Høyre og FrP stiller spørsmål om gjeldsregisterforslag

Barne- og familiedepartementet har nå sendt ut et forslag  om utvidelse av det offisielle gjeldsregisteret med sikret gjeld i form av boliglån og billån på høring (ekstern lenke) med svarfrist 3. juli.

I høringsbrevet går det frem at regjeringen vurderer å stenge tredjepartsaktører ute fra registeret, ved å forby såkalt samtykkebasert innsyn, som innebærer at brukere av ulike tjenester kan tillate at selskaper får tilgang til den aktuelle informasjonen.

Det har vekket sterke reaksjoner blant selskapene som er rammet. Alf Gunnar Andersen daglig leder i fintech-selskapet Horde sier er en av dem som reagerer:  

– Forslaget vil frata folk råderetten over egne data og hvem de skal kunne dele den – med en forskriftsendring. Det er imot regjeringens egen digitaliseringsstrategi og er faktisk et potensielt brudd på GDPR-regelverket og nettopp retten til kontroll over egne data, sier Andersen til BankShift.  

Kritikken fra politikerne går på den samme linjen.

«Kan statsråden forklare hvorfor Barne- og familiedepartementet har en annen juridisk vurdering enn Finanstilsynet når det gjelder samtykkebasert innsyn i gjeldsregisteret, og mener departementet at det har hjemmel til å forby slik innsyn gjennom forskrift, selv om dette vil innskrenke forbrukerens råderett over egne data og i praksis fungere som et næringsforbud mot en konsesjonert bransje?» , er spørsmålet FrPs Silje Hjemdal retter til barne- og familieminister Lene Vågslid.

Høyres Ove Trellevik har valgt et annet mål og spør finansminister Jens Stoltenberg: 

«Synes finansministeren det er rimelig og fornuftig at regjeringen fratar forbrukerne muligheten til å dele sine egne gjeldsdata med tjenester som kan bidra til lavere lånekostnader, særlig når regjeringens egen finansmarkedsmelding viser at konkurransen i norsk banksektor er for lav og bankenes lønnsomhet er blant Europas høyeste?»