Gjorde store endringer i plan som skulle styrke små regioner før landsmøtet: – Mange som ikke kjente seg igjen

Et forslag som skulle gi små bedrifter og mindre regioner mer makt, ble endret før det nådde Finansforbundets landsmøte. Det viser dokumenter BankShift har fått innsyn i.

– Historisk sett var tiden inne for å gjøre noe med delegatberegningen. Det ble sendt ut både en spørreundersøkelse og et høringsbrev, men så ble det presentert noe annet for landsmøtet. Det skapte reaksjoner i regionene, sier Vibeke Hanvold Ottinsen, leder for region Innlandet i Finansforbundet, til BankShift. Til daglig jobber hun for Sparebank 1 Østlandet.

Vibeke Hanvold Ottinsen Vibeke Hanvold Ottinsen

Arbeider i Sparebank 1 Østlandet og er leder for region Innlandet i Finansforbundet

Skulle styrke de små

Forbundets interne dokumenter viser at styrets forslag til ny delegatmodell ble endret betydelig mellom høringsrunden og det som til slutt ble lagt frem på landsmøtet i 2025.

Forslaget skulle gi småbedrifter og små regioner mer innflytelse, men ble i forkant av landsmøtet endret slik at de største aktørene i forbundet – særlig DNB og regionen Oslo/Akershus – beholdt sine sterke posisjoner.

Gjennomgangen av et forslag til vedtak (Forslag nr. 23) fra 2022, et høringsbrev sendt på e-post den 13. februar i forkant av landsmøtet i 2025, og det ferdige endringsforslaget som ble lagt frem til på landsmøtet, viser at landsmøtet fikk presentert et forslag som avviker markant fra det organisasjonen ble invitert til å gi innspill på.

Formål: bredere representasjon

Opprinnelig ble det ved landsmøtet i 2022 lagt frem et forslag (Forslag nr. 23) om en ny form for delegatberegning for å styrke de mindre bedriftene og regionene. Under møtet i '22 ble det deretter vedtatt at forbundsstyret skulle foreta en høring og legge frem endringsforslag under landsmøtet i 2025. 

I Forslag nr. 23 ble det foreslått at den eksisterende modellen for delegatberegning ble erstattet med en ny ordning. Formålet var å endre en modell som over tid hadde gitt store utslag til fordel for enkelte aktører, og å sikre en bredere og mer forutsigbar representasjon på landsmøtet.

I forslaget sto det at Forbundsstyret «vurderer at de foreslåtte endringene i vedtektene bidrar til å gjøre delegatberegningen mer forutsigbar og transparent» og vil gi «en større bredde i organisasjonen få direkte deltakelse».

Likevel så flere av de foreslåtte endringene aldri dagens lys på landsmøtet i 2025. 

Fra ti til fem delegater

Et høringsbrev som tok for seg denne såkalte delegatsaken ble sendt ut i februar 2025. Landsmøtet ble avholdt i november.

Her ble det presentert to alternative modeller for hvordan delegater skal beregnes for bedrifter, og hvordan delegater skal beregnes for regioner.

I begge forslagene for bedrifter, ble småbedriftenes fellesrepresentasjon foreslått til ti delegater, fordelt etter medlemstall.

Men da endringsforslaget ble lagt frem på landsmøtet i 2025, var det redusert til fem. Antall fellesdelegater for bedrifter under 100 medlemmer ble altså halvert.

Dermed ble forslaget om å videreføre representasjonen for småbedrifter, som var sendt på høring i organisasjonen, ikke fremmet på landsmøtet.

To alternativer

Det ble også lagt frem to forslag for hvordan delegatberegningen skal være for regioner, og det ble presentert to ulike modeller for regional representasjon. 

Forbundsstyret mente at alternativet der regionene stiller som én samlet delegasjon – omtalt som alternativ 2 – var det beste. Formålet med modellen var å «styrke regionenes samlede rolle», og en slik modell kunne bidra til å «redusere betydningen av forskjeller i regionenes størrelse». 

