Fundingpartner kan bli neste Sverige-flyktning om regjeringen ikke innfører folkefinansieringslovverk 

– I fjor formidlet vi 750 millioner kroner i lån – det kunne vi doblet dersom EU-regelverket ble innført, anslår Geir Atle Bore, daglig leder i Fundingpartner. 

Siden 2018 har selskapet formidlet folkefinansierte lån fra privatpersoner til bedrifter, særlig til eiendoms- og vekstselskaper. 

EU har vedtatt et eget regelverk for finansieringsmetoden, som skal sikre rammer og tillit i markedet. Tross anbefalinger fra Verdipapirlovutvalget i 2021 og beslutning om EØS-innlemmelse i 2024, er det fortsatt ikke innført i Norge. 

Grunnen er at forordningen står i en kø bestående av EØS-rettsakter som foreløpig ikke har blitt behandlet. I februar meldte E24 at køen besto av 563 saker og at regjeringen jobbet med å rydde unna etterslepet.

Konsekvensen er at hundrevis av millioner kroner ikke når fram til norske vekstbedrifter, mener Bore. 

Fire år etter anbefalingen fra utvalget, vurderer Fundingpartner nå å flytte hovedkontoret til Sverige dersom regjeringen ikke gjør hjemmeleksa si og kommer med en konkret frist. 

LES MER: Nå gjenstår det bare én ting før folkefinansierings­selskapene endelig kan juble

LES MER: Folkefinansiering møtte veggen

Milliongrense begrenser

– Når alle er enige om at dette er et godt tiltak, og regjeringen samtidig snakker varmt om å støtte eiendomsutvikling og oppstartsbedrifter, skulle man tro at dette var noe de ville gripe fatt i, sier Bore. 

Firedoblet omsetning for hjelpetjeneste for Airbnb-utleie

Han peker på at lånebasert folkefinansiering per nå reguleres av et utdatert regelverk. 

– Det gjør det krevende å operere innenfor dagens rammer, sier Bore.

Et stort problem er den norske særregelen om at det kun er lov å låne ut én million kroner per person og år. For større utlån trenger man konsesjon. 

– Samtidig har man lov til å investere en milliard i aksjer, en milliard i obligasjonsmarkedet og satse en milliard i Norsk Tipping. Det er ingen begrensninger der, men fordi dette er lån, er det strenge restriksjoner, sier Bore. 

Hadde grensen blitt opphevet kunne flere derfor lånt ut mer, og europeiske fond kunne for eksempel bidratt mer til folkefinansierte lån, mener han. 

– Dette er et perfekt eksempel på noe de kunne løst med et pennestrøk, sier Bore.

Sikkerhet for Ola og Kari Nordmann

Bore påpeker også at EU-regelverket ville bidratt til viktig regulering og sikkerhet for «Ola og Kari Nordmann» som låner ut kapital til bedrifter.

– Regelverket består av 300 sider med detaljer om hvordan man både kan sikre mer kapital til bedriftene og god forbrukerbeskyttelse – som angrerett, informasjon, og tydelig standardisering.

EU-regelverket stiller blant annet minstekrav til informasjonen som gis ut i folkefinansierte kampanjer fra selskapene som søker lån. 

– I dag er det aktører som ikke gir nok informasjon, og da blir det som å investere med lukkede øyne. 

6AM ekspanderer til flere byer: – Vi er trent på å tenke skalering

Etterlyser konkret frist

Til Shifter skriver Finansdepartementet at de jobber kontinuerlig med innlemmelse og gjennomføring av nytt EØS-regelverk. 

– Departementet arbeider nå blant annet med oppfølging av Verdipapirlovutvalgets utredning om gjennomføring av forordningen, med sikte på å legge frem en proposisjon for Stortinget, skriver rådgiver Eivind Windingstad Stensrud. 

Bore har selv vært i møter med Finansdepartementet og sier de har gitt ham den samme tilbakemeldingen om at de jobber med saken.

