Gjeldsregistrene avviser lovforslag: – Må ikke gå etter samtykke som er en legitim tjeneste  

Barne- og familiedepartementets forslag til lov- og forskriftsendringer i forbindelse med at gjeldsregistrene skal utvides med boliglån og billån har skapt irritasjon hos låneformidlere og fintech-selskaper.

Årsaken er først og fremst en endring i gjeldsinformasjonsforskriften §6 Bruk av gjeldsopplysninger utlevert fra gjeldsinformasjonsforetak. Der ønsker man å legge til følgende setning: «Gjeldsopplysninger kan ikke gjøres direkte tilgjengelig for låneformidlere eller andre på grunnlag av samtykke eller fullmakt fra den opplysningen gjelder.»

Det betyr at man i praksis vil forby såkalt samtykkebasert innsyn, det vil si et av de sentrale punktene i GDPR-lovgivningen, alt folk eier sine egne data og har rett til å selv bestemme hvordan de skal brukes og hvem de skal deles med.

«Jeg vil understreke at jeg ser det som særlig uheldig dersom gjeldsregistrene, som er etablert for å motvirke gjeldsproblemer, blir brukt til å markedsføre forbrukskreditt. Slik bruk av gjeldsopplysninger er ikke bare utenfor lovens formål, men direkte formålsstridig,» skriver barne- og familieminister Lene Vågslid i et svar på et skriftlig spørsmål på Stortinget fra Fremskrittspartiets Silje Hjemdal.

Nye kritikere av departementets forslag

Nå slutter seg en ny gruppe til kritikken mot forskriftsendringen. Gjeldsinformasjonsforetakene mener Barne- og familiedepartementet er på ville veier når man vil forhindre samtykkebasert innsyn.

De to største selskapene Gjeldsregistert AS, som er et datterselskap til Tietoevry, og Norsk Gjeldsinformasjon AS, som eies av de norske bankene, stiller seg ikke bak forslaget fra departementet som har gitt dem konsesjon til å drive virksomhet.

– Jeg antar at departementet er ute etter å skjerpe forbudet i gjeldinformasjonsloven mot bruk av gjeldsopplysninger til salg og markedsføring. Men da må man slå ned på misbruket, man må ikke gå etter samtykke som er en legitim tjeneste, sier Svein Ove Karstensen, daglig leder i Norsk Gjeldsinformasjon til BankShift.

Et paradoks

Karstensen mener det blir et paradoks å begynne å stille spørsmål ved samtykkeordningen når det siden et par år tilbake finnes en låneformidlingslov, som regulerer nettopp de låneformidlere departementet ikke stoler på.

- Hvis noen aktører misbruker gjeldsopplysningene, slik at forbrukere får større gjeldsproblemer, så er Finanstilsynet det naturlige tilsynsorganet for å slå med på sånt. Låneformidlere har en rolle ved at de er med på å skape en tøffere konkurranse mellom bankene , sier Karstensen.

Ulik syn på registerbrukere

Egil Årrestad, daglig leder i Gjeldsregisteret AS er enig med konkurrenten.

– Vi er jo positive til samtykkebasert innsyn og er uenig i forslaget om å avvikle tjenesten, sier han til BankShift og fortsetter:

– Det er flere grunner til det. Å være i samsvar med GDPR er én ting, men et forbud som dette vil ikke bare påvirke låneformidlere. Gjeldsrådgivere og selskapet Inkassoregisteret AS, som hjelper gjeldsofre, er eksempler på andre aktører som også bruker tjenesten vår basert på samtykkebasert innsyn. De vil også miste muligheten til å sikkert motta digitalt delte gjeldsopplysninger fra privatpersoner hvis tjenesten avvikles.

Det er ikke helt det bildet Barne- og familiedepartementet gir i høringsnotatet. I departementet egen vurdering skriver man: «Den registrerte står naturligvis også fritt til å dele opplysninger med hvem som helst. Det er imidlertid bare aktører som har inngått samarbeidsavtale med gjeldsinformasjonsforetakene som kan hente ut opplysninger elektronisk. Dermed har for eksempel gjeldsrådgivere, verger, inkassoforetak, advokater mv. ikke denne muligheten.»

Årrestad påpeker også at det finnes andre samtykkebaserte tjenester som ikke er nevnt i høringsnotatet, men også bør vurderes om samtykkebasert innsyn skal forbys.

Samtykkebasert lånesøknad, som gjør det det mulig, primært for bankene, å innhente skattegrunnlag og inntektsdata fra Skatteetaten er et eksempel.

Tror ikke helt på streng tolkning

Telenors samarbeid med Norsk Gjeldsinformasjon om tilbudet Kredittvakt er et annet eksempel som bygger på samtykkebasert innsyn. Kredittvakt varsler kundene om det blir tatt opp usikrede lån eller kreditt i deres navn – eller hvis en eksisterende kredittramme blir utvidet.