I forslaget som til slutt ble lagt frem for landsmøtet, var imidlertid kun den andre modellen – alternativ 1 – videreført. Denne modellen innebar faste og størrelsesbaserte delegater, og for regionen Oslo/Akershus betød det at denne regionen fortsatte å være den klart største regiondelegasjonen i Finansforbundet.

Ikke en del av høringsgrunnlaget

Et annet sentralt punkt som ble endret mellom høringsfasen og landsmøteforslaget, var landsmøtets størrelse.

I både Forslag nr. 23 og i høringsbrevet ble det lagt det til grunn at en ny delegatmodell ville innebære at landsmøtet ikke lenger skulle ha en fast størrelse, men vil variere fra gang til gang. Dette var for å forenkle delegatberegningen, slik at det ville bli mer forutsigbart for bedrift og region å selv forutse antall delegater.

I forslaget som ble lagt frem på landsmøtet i 2025, ble det imidlertid fastsatt at landsmøtet skulle bestå av 167 delegater, fordelt mellom regioner, bedrifter og forbundsstyret – til tross for at en fast størrelse ikke var en del av høringsgrunnlaget.

– Veldig avvikende fra utgangspunktet

Ifølge Hanvold Ottinsen i region Innlandet stilte regionene spørsmål ved hvorfor man valgte et tredje alternativ uten bedre forklaring.

– Vi opplevde i utgangspunktet å være involvert i prosessen helt frem til Landsmøteforslaget forelå. Da dette var veldig avvikende fra utgangspunktet, ønsket vi ikke å støtte dette, men ønsket heller at arbeidet med delegatfordeling skulle tas opp igjen. Når det er sagt, opplevde regionene at det var bra at det til slutt ble som det ble og vi er fornøyd med vedtaket i saken. Nå skal vi jobbe videre med forslaget som ligger på bordet. Regionene har også samarbeidet bedre sammen det siste året, noe som er positivt, forteller hun. 

– Er det vanlig at et forslag endres så radikalt?

– Jeg har ikke vært med på det, sier Ottinsen. 

Hun forteller at regionene nå planlegger å sende innspill til arbeidsgruppen som skal fatte en avgjørelse i saken.

– Vi håper disse blir tatt til følge og jeg har allerede sagt fra at jeg ønsker å delta.

Ottinsen sier hun synes det er trist at det går rykter om dårlig stemning i Finansforbundet.

– Det var mye rundt leder og nestleder på landsmøtet. Innlandet inviterte dem hit før jul og da fikk de mye skryt fra deltagerne på regionens julemøte. Vi tror samarbeidet mellom dem fungerer, sier hun og legger til:

– Selv om flere ønsket seg et skifte, håper jeg vi nå kan bli enige om at nå ble det sånn og da skal vi jobbe for å få det bra sammen.

– Ikke uvanlig

BankShift har kontaktet Finansforbundet med spørsmål om hvorfor forslaget ble endret, og bedt om et intervju om saken.

Forbundsleder Vigdis Mathisen svarer imidlertid på e-post. Hun skriver at forslaget om delegatberegning har vært gjenstand for flere runder med utredning, høring og justering, nettopp for å sikre best mulig beslutningsgrunnlag. 

Vigdis Mathisen Vigdis Mathisen

Leder av Finansforbundet

– At forslag utvikler seg gjennom slike prosesser, er ikke uvanlig, men et uttrykk for at innspill tas på alvor før endelig behandling, påpeker hun.

Hun skriver videre at landsmøtet vedtok at forbundet skal se på en mulig ny modell for delegatberegning. 

– Denne prosessen vil involvere hele organisasjonen, og skal gjelde fra det ordinære landsmøtet i 2028. Eventuelle endringer som foreslås må derfor vedtas av et ekstraordinært landsmøte før høsten 2028.

