INNLEGG
Hjemmekontor – fra kriseløsning til varig balanse
I dette innlegget skriver direktøren for arbeidsliv i Finans Norge at hjemmekontor ikke lenger er et pandemifenomen, men en fast del av arbeidshverdagen i finans. Ferske tall fra Finans Norge viser hvor grensen går: To dager er normalen, og mer enn tre dager tillates ikke.
Da pandemien traff oss i 2020, ble hjemmekontor en nødvendighet. Fem år senere er det blitt en integrert del av arbeidshverdagen i finansnæringen. Vår ferske kartlegging viser at ordningen har stabilisert seg, og at mange av virksomhetene har funnet en balanse mellom fleksibilitet og fellesskap.
To dager er normalen
Undersøkelsen bekrefter det mange har erfart: To dager med hjemmekontor per uke ser ut til å ha etablert seg som en fast del av arbeidshverdagen i finansnæringen. Dette har vært uendret siden 2022. Ingen virksomheter tillater mer enn tre dager.
Gjelder for de fleste roller – med noen unntak
Flertallet av virksomhetene har ikke endret ordningen de siste tre årene. Blant dem som har gjort justeringer, er det imidlertid flere som har strammet inn enn åpnet opp. De som har strammet inn, oppgir samarbeid, kultur og kreativitet som viktigste begrunnelser.
De som har åpnet opp for mer hjemmekontor, begrunner dette med hensynet til fleksibilitet og livsfasepolitikk. Samtidig oppgir over 60 prosent av bedriftene at de ansatte er fornøyde med dagens ordning. Dette kan tyde på at også de ansatte ser verdien av å være fysisk til stede sammen med kolleger for å ivareta samarbeid, kultur og kreativitet.
Tillitsbasert – og det fungerer
Et viktig funn er at hjemmekontorordningen i stor grad er tillitsbasert. 57 prosent av virksomhetene har ingen konkrete tiltak for oppfølging. Nærmeste leder har hovedansvaret for at ordningen praktiseres i tråd med rammene som er lagt. Bruk av kalender for å synliggjøre hvor man jobber, er et tiltak flere virksomheter benytter.
Hva med rekruttering og kontorareal?
Her er svaret klart: Hjemmekontor har lite påvirkning. Åtte av ti virksomheter oppgir at ordningen ikke har endret rekrutteringssituasjonen, og ni av ti har ikke justert kontorarealet. Det betyr at hjemmekontor først og fremst er et spørsmål om arbeidsform, ikke om struktur.
Veien videre
De fleste virksomheter planlegger ingen endringer det neste året, men en tredjedel er usikre. Dette samsvarer godt med inntrykket vi sitter med gjennom vår dialog med medlemmene. Bedriftene ønsker at kontoret skal være hovedarbeidsplassen, noe som er viktig for kulturbygging og samhandling.
Samtidig er det et tydelig ønske om å tilrettelegge for fleksibilitet. Arbeidslivet er i endring, og vi må være åpne for justeringer. Én ting synes likevel klart: Hjemmekontor er kommet for å bli – som en del av en fleksibel og tillitsbasert arbeidshverdag. Vi tror dagens ordninger vil stå seg godt, men det er naturlig at bedriftene evaluerer og justerer etter behov.