– Telenor er jo ikke en låneformidler, men står det samarbeidet i fare for å bli stoppet hvis Barne- og familiedepartementet forslag blir innført uendret?

– Hvis du leser det helt svarthvitt, så ligger det i kortene. Men en så streng tolkning tror jeg ikke står seg. Det ville bli problematisk, sier Karstensen og legger til:

– Jeg tror egentlig ikke det er denne typen samtykker departementet er ute etter å ramme.

«Subsidiere kjernevirksomheten»

Det kan likevel se ut til at departementets tillit til gjeldsinformasjonsforetakenes nøytralitet er helt hundreprosentig. I vurderingen i høringsnotatet står det: «Departementet anser praksisen som problematisk i forhold til gjeldende regelverk i flere sammenhenger. … I andre ledd er det fastsatt at gjeldsinformasjonsforetak bare kan drive annen virksomhet som har direkte sammenheng med gjeldsinformasjonsvirksomheten, og som ikke er egnet til å svekke tilliten til foretakets integritet og uavhengighet. Det kan etter departementets syn stilles spørsmål ved om samarbeid med låneformidlere, herunder direkte utlevering av gjeldsopplysninger kan sies å ha direkte sammenheng med gjeldsinformasjonsvirksomheten.»

Departementet forsetter med å konkludere: «Særlig uheldig vil det for eksempel være dersom foretaket skulle drive en virksomhet i konkurranse med sine samarbeidspartnere og kunder, eller virksomhet som subsidierer eller selv blir subsidiert av kjernevirksomheten». Etter departementets syn vil utlevering (salg) av gjeldsopplysninger til låneagenter og andre kunne være å «subsidiere kjernevirksomheten».

– Er det slik at departementet egentlig ikke stoler på gjeldsinformasjonsforetakene heller?

– Jeg tror bekymringen til departementet kanskje er at de tenker at låneformidlerne spesifikt vil få veldig detaljerte opplysninger som det kan være fristende å bruke for å selge inn enda mer kreditt, sier Karstensen.

Ifølge Årrestad var det i tillegg til å etablere en sikker digital tjeneste for privatpersoners deling av egen gjeldsinformasjon også en annen medvirkende årsak til etableringen av samtykkebasert innsyn;

– I begynnelsen var det noen aktører som tok seg til rette og «piggybacket» på vår standard innsynstjeneste. Dette bidro til at låneformidlerne og andre kunne få tak i data på en uautorisert måte. Sammen med en GDPR-vurdering førte dette til at samtykkebasert innsyn ble godkjent av Finanstilsynet. «Piggybackingen» opphørte når aktørene ble tilbudt samtykkebasert innsyn i regulerte former, sier han og fortsetter:

– Det er også sånn at vi har avtaler med disse tredjepartene som klart sier hva rammene for å ta i bruk en sånn tjeneste er.

Nordmenns gjeld ikke et problem

Denne uken kom ferske tall som viste at nordmenns totale forbruksgjeld hadde økt til 174,2 milliarder kroner i mai, ifølge Gjeldsregisteret. Det var en vekst på 1,3 milliarder kroner den siste måneden. Rentebærende gjeld (forbrukslån og kredittkort) utgjorde 138,0 milliarder kroner, mens ikke rentebærende gjeld (kredittkort og kjøp nå, betal senere-tjenester) var på 36,2 milliarder. Sammenlignet med mai 2024 har forbruksgjelden økt med 9,3 milliarder kroner.

At nordmenn tar opp mer forbruksgjeld, er derimot ikke noe som Gjelgsregisteret oppfatter har påvirket departementets syn på samtykkebasert innsyn, ifølge Årrestad.

– Det som vokser mest, er den ikke rentebærende kortsiktige gjelden. Det er ikke noe som vil endres på grunn av den foreslåtte avviklingen av samtykkebasert innsyn. Når det gjelder den rentebærende gjelden har den vært veldig stabil det siste året. Både banker og inkasso er ganske tydelige på at det er mindre problemer med slik gjeld nå enn det var før, sier Gjeldsregisteret-sjefen.

Har ikke opplevd noen anmeldelser

Så den aktuelle gjeldssituasjonen er ikke et problem. Finnes det noen historiske årsaker, som kan forklare departementets frykt for mer aggressiv markedsføring av forbrukerkreditt som følge av utvidelsen av gjeldsregistrene?

– I løpet av de seks årene vi snart har holdt på, så har det ikke, så langt vi kjenner til, vært en eneste anmeldelse av feilaktig markedsføring med bruk av gjeldsinformasjon. Så den lovbestemmelsen som ligger der allerede, har ikke blitt testet heller, sier Årrestad.

Karstensen i Norsk Gjeldsinformasjon kan heller huske at det vært noen problemer.

– Ikke sett fra vårt ståsted. Vi har vært opptatt at all bruk av samtykke skal være i henhold til de myndighetskrav som stilles. Det skal være enkelt å forstå, enkelt å trekke, og så videre.