Et form for kompromiss

Sjur Smestad er hovedtillitsvalgt for Finansforbundet i Sparebank 1 Østlandet og sitter i styret i region Oslo og Akershus.

– I det som ble lagt frem på landsmøtet, var det mange som ikke kjente seg igjen i det som var sendt ut på høring, sier Smestad. Han har en teori om hvorfor ting ble som de ble:

Sjur Smestad Sjur Smestad

Hovedtillitsvalgt for Finansforbundet i Sparebank 1 Østlandet,
sitter i styret i region Oslo og Akershus.

– Alternativene ble sendt frem og tilbake mellom styret og de som jobbet med saken, uten at det ble landet på en tydelig overvekt for det ene eller det andre. Det tredje alternativet som ble presentert, var en form for kompromiss, antar jeg.

Smestad sier han ikke personlig har engasjert seg stort i saken ettersom alternativene ikke gjorde store utslag for hans region på landsmøtet, ifølge ham selv.

– Det er uheldig at det ble presentert noe på landsmøtet som ikke var i samsvar med høringen, og det burde forbundet ta til seg. Nå skal det jobbes videre med saken, og jeg er sikker på at det vil bli en god løsning som er til det beste for alle.

Handler om hvordan man forbereder seg

– Det kom signaler blant delegatene om at landsmøtesaken som ble lagt frem ikke var i tråd med høringen, bekrefter Sally Lund-Andersen.

Hun er konsernhovedtillitsvalgt for Finansforbundet i Sparebank 1 Sør-Norge, en rolle hun har hatt i 20 år. Hun har også jobbet nær 43 år i Sparebank 1 SR-bank, nå Sør-Norge, og har både sittet i forbundsstyret og vært leder av valgkomiteen i Finansforbundet.

– Hvorfor kom det en ny modell? Vi fikk ingen svar. I høringen som ble sendt ut, skulle vi velge mellom alternativ A og B, og forventet da i hvert fall en begrunnelse for hvorfor forbundsstyret valgte å lage et helt nytt forslag til landsmøtet, sier hun.

Sally Lund-Andersen Sally Lund-Andersen

Konsernhovedtillitsvalgt for Finansforbundet i Sparebank 1 Sør-Norge

Lund-Andersen sier hun mener at dette ikke handlet om region mot bedrift, eller by mot land. 

– Så langt fra hverandre er vi ikke i de viktige politiske sakene. Det handler kanskje mer om hvordan organisasjonen forbereder et landsmøte og hvordan man legger bedre til rette for åpenhet og samhandling frem mot et landsmøte, særlig når det gjelder valg og ulike saker. Kanskje vi kan lære litt av de politiske partiene her, om hvordan de har åpne debatter i forkant av et landsmøte, mener hun.

Frykten for storbyen

Lund-Andersen mener at et signal som var tydelig på dette landsmøtet, var hvor viktig det er for organisasjonen å sørge for at det ikke blir for stor makt konsentrert i Oslo-området.

– Det kom til uttrykk med litt ulike signaler fra talerstolen. Derfor er den nye modellen for delegatberegning så viktig. Finansforbundet sentralt må bidra til at vi kommer frem til en løsning som gjør at alle delegatene opplever å ha en reell påvirkning på landsmøtet. Som organisasjon må vi ta dette på alvor og svare opp bekymringene som kom på landsmøtet, slik at denne indre uroen ikke får vokse, mener Lund Andersen.

– Handler denne uroen for Oslo-området om at lederen for regionen, Eli Solhaug, er fra DNB? At det egentlig handler om at mange synes DNB har for mye makt?

– Jeg tror ikke det handler om at lederen for O/A er fra DNB. Men det ble stilt spørsmålstegn ved at både leder av kontrollkomité, valgkomité og forbundslederen er fra DNB, sier Lund-Andersen.