– Men det har de sagt i flere år. Da virker det ikke som om dette er høyt prioritert. 

Bore viser til at da Jens Stoltenberg tok over sjefsstolen i Finansdepartementet var det med et tydelig signal om at etterslepet på EØS-saker skulle tas tak i. 

– Jeg ønsker at Finansdepartementet skal si at dette er en prioritet og innføre regelverket. De må sette seg en frist. Hvis de bare sier at de jobber med det, skjer det ingenting – og plutselig er det regjeringsskifte, sier Bore.

Stensrud sier de dessverre ikke kan gi noen konkret tidsangivelse for når det vil legges frem en proposisjon på Stortinget nå. 

Vurderer Sverige-flytting

Frustrasjonen over manglende handling kan få konsekvenser.

Siden et par år tilbake har Fundingpartner har nemlig konsesjon til å formidle lån i Sverige, som er medlem av EU. 

– Det gjør det jo plutselig mye lettere å flytte hovedkontoret dit. Fondsbransjen har allerede begynt å flytte, og om hele finansbransjen flytter for å få optimale vilkår, taper man hele bransjen, advarer Bore. 

At andre europeiske aktører opererer etter EU-regelverket, som eksempelvis Kameo, gir dem fordeler. 

– De kan samarbeide med europeiske fond – vi får ikke lov til det. Vi får ikke samarbeide med store europeiske pensjonsfond, og det gir oss en klar ulempe.

– For dårlig

– Dette er et konkret eksempel på problemet med å være utenfor EU. Hadde vi vært medlem hadde dette gått automatisk og norske fintech-selskaper hadde hatt samme konkurransevilkår som andre, sier Venstres næringspolitiske talsperson, Alfred Bjørlo. 

Han mener saken må prioriteres på statsministerens bord og varsler at Venstre vil følge opp med et skriftlig spørsmål til finansminister Jens Stoltenberg.

– Det bør i hvert fall være mulig for regjeringen å signalisere at de skal trykke på knappen og få på dette i løpet av 2025, sier Venstre-politikeren. 

Lang vei til ny folke­finansieringslov

• HØSTEN 2020

  EUs vedtak

  EU vedtok å innføre en egen forordning for folkefinansiering allerede høsten 2020. Den regulerer aksjebasert folkefinansiering og lånebasert folkefinansiering rettet mot bedrifter. Siden det er en EU-forordning er Norge etter EØS-avtalen er forpliktet til å innlemme den i norsk rett. 

• 25. NOVEMBER 2020

  Verdipapirlovutvalget

  Verdipapirlovutvalget får i oppdrag å utrede og utarbeide regler om finansiell folkefinansiering med tanke på å gjennomføre forventede EØS-regler som svarer til folkefinansieringsforordningen.

• 14. DESEMBER 2021

  Utvalgets utredning

  Verdipapirlovutvalget leverte sin utredning. Den er publisert som NOU 2021: 10 «Ny lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet - Gjennomføring av forordningen om europeiske tilbydere av folkefinansieringstjenester til næringsvirksomhet (folkefinansieringsforordningen)». Anbefalingen var å innføre forordningen.

• 17. APRIL 2022

  Høringsfrist

  Høringsfristen på Finansdepartementets lovforslag.

• SOMMER 2022

  Utsettelse

  EU-kommisjonen besluttet å skyve på det endelige startpunktet for EU-forordningen i EU- og EØS-området fra 10. november -22 til samme dato i 2023. 

• 10. NOVEMBER 2023

  Kameo gikk foran

  Da forordningen trådte i kraft i fjor høst, valgte Kameo å innføre de nye og betydelig strengere reglene for forbrukerbeskyttelse i forordningen også for norske kunder, selv om det fortsatt ikke var tatt noen beslutninger av norske myndigheter.

• 25. JANUAR 2024

  Regjeringens vedtak

  Regjeringen vedtar å innlemme EU-forordningen i EØS-avtalen.