelle grep som treffer nesten alle bedrifter, sier Myrstad.
ESG-skår
– Regionen og banken har også eksponering mot offshore og olje og gass-sektoren, som man ikke umiddelbart forbinder med bærekraft. Hvordan jobber dere med dem?
– Næringen har beveget seg veldig mye. De gjør mye og er veldig klar over utfordringen de står i ved å forvalte en ressurs som kanskje ikke er helt heldig. Det er ikke følsomt for oss å ta opp bærekraft som tema i samtalen med kundene – de er veldig klar over det – og det jobbes med å vurdere alternativt drivstoff, samtidig som de bygger mer effektive skip som bruker mindre drivstoff. For så lenge man må bruke fossilt drivstoff, er det viktig å få ned forbruket, sier Myrstad og legger til at rådgiverne aktivt diskuterer dette med kundene.
Næringslivskunder som låner mer enn åtte millioner kroner får en individuell ESG-score av banken.
– Vi stiller en del spørsmål for å finne ut hvor modne kundene er, og for å avdekke hvilken risiko de potensielt er eksponert for. Det er viktig for oss å forstå risikoen kunden står ovenfor, for det er også vår risiko og kan bli et potensielt tap fram i tid.
Mer eller mindre rapportering
Tidligere har BankShift skrevet om stadige endringer i regulering og rapporteringskrav, som har utfordret bankene. I år kom EUs såkalte Omnibus-pakke, som letter på en del krav, særlig for mindre bedrifter.
– Den såkalte omnibus-reguleringen endret fokuset; i overskriftene kan det nesten se ut som om «bærekraft er ferdig». Poenget med endringene er å tilgjengeliggjøre kompetanse, ressurser og kapital i virksomhetene for å jobbe med handlingene – at man ikke skal bli kvalt av rapporteringen. Jeg håper det får mer oppmerksomhet, sier hun og kommer med en spådom:
– Vi vil se forskjell mellom virksomheter: de som forstår at dette er forretningsstrategisk, og de som trykker på pauseknappen fordi de ikke må rapportere.
Myrstad er ærlig på at bankens oppgave ville blitt enklere om flere måtte rapportere mer, slik at banken får mer reelle utslippsdata.
– Finansdepartementet har sagt at den frivillige rapporteringsstandarden (VSME) er noe alle virksomheter oppmuntres til å benytte. Vi ser at mange som var i gang med å tilpasse seg det nye rapporteringsregimet, har fortsatt. De som ikke var i gang, har nok i større grad trykket på pause.
Mange instrumenter å spille på
– Hvor aktivt bruker dere rentebetingelser som et verktøy i arbeidet med bærekraft?
– Vi har noen produkter der betingelser kan være en faktor. Bærekraft er én av mange risikoer, så det kommer an på hvilke andre risikoer et selskap er eksponert for. Rente er en faktor, det samme er egenkapital og nedbetalingstid. Det er flere instrumenter å spille på, sier Myrstad.
Hun forteller at banken nå er i en prosess med første versjon av overgangsplaner for bankens utlånsporteføljer, som skal bli utslippsfrie innen 2050. De skal ferdigstilles i løpet av året.
– Vi har hatt god involvering fra næringslivsmedarbeiderne, fordi 80–90 prosent av utslippene vi står for, er finansierte – altså gjennom næringslivsengasjementene våre, sier hun og forteller at banken vurderer sine risikoer, muligheter og påvirkningsmuligheter i forhold til ulike bransjer.
En utfordring er at en del næringslivskunder ikke passer helt inn i rammeverket – for eksempel maritim sektor, der rammeverket vektlegger seilasdistanse, mens mange båter i porteføljen står stille under arbeid. I tillegg mangler gode utslippsdata på kundenivå, så i dag må estimat benyttes for flertallet.
– Det er helt klart utfordringer, men dette jobbes det med fra flere kanter. Vi er blant annet med i Grønt skipsfart-program for å bedre forstå utfordringene og kunne påvirke hvilke faktorer som vektlegges.
Selv om bærekraft gjerne oppleves både komplisert og byråkratisk, opplever Myrstad og Sparebanken Møre at de fleste kundene setter pris på at tema blir tatt opp.
En måte å gi tilbake på
Det gode resultatet i undersøkelsen for personmarkedet, tror Myrstad i stor grad handler om bankens samfunnsengasjement.
– Kundene er opptatt av bærekraft, og når du spør hva de vil at banken skal jobbe for, nevnes å forhindre korrupsjon og kriminalitet, skape flere lokale arbeidsplasser og god kunnskap om personlig økonomi. Mye av dette gjør vi, uten at vi nødvendigvis merker det som bærekraft, sier hun og påpeker:
– Det er fortsatt slik at mange umiddelbart forbinder bærekraft med klima alene.
Banken har på kort tid lansert flere nye produkter til personmarkedet, for å motivere ytterligere til energieffektivisering: i tillegg til grønt boliglån har Sparebanken Møre lansert grønt byggelån og energitiltakslån.
Skudd for baugen
Hun mener at nylig innførte Norgespris på strøm var et skudd for baugen for motivasjonen til energieffektiviseringstiltak i privatmarkedet.
– Vi har fått tilbakemeldinger på at det er krevende å selge inn energieffektiviseringstiltak i personmarkedet og å få denne gruppen med på omstillingen nå. For vår region, som kan stå foran et potensielt kraftunderskudd, er det viktig å ta tak der vi kan og kommunisere tidlig, slik at folk kan planlegge kapital og gjøre tiltak over tid, sier Myrstad.
De fleste personmarkedskundene som skal kjøpe bolig, vil rehabilitere, påpeker hun. Da blir bærekraft en naturlig del av rådgivernes agenda.
– Vær smart når du pusser opp: Når du først tar en vegg, isoler litt ekstra – så blir det ikke en ekstrakostnad senere, eksemplifiserer hun.
– Mange er ikke klar over kravene som kommer for private, selv om flere og flere blir det etter mye omtale i avisen. De fleste kundene setter pris på informasjonen og går ut av møtet og sier: Dette var jeg ikke klar over – takk. Det setter i gang tanker om prioriteringer og hvordan de skal få til drømmehuset innenfor budsjettet. Det er bedre å gjøre tiltakene når du likevel investerer – du investerer for tretti år fram i tid.
