Nordea positive til lobbyregister: – Vil kunne gjøre det mindre farlig for politikerne å snakke med oss

Nylig ble det klart at Senterpartiet snur i diskusjonen rundt et lobbyregister i Norge. Det betyr at kampen om å få på plass et register, som har pågått i omtrent 30 år, nå har fått en annen tone.

For Arbeiderpartiet, Høyre, Frp og Senterpartiet har tidligere stemt ned forslag om å utrede et lobbyregister. Etter at Sp ombestemte seg, har også Arbeiderpartiet snudd.

Nordea støtter forslaget

Venstre har lagt frem et forslag som nå er på bordet om å utrede et lobbyregister. Fra før av har allerede SV, Rødt, MDG og Krf sagt at de vil støtte forslaget. Med Arbeiderpartiets vending, ligger det nå an til at forslaget kan vedtas. Det er myndighetskontakt Erlend Engh Brekke i Nordea Norge fornøyd med.

– Et lobbyregister kan bidra til å styrke både tilliten til, og kvaliteten på, politiske beslutninger, sier Engh Brekke til BankShift, og legger til:

– Enkelte partier har vært skeptiske fordi lobbyregistere er noe nytt og kan oppfattes som byråkratisk, men jeg tror ikke det er en stor bekymring. Mange land har tatt det i bruk og det finnes gode tekniske løsninger for loggføring.

Bygger tillit

Han mener at det for selskapene også er viktig at diskusjon og samtaler med Stortinget ikke oppfattes som noe mistenkelig, at et register kan bidra til å bygge tillit til det politiske systemet. For Engh Brekke sin del har han helt fra starten av i sin karriere sett hvordan slike registere blir brukt, uten større arbeidsmengder.

– Nordea deltar aktivt i politikkutviklingen på EU-nivå og har løpende dialog med EUinstitusjonene. Selv har jeg jobbet fulltid som lobbyist i Brussel i mange år. Der er lobbyvirksomhet fullstendig regulert og det er stor grad av transparens i systemet. Man må registrere seg, og det er egentlig et krav for å kunne være aktiv som lobbyist, sier han.

Engh Brekke forteller videre at når en person har registrert seg, så har personen da fri tilgang til parlamentet. Man kan gå rundt, nesten, som man vil, og sitte i komitémøter. Kommer man med innspill, blir dette loggført og offentliggjort. Engh Brekke mener dette skaper legitimitet og at flere deltar i politikkutviklingen.

– Det skaper også en forventing om at politikerne må hente innspill bredt. Det mener jeg er en god ting, og over tid vil føre til bedre politikk, sier han.

Og dette mener Engh Brekke at Norge kunne hatt godt av. Nordeas myndighetskontakt mener at mange, både tilhengere og kritikere, fremstiller lobbyvirksomhet som noe litt mer mystisk enn det er grunn til. Uten å nevne navn peker han da på PR-byråer som han mener i enkelte settinger kanskje synes det er greit med denne mystikken. Noe han ikke er enig i.

Mener det kan åpne for samtaler med bankene

Han tror derfor at et lobbyregister også vil gjøre ting enklere og bedre for norske banker.

– Et lobbyregister vil kunne gjøre det mindre farlig for politikerne å snakke med oss, fordi kontakten legitimeres og bringes inn i ryddige former. Noen politikere kan være tilbakeholdne med å møte enkelte selskaper av omdømmemessige grunner. Hvis dialog mellom sivilsamfunn og politikk blir en enda tydeligere norm som velgere og media forstår er ønskelig, kan det bety at vi i større grad inviteres inn for å gi innspill. I Finland, som innførte lobbyregister i fjor, opplever vi ikke at det har gjort dialog vanskeligere.

Engh Brekke viser til at utenlandske investorer og næringslivsledere han møter oppfatter Norge som et land med relativt høy politisk risiko, noe som historisk sett er nytt. Plutselige og mangefulle utredede endringer i skatter og regulatoriske rammevilkår kan ha bidratt til å undergrave inntrykket av Norge som et forutsigbart og trygt sted å investere,.

– Et lobbyregister vil kanskje ikke endre dette direkte på kort sikt, men på lang sikt kan det bidra til bedre forståelse for at god dialog mellom næringsliv og politikk er ønskelig og bra, og gi partiene bedre forslåelse for næringslivets behov, sier Engh Brekke.

– Men vil det påvirke den daglige jobben dere myndighetskontakter i de norske bankene gjør?

– Jeg tror egentlig ikke det. Det vil bidra til å avmystifisere og skape tillit til at politikerne tar best mulig avgjørelser ved å hente inn brede innspill. Media vil også kunne følge med på om et parti bare møter én type aktører.

– Hva med de som er bekymret for at det kan bli mye byråkrati?

– Man bør snakke med store organisasjoner om hvordan det kan løses i praksis, og lage en enkel digital løsning. Arbeidet med å registrere besøk kan for eksempel legge til sivilsamfunnet, mens politikerne bare bekrefter hvem som var der og hva som ble diskutert på overordnet nivå. Det bør utformes slik at det ikke skaper unødvendig byråkrati for politikerne.

– Noen vil kanskje også spørre om det hever terskelen for mindre interessegrupper, men dette koster ikke nødvendigvis mye. Det er bare et ekstra skjema i en app eller på en nettside. Ser man på antall organisasjoner registrert i Europaparlamentets transparensregister, er det vanskelig å si at det hever terskelen for å delta, sier Engh Brekke.

«Alle bør høres»

Til slutt mener Engh Brekke at et lobbyregister, som da kan bidra til bredere innhenting av informasjon for politikerne, også da kan bety bredere meninger fra for eksempel bankbransjen når det kommer til regulatoriske endringer.

– Alle banker som opererer i samme marked må kunne uttale seg om hvordan markedet reguleres. Alle banker i det norske markedet bør kunne uttale seg om rammevilkårene. Når man regulerer et marked med hard konkurranse og små marginer, vil endringer for én gruppe påvirke hele markedet. Da er det naturlig at beslutningstakeren ønsker å høre fra alle, avslutter Nordeas myndighetskontakt i Norge.